Ove Trellevik er innvandringspolitisk talsmann i Høyre. Foto: NTB Scanpix
Ove Trellevik er innvandringspolitisk talsmann i Høyre. Foto: NTB Scanpix
annonse
annonse

Høyre og regjeringen vil fordele flyktninger med EU-land.

Stortinget stemte 31. mai  ned Fremskrittspartiets forslag om ikke å slutte seg til EUs nye asylpakt.  Frp mener Norge bør arbeide for å få Europa med på et helt nytt asylsystem, fordi de fleste landene opplever det samme trykket på velferdsordningene, det sosiale limet og opplevelsen av trygghet. Ifølge Frp er EUs «New Pact on Migration and Asylum» det diametralt motsatte, en videreføring og forsterking, av en allerede mislykket politikk.

– Norge er nært knyttet til EUs asyl- og migrasjonssystem gjennom både Schengen- og Dublin-samarbeidet. Det er viktig å presisere at vi ikke deltar i hele det felleseuropeiske asylsystemet, Common European Asylum System, men dersom den foreslåtte pakten blir vedtatt i EU, vil det påvirke Norge både direkte og indirekte – enten vi tar del i det eller ikke, sa Høyres innvandringspolitiske talsperson Ove Trellevik fra Stortingets talerstol da han og resten av flertallet stemte ned forslaget, som kun fikk Frp og Sps stemmer.

annonse

Bakgrunn: Dette må du vite om EUs nye og omstridte asylpakt (+)

– Brutt sammen

Innvandringspolitisk talsmann Ove Trelleviks uttalte i Klassekampen i fjor at han mener asylreglene må skrives om for å hindre at store mengder flyktninger forsøker å reise til Norge.

annonse

– Asylinstituttet har brutt sammen. Det er 70 millioner mennesker på flukt i verden. Det så man aldri for seg da man laget flyktningkonvensjonen i 1951, sa Trellevik.

– Viktig

Nå sier imidlertid Trellevik noe annet. Høyre er positiv til at EU etablerer en solidarisk mekanisme for EU-landene.

– Norge vil stå fritt til selv å tilby bidrag om det er ønskelig. For eksempel ønsker kommisjonen å styrke partnerskapene med viktige tredjeland for nettopp å forebygge migrasjon mot EUs yttergrense og legge til rette for retur av migranter uten rett til opphold.

Han mener at Norge må akseptere pakten for å være en del av Dublijn-samarbeidet i fremtiden, som gjør at Norge kan returnere migranter og asylsøkere som tidligere er registrert i andre EU-land som er en del av samarbeidet.

– Dublin-samarbeidet er en viktig del av norsk asylpolitikk, og uten Dublin-samarbeidet vil vi risikere å bli ansvarlige for asylsøkere som i dag kan overføres til andre europeiske land. En slik utvikling ønsker ikke Høyre, sa Trellevik.

annonse

Han understreket at Norge er forpliktet til å gi beskyttelse til mennesker på flukt, men erkjente også at «dagens asylsystem har store svakheter, og på flere områder har det feilet stort.»

– Høyre mener vi kan forbedre asylsystemet for å sikre at de med reelt beskyttelsesbehov får opphold.

Les også disse sakene: 

– I fellesskap

Statsråd Monica Mæland understreket under behandlingen av forslaget at hun og flertallet på Stortinget mener det er i Norges interesse å fortsette samarbeidet med EU om asylpolitikken.

– Utfordringene på asyl- og migrasjonsfeltet må håndteres i fellesskap, sa Mæland.

Hun  understreket at Norge ikke foreslås bundet av denne mekanismen, slik
forslaget fra EU-kommisjonen foreligger nå.

– Norge er i dag forpliktet til å gi beskyttelse til personer som oppfyller vilkårene for asyl, og dagens asylsystem ivaretar både rettssikkerhet og myndighetenes kontrollbehov. Jeg er enig i at asylsystemet har svakheter, men det er ikke en løsning å avvikle systemet. Vårt mål må være å forbedre systemet, slik at vi blir stadig sikrere på at vi gir asyl til de enkeltpersoner som har behov for beskyttelse, og at de som ikke har behov for beskyttelse, blir returnert så raskt som mulig, sa Mæland.

Relokaliseres

En del av EUs mye migrasjonspakt er at flyktninger skal relokaliseres og fordeles mellom EU-landene. Etter at dette ble gjort i 2016 og 2017 økte antallet migranter i for eksempel Moria-leiren fra ca. 3 000 i 2017 til mange flere i 2019.

– Når det gjelder solidaritetsmekanismen, er det altså ikke slik at Norge blir bundet av den. Regjeringen har så langt, så langt vi kjenner innholdet, sagt at vi stiller oss positive til en etablering av en mekanisme, men vi gir ingen konkrete løfter om bidrag eller deltakelse i en slik mekanisme. Det er mange forhold rundt dette som må avklares, og det må vi vite mye mer om, sa Mæland i Stortinget.

Hun sa seg imidlertid enig i at relokalisering ikke er en ideell løsning.

–  Det å drive med å hente noen her og noen der utenfor køen til FNs flyktningkommissær, er ikke langsiktig, det er ikke bærekraftig – vi vet ikke at de som kommer hit, har rett på asyl, og vi har også sagt at det kan gi uheldige signaler. Vi har bidratt fordi vi har ment at det har vært nødvendig ved noen anledninger, men vi ønsker oss andre mekanismer. Denne kan være en sånn.

annonse

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon