F.v. JonasGahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV). Foto: Marit Hommedal / NTB
annonse
annonse

De rødgrønne leder på meningsmålingene over dagens borgerlige regjering. Hvis dette holder seg, vil det bli en lapskaus uten like etter valget.

For Sp-leder, Trygve Slagsvold Vedum har sagt at han vil forlate eventuelle regjeringssamtaler hvis SV blir invitert med. Tidligere Sp-leder Liv Signe Navarsete, mener slike diskusjoner bør tas etter valget og ikke før. Kjersti Toppe og Anne Beathe Tvinnereim tror heller ikke noe på det Vedum sier.

Egentlig herlig forfriskende at en mulig strategi fra Sp-lederen sin side blir avkledd i full offentlighet, og det av sine egne. For kan man tro på det Vedum sier? Etter all sannsynlighet ikke. Vedum må si dette siden grasrotdelen i Senterpartiet er mer på borgerlig side enn sosialistisk. SV blir helt uspiselig for de aller fleste i Senterpartiet.

annonse

Men slik som Frp gjorde ved å godta fiendene Venstre og Krf som regjeringspartnere, så vil nok Sp også godta å sitte sammen med SV, og, gud forby, kanskje sågar MDG. Etter et valg er det nemlig fritt frem for de ulike partiene til å bryte valgløfter, sluke kameler og sørge for å få best mulig posisjoner for seg og sine. Velgerne er glemt. De betyr ingenting lenger, nyttige idioter som de har vært.

Audun Lysbakken (SV), Trygve Slagsvold Vedum (SP) og Jonas Gahr Støre (AP). Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Vi ser det skje gang på gang, men kortidshukommelsen til norske velgere er – ja, du gjettet riktig – veldig kort. De som før gikk ut og ba alle om å støtte Frp, er nå de samme som ber alle om å støtte Demokratene. Frp var den store frelseren for høyresiden i norsk politikk og skulle endelig gjøre Norge konservativt igjen sammen med Høyre.

Vi vet jo alle hvordan det gikk.

annonse

Høyresiden i Norge er nå i harnisk etter det de ser på som svik fra sine partier. Nå er det Demokratene som på en eller annen mirakuløs måte skal få gjort det de håper på. Eller også andre og enda mindre partier som PDK.

Selvsagt er det bare tull.

Hvis det mirakel skulle ha skjedd at Demokratene fikk noen slags innflytelse i norsk politikk – hva er det da som får folk til å tro at de ville ha vært noe annerledes enn de andre? Mange i ledelsen er politikere som har kommet fra andre partier. Det finnes ingen partier som vil skille seg fra de andre om de kommer i regjering.

Tidligere stortingsrepresentant og politisk nestleder for Demokratene, Vidar Kleppe. Foto: Tor Erik Schrøder / SCANPIX .
Tidligere stortingsrepresentant og politisk nestleder for Demokratene, Vidar Kleppe. Foto: Tor Erik Schrøder / SCANPIX .

Grunnen til det er enkel. Med alle de avtalene som Norge har forpliktet seg til, så er enhver regjering i Norge – om den er aldri så blå, rød, grønn eller gul – i hendene på maktapparatet i EU. De vil alle måtte forholde seg til avtaler og det norske embetsverket, om de vil eller ikke.

Så alt vi gjør ved å stemme inn en ny regjering er å skifte ut ansiktene. Folk er lei av Erna. De vil ha noe nytt. Men de får bare nye sprellemenn som dingler villig i vei i trådene fra hovedsete i Brussel.

Men det er det samme hver gang. Man må bruke stemmeretten sin sies det. Det er viktig for demokratiet. Men er det egentlig det? Så lenge de man stemmer på velger å gå i regjering med hovedfienden og lager en felles politisk plattform som ingen stemte på før valget, så kan det knappest kalles et demokrati.

Når Navarsete så tydelig sier at regjeringsforhandlinger venter man med til etter valget, så kan det ikke sies tydeligere. Man ønsker å mele sin egen kake uten at folket skal ha en avgjørende stemme. Men folket velger jo hvilke partier som de føler er best for dem, sier du kanskje? Det stemmer nok, men hvordan kan folk egentlig vite hva som er best for dem, så lenge partiene ikke går til valg på hvem de ønsker å samarbeide med eller ikke?

Uansett så betyr det lite eller ingenting. De gjør som de vil etter valget uansett. Vinnerne i demokratiet Norge, er alltid de minste partiene som kommer i vippeposisjon. De vil alltid inneha en maktposisjon. Merkelig system kan man vel si.

annonse
Illustrasjonsbilde. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Hvis man ikke stemmer, så kan man heller ikke klage, heter det seg. Jeg vil påstå at det er motsatt. Hvis du stemmer på de samme partiene som gang på gang gjør deg og andre skuffet, så er det ikke du, men de som ikke har stemt på noen av dem, som faktisk er de som har rett til å klage.

Om tre måneder så er det duket for det samme sirkuset igjen.

Noen som vil vedde mot at Sp vil gå i regjering med SV om de vinner valget, og da gjerne med støtte fra ekstremistene i MDG?

Det er klart for rødgrønt kaos.

Audun Lysbakken håper fremdeles på rødgrønn samling, selv om det ser dystert ut

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon