Illustrasjonsbilde: Gerd Altmann/Pixabay
annonse
annonse

Spørsmålet må være legitimt av flere årsaker, selv om det åpenbart vil bli avfeid som en konspirasjonsteori av den etablerte politisk korrekte gruppering.

For kan vi egentlig stole på at offisielle myndigheter på flere nivåer kun vil innbyggerne det aller beste? Er det slik at egen vinning eller andre former for agendaer ikke er et problem blant makthaverne i Norge slik det er i andre land?

Det er vel all grunn til å anta at Norge ikke er så bra som vi har blitt lært opp til å tro. «Det er typisk norsk å være god», sa Gro. Men er det egentlig det? Er det ikke heller slik at det er typisk norsk å være naiv, passiv og godtroende? Det baner jo riktignok vei for de som er kyniske og kalkulerte nok til å gjennomføre sin egen agenda, og det var kanskje det Gro hadde i tankene?

annonse
Det er typisk norsk å være god, sa Gro. Foto: REUTERS/Chip East

Embetsverket i Norge skal i utgangspunktet bestå av politisk nøytrale og faste ansatte personer som har et meget sterkt oppsigelsesvern. De som jobber i disse offentlige organisasjonene, er ansatte som er direkte underlagt regjeringen.

Man må inneha egenskaper som naivitet og sågar dumskap om man fullt og fast tror at alle disse personene ikke har en egen politisk overbevisning og/eller en agenda.

Men i egenskap av sine stillinger som embetsfolk, så skal altså jobben de gjør være uavhengig av hvilken politisk retning den til enhver tid sittende regjering har. En del av jobben består av å gi statsråder faglige argumenter, for- og motargumenter i situasjoner hvor en statsråd har egne standpunkter.

annonse

På mange måter kan man derfor si at det er embetsverket, og ikke politikerne og statsrådene som egentlig styrer landet. Driften av AS Norge gjøres på en bestemt måte uavhengig av om statsråden som er leder for departementet kommer fra SV eller Frp.

Læringskurven for enkelte statsråder kan derfor være veldig bratt, og løfter som man kom med under valgkampen blir dermed umulig å innfri. Om finansministeren heter Kristin Halvorsen eller Siv Jensen blir ubetydelig. De får de samme rådene og blir veiledet inn i den banen som fører den samme veien.

Embetsverket i Norge er meget profesjonelt. Men kan vi stole på dem? Kunnskapsdepartementet ble for eksempel i slutten av 2014 beskyldt for å ha en egen agenda under utformingen av den nye barnehageloven.

Til syvende og sist koker det norske demokratiet ned til et fåtall av befolkningen som har kunnskap og makt, og resten av oss som ikke engang forstår hva som foregår. De færreste av oss har den forståelsen av økonomi, samfunnsvitenskap og samfunnsforhold som trengs for foreta gode og velbegrunnede vurderinger av viktige politiske spørsmål.

Statsminister Erna Solberg møter velgere i Oslos gaterfør valget i 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB

Ja, det er faktisk slik at de fleste av oss ikke engang vet hva som står i partiprogrammene til de politiske partiene på Stortinget. Vi stemmer fordi vi føler at vi bør og slutter helhjertet opp om linjen til våre utkårede parti, uavhengig av om den er fornuftig eller ikke.

Det blir på en måte som å sitte i en jury hvor du ikke har den minste peiling på hva saken dreier seg om, og du skal være med på å bestemme hvorvidt tiltalte skal ha dødsstraff eller ikke. Man begår dermed en urett.

Et alternativ til demokratiet kunne være et epistokrati med begrensing av stemmeretten til velgere med et minimum av politisk, økonomisk og samfunnsvitenskapelig kunnskap, eller å gi brede ekspertpanel myndighet til å nedlegge veto mot politikk de vurderer som skadelig eller kontraproduktiv.

Så kan man stille seg spørsmålet. Er Norge allerede et epistokrati? Er den stemmen du avgir totalt ubetydelig, fordi embetsverket fungerer på en slik måte at politiske retningslinjer reelt sett ikke har noen betydning?

annonse

Er Norge egentlig en vasallstat for en globalistisk elite i EU?

Illustrasjonsbilde: REUTERS/Dado Ruvic

Konspirasjonsteori eller ikke, faktum er at folkets vilje ikke er interessant for myndighetene. To ganger sa det norske folk nei til EU. Var det kun veiledende råd man ville ha fra folket, slik at man ikke bant seg opp til det dårer mener? Flere slike avstemminger blir det ikke, fordi myndighetene lærte at folket ikke forstår sitt eget beste. Acer, vindmøller, klimapolitikk og innvandring er eksempler på saker hvor myndighetenes linje etter all sannsynlighet ville ha blitt nedstemt om folket fikk bestemme.

Når noen offentlig tør å trosse myndighetene, slik Charter-Svein gjorde, så setter man seg selv i realiteten i boksen for idiot. Det offentlige får alltid hjelp av de naive blant oss, som vi nå vet er de aller fleste.

Charter-Svein mot myndighetene blir derfor å sammenligne med når det er riktig å avslutte et samleie med en gorilla. Svaret på det er, når gorillaen vil.

Det er typisk norsk å være (selv)god

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon