Foto: Stephanie Keith/Getty Images/AFP
annonse
annonse

Kritisk teori og radikal identitetspolitikk vil resultere i et dystopisk mareritt.

Noen mener at den klassiske liberalismen har mistet sin relevans som politisk slagside. Liberalismens kamp er nemlig vunnet, hevdes det. Den er blitt vanskelig å stille spørsmål ved. Den er blitt selvsagt, og derfor trenger den ikke å presiseres mer, mener noen.

Andre har begynt å bruke liberalisme som et skjellsord. Dessverre har dette også forekommet blant konservative som mener at liberalismen er roten til de problemene Vesten har i dag, og som forveksler klassisk liberalisme og liberale verdier med såkalt amerikansk «liberalisme», progressivisme, innvandringsradikalisme og verdensføderalisme.

annonse

Begge disse standpunktene er feilaktige, og det er utrolig viktig at folk får vite det.

Kampen for liberale verdier og idealer er ikke vunnet. Langt ifra. Problemene vi ser; den radikale identitetspolitikken, «woke» og politisk korrekthet, er uttrykk for nymarxisme og er et brutalt brudd med nettopp de klassiske liberale verdiene som har bygget Vesten så sterkt. Det liberale, konstitusjonelle demokratiet utfordres stadig oftere, både innad i Vesten, og utenfor. Og Vestens politisk korrekte venstreside bruker stadig taktikker som er hentet fra de mest dystopiske regimer.

Les også: Storbritannia: Voldtektsoffer utsettes for rasisme av venstrevridde grupper

annonse

Arvesynd

I Nord-Korea og andre totalitære regimer er individer rett og slett totalt lammet for evne til å spille en rolle, og til å forme sine skjebner. Det sosialistiske regimet bestemmer hva du skal få drive med i løpet av livet ditt, fra vugge til grav. Er du uheldig å stamme fra en tidligere landeier eller en annen gruppe som regimet anser for å være ødeleggende eller tidligere undertrykkere, så er din skjebne beseglet. Du er samfunnets avskum. 

Dette ligner stygt på den «guilt by association»-mentaliteten, eller arvesynden, som den radikale venstresiden mener at dagens folk i vestlige nasjoner har på grunn av kolonialismen. Når du blir fortalt at folk i Norge og andre vestlige land må finne seg i a, b eller c, fordi «vi har plyndret Afrika» eller noe lignende, så er det et uttrykk for det samme undertrykkende, antiliberale tankegodset som gjennomsyrer samfunn som Nord-Korea, og som har skapt ekstreme sosiale forskjeller og nød der. Der er du også dømt til å bære et ansvar, generasjoner etter at «kriminaliteten» ble begått.

I Nord-Korea hevdet de revolusjonære sosialistene nemlig også at man kjempet for likeverd og rettferdighet. De tidligere undertrykkerne må straffes, lød retorikken. De marginaliserte skulle frigjøre seg fra de undertrykkende kapitalistene og jordeierne. Dette skapte grobunn for et av de mest grunnleggende urettferdige samfunnene verden har sett, der din herkomst avgjør hvilken plass du har i hierarkiet. Institusjonalisert ulikhet.

På samme måte ser vi at nymarxistene og de politisk korrekte hevder at de kjemper for mer likestilling og rettferdighet, mens de bruker hvite folk, og særlig menn, som syndebukker, sprer konspirasjonsteorier om dem, og legitimerer eksklusjon. Man vil gi visse grupper særbehandling, og avvike fra likheten for loven.

Friheten er altså truet i Vesten. Det er direkte tragisk å være vitne til det som skjer i akademia. I USA har de tidligere så solide universitetsinstitusjonene fullstendig ødelagt seg selv. Normal logisk tenking og sannhetssøken har tapt grunn på bekostning av såkalt kritisk teori, som går ut på at alle problemer mennesker i visse grupper møter er resultater av at man bor i et rasistisk, sexistisk samfunn. Individets ansvar for egen situasjon neglisjeres. Man dømmes ikke for ens individuelle handlinger. I stedet utropes skyld og straff basert på etnisitet og kjønn. All urettferdighet er rasistisk, og denne konklusjonen treffes automatisk, helt uten utredning. 

Det er marxisme i ny drakt, der streite menn av europeisk herkomst har erstattet borgerskapet som skyteskive og syndebukk. Og denne formen for marxisme synes å være seigere enn det vi har sett tidligere.

Les også: Svart Tory-politiker tar et oppgjør med læren om «hvite privilegier»: – Regjeringen står utvetydig imot kritisk raseteori

annonse

Et sykt utdanningssystem

Ved Universitetet Evergreen State College ble det årlig avholdt noe som kalles «day of absence». Dette var en eldre tradisjon, der svarte elever kunne holde seg hjemme for å markere sin betydning på universitetet. I 2017 ble det imidlertid gjort en endring. Hvite ble befalt å holde seg hjemme. Professoren Bret Weinstein protesterte. En slik beskjed brøt med alt han stod for. Ved universitetet må ens rett til å snakke eller være til stede aldri være basert på hudfarge, skrev Weinstein i et brev til alle ansatte.

Da brøt det ut vold, hærverk og truende adferd på universitetet. Rektoren var svak, og ga etter for mobben. Under et åpent møte mellom rektor og elevene ba de ham slutte å gestikulere med hendene, fordi de mente det opplevdes aggressivt. Rektoren adlød, og tok ned hendene, mens studentene hånlo. En ydmykende seanse, og uendelig trist. Dette er bare et av mange eksempler på orwellske tilstander i amerikansk akademia.

Den nordkoreanske flyktningen Yeonmi Park, som for noen år siden flyttet til USA etter å ha levd flere år og tatt utdanning i Sør-Korea, er blitt svært bekymret for hva Vesten gjør med seg selv. Hennes møte med vestlig akademia ved Columbia University har fått henne til å stille spørsmål ved om ikke vestlig sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord.

I en nylig podcast med den kanadiske professoren Jordan Peterson skildrer hun hvordan hun lærte seg å sensurere seg selv under forelesningene. Hun skildrer et akademia der hun ikke ble lært å tenke selv, men der hun i stedet ble utsatt for forsøk på å forme hennes tanker. Hun forteller om å bli irettesatt av forelesere for å ha våget å la en mann holde en dør åpen for henne, og at hun følte at hun måtte gi inntrykk av å slutte seg til tankegodset om at hvite menn er undertrykkende, og at alle andre er deres ofre, for å kunne bestå i emnene sine. I alle emner, i alle leksjoner, ble det fremmet antivestlig tankegods og «avkolonialisering», forteller hun.

I Sør-Korea opplevde hun derimot at utdanningen var mye mer fokusert på å faktisk opparbeide seg ferdigheter og å beskrive en virkelighet. I USA opplevde hun å bli presset til å underlegge seg, sensurere seg selv og å late som om hun var enig i kritisk teori. Fortsetter vi sånn kan Vesten bare glemme å holde stand som en sterk sivilisasjon som kan balansere Asias økende makt. Vi kommer aldri til å kunne stagge Kina, når de er opptatt av fysikk og ingeniørkunst mens vi driver med tverrfaglige kjønnsstudier og avkolonisering av akademia.

Et smittet akademia

Når en nordkoreansk flyktning advarer mot at friheten til å tenke og uttrykke sine tanker, og å fortelle sannheter som viker fra kritisk teori, er under angrep i Vesten, da lytter du.

Og akademia i Norge er allerede infisert. Vi har sett det så tydelig ved Kunsthøgskolen i Oslo, der studenter som har våget å ytre meninger som strider mot kritisk teori opplever seg utsatt for press og mobbing fra medstudenter og ansatte. Debatten om «avkolonisering» av akademia er en annen vederstyggelighet. Sannheter og nyanserte, komplekse virkelighetsbeskrivelser taper grunn på bekostning av et simpelt og ondartet fiendebilde, der alt er svart/hvitt. Rasisme og sexisme er alltid årsak til minoriteters underrepresentasjon eller at kvinner tjener mindre enn menn i snitt. Våger du å indikere at ting er mer komplisert enn som så, så kan du i økende grad forvente å bli forsøkt tiet i hjel i humaniora, eller hengt ut som rasist, sjåvinist eller forræder av en mobb.

Les også: Nordkoreanerne lider i stillhet. Vestlige «menneskerettsaktivister» ser en annen vei

De som vil kontrollere fortiden

annonse

Vi ser også stadige forsøk på å moderere bort vår historie. Den politisk korrekte venstremobben vil rive statuer, fjerne gatenavn og stemple filosofer og andre historiske figurer som rasister. Men dette handler selvsagt ikke om å bekjempe reell rasistisk diskriminering. Det handler om å gradvis fjerne vestlig kultur og historie, slik at man undergraver samfunnet vårt. Igjen ser vi at det er akkurat det samme man har gjort i Nord-Korea. De som er vokst opp i regimet har ingen anelse om som helst noe før Kim Il Sung.

De som kontrollerer nåtiden, kontrollerer fortiden, og de som kontrollerer fortiden, kontrollerer fremtiden, som George Orwell sa.

Dette får det til å gå kaldt nedover ryggen min. Hva er det vi driver med? Hvorfor er det så få som tør å snakke om dette? Er det virkelig så få mennesker som har sett denne faren i hvitøyet?

Frihet er ikke gitt

Vi må begynne å innse at frihet og liberale verdier er skjøre konstruksjoner. De har produsert samfunn som er gode å leve i, men med en gang vi tar dem for gitt og slutter å kjempe for dem, så vil de gradvis falle bort. Det er dessverre det vi nå ser i akademia i USA, og stadig oftere i Norge.

Vi må innse at frihet ikke er naturtilstanden. Det gode, rike og trygge samfunnet vi har levd i de siste årtiene er unntaket, ikke regelen. Mennesker har gjennom sin historie og på alle steder levd med stor nød, sult, samt totalitære eller autoritære styreformer. Undertrykkelse og sult er samfunnets «default». Frihet og rikdom forekommer derimot uhyre sjeldent.

Derfor er den klassiske liberalismen så viktig å fortsatt kjempe for. Kampen for de liberale verdiene er ikke vunnet for all fremtid.

Derfor må vi aldri slutte å kjempe for de opplyste idealene vi har arvet. Kritisk teori, påstander om at Norge og Vesten er undertrykkende og rasistisk, identitetspolitikk og konspirasjonsteorier om hvite menn er farkoster på veien mot en farlig revolusjon der Vesten og de liberale verdiene blir fullstendig rasert. Går vi den veien, betyr det at vår sivilisasjon begår kollektivt selvmord. Vi må kjempe imot med alt vi har av krefter.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon