Forskere er tilbakeholdne med å formidle forskning, Her fra en forelesning ved UiO i 2014 av Alan Rusbridger, redaktør i The Guardian. Foto: Torstein Bøe / NTB
annonse
annonse

En ny rapport viser at forskere på innvandrings-, kjønns- og klimafeltet begrenser seg oftere enn andre. 

Rundt en av tre forskere i ny undersøkelse sier at de er redd for å redd for å bli oppfattet som en politisk aktør når de deltar i offentligheten som forsker eller fagperson.

14 prosent av respondentene sier at de har begrenset forskningsformidlingen av hensyn til arbeidsgiver eller kolleger, mens 12 prosent har gjort det samme av frykt for hets, trusler eller offentlig kritikk.

annonse

– Rundt en av fire respondenter som forsker på kontroversielle felt som innvandring eller kjønn sier at de har begrenset seg i formidlingen av forskningen sin fordi de frykter hets eller kritikk, sier forsker Marte Mangset i en kommentar om rapporten. Også klimaforskere var redde for reaksjoner på sin forskning.

Samfunnsvitenskapelige forskere, og forskere som sier at de er skeptiske til innvandring eller stemmer på FrP, svarte oftere enn andre at de er redd for å bli oppfattet som politiske aktører.

Det heter også at den «befolkningsgruppen som flest i undersøkelsen oppga å ha mottatt ubehagelige kommentarer eller trusler fra, var overraskende nok andre forskere eller kollegaer.»

annonse

Det er en betydelig andel forskere som overhodet ikke vil formidle det som om omtales som «kontroversielle funn», heller ikke i vitenskapelige fora.

12 % er ikke villige til å publisere forskning som kan «oppfattes som krenkende for personer eller grupper». Hele 46 % vil ikke formidle slik forskning i mediene.

12 % er ikke villige til å publisere forskning som kan «føre til at overordnede på arbeidsplassen reagerer negativt». Hele 36 % vil ikke formidle slik forsning i mediene. 7 % vil la være hvis det kan føre til konflikt med kollegaer.

Påfallende nok var det også 2 prosent som oppga at de heller ikke ville publisere noe som «bryter med etablerte forskningsfunn». Og 20 prosent ville ikke fortelle noe om slike funn i mediene.

– Når det gjelder forskningsfunn som kan oppfattes som krenkende av personer eller grupper, svarte 62 prosent at de ville publisert det vitenskapelig, mens 28 prosent var villig til å formidle det i nyhetsmedier. 14 prosent ville formidlet et slikt funn i sosiale medier, sier Marte Mangset.

Årsakene til motviljen er kompleksitet, «tabloidisering» og frykt for hets er de viktigste årsakene til at noen lar være å formidle.

annonse

Prosjektleder Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning synes funnene er viktige:

– Det er interessant å se at forskere mener at de bør ha et veldig fritt ytringsrom. Men når vi spør dem om de er villige til å formidle forskning som kan vekke reaksjoner, viser det seg at de er mye mer forsiktige, sier hun, og mener dette potensielt er en trussel for ytringsfriheten.

Det er Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Fritt Ord som har utarbeidet rapporten.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon