Forventningene er store til Sylvi Listhaug som partileder. Foto: NTB Scanpix
Sylvi Listhaug. Foto: NTB Scanpix
annonse
annonse

Det var på et seminar om 22. juli dette skulle ha kommet frem. Logikken er at Fremskrittspartiet skal ha motvirket «trykkokereffekten» ved at folk har følt det var mulig å snakke om innvandringens negative konsekvenser. I land uten et slikt innvandringskritisk parti var det mer høyreekstrem vold.

I land som Tyskland, Storbritannia og Sverige skal det angivelig være «betydelig mer høyreekstrem vold» enn i andre heter det i en artikkel på forskning.no.

Hvorfor er det slik?

annonse

Jacob Aasland Ravndal, forsker ved C-REX senteret på Universitetet i Oslo, peker på flere ting.

– Siden starten av 1990-tallet har disse landene opplevd et relativt høyt innvandringstrykk, samtidig som de har hatt en noe mer restriktiv offentlig innvandringsdebatt, sier han.

– Og inntil få år siden har de ikke hatt betydelig oppslutning til innvandringskritiske partier.

annonse

«Dette kan bety at høyreradikale partier bidrar til mindre vold fra høyreekstreme,» skriver forskning.no som oppsummering på analysen.

Det er særlig seks land som skal ha hatt betydelig høyere nivå av vold i Vest-Europa enn de andre. Tre av disse landene befinner seg altså i Nord-Europa, nemlig Sverige, Tyskland og Storbritannia.

Ravndal trekker frem den såkalte trykkokereffekten, at folk med «ytterliggående meninger som ikke føler seg hørt, til slutt bikker over og tyr til vold.»

– Når det er vanskelig å diskutere spørsmålene om innvandring offentlig, blir det lettere å selge inn de høyreekstremes fortelling om at de blir undertrykt, forklarer Ravndal til forskning.no.

Les også: Demokratenes nye program: – Ortodokse og ekstreme muslimer bør utvises (+)

Ravndal har selv studert historier fra folk som sier at opplevelsen av undertrykkelse var en viktig faktor i deres egen radikaliseringsprosess.

annonse

– Kan et parti som Frp ha denne effekten i Norge?

– Selv om Frp ligger helt i randsonen i den høyreradikale partifamilien, har de satt innvandringskritikk på agendaen i Norge, sier Ravndal.

Dermed kan ingen hevde at innvandringskritikk ikke blitt diskutert, og at ingen politiske partier ikke har tatt det opp, mener han.

– Sånn sett kan Frp ha hatt en denne effekten. De har gjort, og gjør det fremdeles, vanskeligere for de høyreekstreme å hevde at deres sak ikke er representert.

Skjermbilde forskning.no

I forskning.nos overskrift heter det at «Forskere mener Frp gjør det vanskeligere å være høyreradikal i Norge».

Resett har stilt spørsmål til forskning.no om de ikke har brukt begrepene feil i overskriften og at det burde stått: «Forskere mener Frp gjør det vanskeligere å være høyreekstrem i Norge».

Altså at siden Frp er «høyreradikale» unngår man at folk går enda lengre og blir «høyreekstreme». Resett har tatt utgangspunkt i meningen Ravndal formidler og bruker begrepet høyreekstrem i denne artikkelen.

Forskning.no skriver til Resett at de vurderer henvendelsen.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon