Foto: Erik Johansen / NTB
annonse
annonse

Når det radikale og det urealistiske har blitt det korrekte, trenger vi en sterkere konservatisme.

Konservatisme er et begrep man ikke hører folk bruke om seg selv veldig ofte i dagens Norge. Det har visse assosiasjoner som mange ikke liker. Det bringer tankene hen til foreldede anskuelser i bibelbeltet i USA, eller i noen få fundamentalistiske kristne miljøer i Norge, eller til de sterkt reaksjonære, sterkt radikale kvinnehaterne i islam.

Jeg mener på min side at vi trenger konservatisme i dette landet, og kanskje enda mer nå enn noen gang tidligere.

annonse

Jeg er egentlig veldig liberalistisk, og har definert meg som klassisk liberal i en stund nå. Individet står sterkt i min verden. Folk bør få lov til å styre seg selv i størst mulig grad. Så lenge man ikke skader andre eller påfører andre mennesker store kostnader ved egen livsførsel, så bør man få gjøre som man vil. Krigen mot mildere narkotiske stoffer er derfor lite kledelig i et såkalt fritt samfunn, etter mitt syn. Særlig når man samtidig lar folk drikke seg fra sans og samling og spise seg halvt i hjel, ofte til enorme kostnader for vårt offentlige helsevesen.

Det er viktig at folk får utfolde seg, produsere og agere på markedet slik de ønsker, for da kommer folk til sin rett. Det er bra også for samfunnets kollektive velstand. Ingen land i verden har en helt ubegrenset markedsøkonomi, men alle rike, avanserte økonomier har markedsøkonomi som grunnleggende fundament for økonomisk utvikling.

Det liberale, konstitusjonelle demokratiet, der folkestyret er begrenset av konstitusjonelle forhold og der individet beskyttes av rettigheter og friheter, er den beste modellen for offentlig politisk styring vi foreløpig har funnet. Folk er med på å styre seg selv, men flertallet er ikke så mektig at det kan undertrykke individer. Dette er en liberal hjørnestein i vår samfunnsmodell, som har stått seg over tid.

annonse

Hvorfor?

Så hvorfor likevel insistere på konservatisme?

Fordi vi har rett og slett behov for mer enn det liberalisme kan gi oss. En ren liberalisme som ikke pareres med et konservativt samfunnssyn blir materialistisk, rotløst og litt mer individualistisk enn det som er sunt.

Konservatisme handler ikke om, slik enkelte tror, å være imot homofili eller å insistere på at kvinner ikke bør jobbe utenfor hjemmet. Konservatismen kan ikke defineres slik. Den er dynamisk, endrer seg over tid, og ser helt ulik ut i ulike land. Konservatisme handler nemlig om å konservere bestående goder i et samfunn, og disse varierer mye mellom tid og sted. Konservatisme handler om å bevare. Og her i Norge er det mye som er bevaringsverdig.

Mye av det vi bør bevare er basert på liberale verdier, som ytringsfriheten og andre rettigheter det liberale, konstitusjonelle demokratiet står for. Noe av det har klare sosialdemokratiske trekk. Her kommer hovedtrekkene i velferdsmodellen inn. De færreste ønsker seg et fullprivatisert helsevesen i Norge, for eksempel. Når man vil bevare forutsetningen for det fine samfunnet min generasjon ble født inn i, med alt hva det innebærer av hybrider mellom liberalisme og sosialdemokrati, kultur og sunn forvaltning, så er det også konservativt per definisjon.

Arkitekturopprøret er også et eksempel på en grunnleggende konservativ bevegelse. Det dreier seg tross alt om et oppgjør med en arkitektonisk utvikling som har brutt fullstendig med de tradisjonelle formene vi har i Norge og Vesten, med opphav i gresk-romersk sivilisasjon, i stedet for å bygge videre på tradisjonen. Det er et opprør mot rotløshet og utvisking av folks identitet og historie i det offentlige rom.

Skepsis

Konservatisme handler om skepsis til oppskrifter på det perfekte samfunn, slik ideologier gjerne lover å kunne tilby. Det handler om å ivareta stabilitet og forutsigbarhet, og skepsis mot å igangsette eksperimenter og å forme samfunnet fra topp til bunn etter spesifikke ideologiske prinsipper. Konservative foretrekker en mer organisk utvikling. Samfunnet er et slags økosystem og må styres varsomt. Det er også derfor konservative i Vesten generelt er tilhengere av markedsøkonomi. Fordi markedet er det som oppstår når man lar folk være i fred. Det er ikke noe politikere går inn og skaper, selv om man kan gjøre mye for å tilrettelegge, blant annet med infrastruktur. Markedet oppstår samfunnsorganisk, ikke politisk.

annonse

Konservatisme handler om at alle endringer skal være gradvise, og at man ikke skal endre mer enn det som strengt tatt er nødvendig. Endringer skal også være motivert av å ville bevare bestående goder og en god helhet. Man vil ikke endevende samfunnet og totalforandre alt. Konservative skjønner hvor grunnleggende uklokt det er.

Konservatisme handler om å se verden slik den er, og å forstå vår historie. Liberale internasjonalister har en tendens til å tenke at historien er over. At vi aldri kommer til å oppleve krig i Vesten. At progresjonen i utviklingen av internasjonalt samarbeid, diplomati og fred varer evig. At verdier som menneskeverd, selvbestemmelse og likestilling er universelle over hele kloden. Slik er det selvsagt ikke. Historien vil gjenta seg. Er vi ikke forsiktige, så kan det bli sult og voldelig konflikt i vårt land eller i våre nærområder. Det liberale demokratiet utfordres stadig mer. Det vokser frem en mer multipolar verdensorden, der regionale stormakter som Kina, India, Russland og Brasil utfordrer USAs og Vestens hegemoni i internasjonal politikk.

Vi vet også at verdiene vi holder høyt i Norge ikke er høyt aktet i andre deler av verden. Den konservative skeptikeren og realisten skjønner at det er umulig å forene alle mennesker på kloden bare i kraft av å være mennesker eller jordboere. Til det er vi så altfor forskjellige per i dag. Den ene gruppens moral er den andres dype umoral. Det betyr. ikke at vi ikke kan samarbeide, men det betyr at det er grenser for hva man kan forvente av global homogenisering.

Det er derfor det er uklokt å sette for mye av sin lit til globale organer som FN. Og det er også derfor det er uklokt å sette i gang med massiv innvandring fra land med kulturelle verdier som er svært annerledes enn våre. Vi er et sårbart, lite land.

Forvalteransvaret

Konservatisme handler, som ordet indikerer, om å konservere. Det er å se sitt forvalteransvar. Vi forvalter et samfunn vi har til låns, og som skal overleveres i god stand til neste generasjon. Da kan man ikke bare tenke på seg selv og sitt. Da må man også forstå at vi er et samfunn, et fellesskap, og at vi trenger en identitet og vår historie, i tillegg til vår individualitet. Uten dette blir vår eksistens meningsløs og nihilistisk.

Identitet fordrer at vi vet hvem vi er, men også hvem vi ikke er. Skal det finnes et «oss», må det finnes et «dem». I et samfunn der akkurat dette er blitt politisk ukorrekt, og der radikale samfunnsomveltninger og uforsiktige politiske valg, som eroderer stabilitet, selges som riktige og moralske valg for vestlige land, så trenger vi den skeptiske, realistiske, varsomme og hjemmekjære konservative.

Listhaug: Frp har plass til både liberalister og konservative

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon