annonse
annonse

Under den kalde krigen var det kanskje et verk som tydeliggjorde det ideologiske skillet verden stod overfor mer enn noe annet – nemlig Karl Poppers Det åpne samfunn og dets fiender. Dengang var det sovjetimperiets totalitarisme som truet friheten. Men skillet mellom totalitarisme og frihet skulle ikke opphøre med imperiets fall.

I det åpne samfunn har menneskene frihet til å forme sine liv og er dermed ansvarlige for sine handlinger. Ettersom tankene og handlingene er frie, må disse kunne begrunnes og rettferdiggjøres. Friheten medfører grunnleggende rettigheter. Disse beskytter mot inngrep som hindrer oss i å forme våre liv og skal ikke være avhengig av statens forgodtbefinnende. Denne skal snarere beskytte disse rettighetene.

Det åpne samfunnets fiender gir imidlertid inntrykk av å vite hva som er til vårt beste. De skal angivelig besitte moralsk og objektiv viten som gir rett til å styre våre liv. En slik viten står altså over enkeltmenneskets frihet og setter seg over våre grunnleggende rettigheter. Når vi gir avkall på disse, står veien åpen til å realisere det gode samfunnet. Begrensningene som vår frihet og våre grunnleggende rettigheter utgjorde, er borte.

annonse

En skulle tro at erfaringene fra det 20. århundre hadde lært oss en lekse, men så synes ikke å være tilfelle. Vi står igjen overfor et veiskille mellom det åpne samfunnet og totalitarisme. Denne gangen nører fiendene av det åpne samfunn opp under angsten for eksistensielle trusler de skal beskytte oss mot. En allianse av eksperter og politikere skal ha viten om hvordan våre liv må styres for å redde samfunnet. De legger frem modeller med skremmende fremskrivninger, og media fokuserer på de mest ekstreme scenariene.

Våre samhandlinger med andre mennesker blir sett på som potensielt skadelige. Utslipp fra oss kan spre smitte eller skade klimaet. Vi må bevise vår uskyld. Derfor ser vi folk som spaserer i solskinn med masker selv om koronaviruset ikke tåler sollys. Muligens forsøker også noen å vise sin klimavennlighet med batteridrevne kjøretøy. Etterhvert blir det mulig å renvaske seg med pass og sertifikater utstedt av et ekspertvelde som gir oss tillatelse til å delta i samfunnslivet. Vår frihet og våre grunnleggende rettigheter betinges av ekspertenes påståtte viten. Slik blir samfunnet totalitært.

Foto: Granger/REX

Under den kalde krigen tok asiasyken rundt 2 millioner menneskeliv i 1957-1958 i en verden med under halvparten så mange mennesker som nå. Da den beslektede hongkong-influensaen dukket opp ti år senere ble renholdsvesenet i Tyskland satt inn for å ta hånd om mange av de 60 000 døde. Det var allikevel aldri snakk om å kaste grunnleggende rettigheter over bord. Befolkningen tok sine forholdsregler og medisinske tiltak basert på tradisjonell epidemiologi ble satt i verk. Slik kunnskap ble plutselig satt til side i Norge 12. mars 2020.

annonse

Av Koronakommisjonens rapport fremgår det at statsministerens kontor vurderte inngripende tiltak som gikk langt utover foreliggende pandemiplaner. Ambassaden i Roma ble bedt om å rapportere om erfaringer med inngripende tiltak. Rapport derfra ble mottatt kvelden før nedstengningen av Norge. Tidlig neste morgen sendte statsministerens stabssjef Lars Øy en e-post til Bent Høie og Erna Solberg der han tok til orde for å «trykke på den store knappen».

Frem mot midnatt kvelden i forveien hadde en gruppe i Helsedirektoratet etter en times dugnad laget en «stuntliste» med små og store tiltak. De skriver: «Vi har ikke rukket å beskrive begrunnelser for så mange av tiltakene. Det er det beste vi klarer på 60 minutter.

På vei inn til et møte på morgenen dagen etter overrasket statsministeren Helsedirektoratets direktør Bjørn Guldvog med å spørre om det var denne dagen de skulle «trykke på den røde knappen». Da statsministeren og helseministeren forlot dette møtet sa de til fremmøtte journalister at Beredskapsrådet (BUB) nå «diskuterer tiltak som kommer til å bli de mest inngripende Norges befolkning har opplevd i fredstid». På en pressekonferanse noen timer senere ble nedstengningen av Norge annonsert. Grunnloven (§ 28) krever imidlertid at saker av viktighet behandles i statsråd. Dette ville ha medført at tiltakene måtte begrunnes før vedtak, og at folkevalgte kunne kontrollere forvaltningen.

Helsedirektør Bjørn Guldvog. Foto: Terje Pedersen / NTB

Koronakommisjonen viser at våre politikere er vare for det som skjer i opinionen. En undersøkelse viste at i dagene før nedstegningen sank tilliten til helsemyndighetene. Kommisjonen er mindre interessert i hvordan denne opinionen dannes. Vi får vite at selv et moderne helsevesen som i Italia ikke kunne håndtere situasjonen, men ikke at dette skjer nesten hvert år i Nord-Italia. Cyberhæren til Folkerepublikken Kina overøser sosiale medier med skremsler samtidig som den fremhever Folkerepublikkens fang-kong-strategi som vellykket. Samme dag som Norge stenger ned, lander en kinesisk delegasjon i Italia som ivrer for enda strengere tiltak. Få dager senere offentliggjør Imperial College, som samarbeider nært med Folkerepublikken, sine alarmerende modeller. Epidemiologer og immunologer med andre modeller og oppfatninger utestenges fra sosiale medier og YouTube og utsettes for svertekampanjer i media. Det ender med at regjeringen etter noen dager velger en slå-ned-strategi som er en variant av den kinesiske fang-kong-strategien.

Frp vil ha mer forskning på «naturlige klimaprosesser»

 

 

 

annonse

 

 

 

 

 

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon