Fotomontasje: Josep LAGO / AFP / Linda Noor daglig leder i Minotenk / Foto: Ørn E. Borgen / NTB
annonse
annonse

Det elevene skal oppdras til kan i korthet oppsummeres slik: De hvite er den store stygge ulven og alle andre fromme lam. De hvite som påstår at de ikke er rasister, forstår det egentlig ikke selv fordi de er hvite.

Leder av Minotenk Linda Noor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Leder av Minotenk Linda Noor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Statsstøttede Minotenk har skrevet 130 sider mellom to permer og gitt det navnet Håndbok mot rasisme. Boken skal gis bort og er utarbeidet med tanke på undervisningsformål, slik at skolebarn skal bli oppgradert til den nyeste versjonen av antirasisme. Det har kommet mye nytt fra USA i kjølevannet av Black Lives Matter (BLM) og det er viktig å få inn i skoleverket. Minotenk ledes av konvertitt Linda Noor. Prosjektet har inkludert en rekke mennesker som har levert inn sitt, og det hele er finansiert av Fritt Ord og Barne- og familiedirektoratet (Bufdir). Minotenk mottar fra før av fire millioner kroner hvert år av Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Les også: Svart Tory-politiker tar et oppgjør med læren om «hvite privilegier»: – Regjeringen står utvetydig imot kritisk raseteori

annonse
Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Boken begynner med en hilsen fra Kultur- og likestillingsminister Abid Raja, som stiftet Minotenk i 2010. Det året fikk de statsstøtte uten å søke. Så er det duket for Norges rasistiske historie. Den er pennført av prosjektrådgiver i Minotenk, Lisa Esohel Knudsen. Hun holder foredrag om rasisme på skoler, og kan fortelle at Norge har en mørk historie med rasisme og diskriminering. Hun skriver videre at det norske samfunnet har blitt formet av de samme historiske prosessene som la grunnlaget for kolonialismen, nazismen og nasjonalistiske overgrep.

Les også: Strukturell rasisme: Lars Gule forklarer hvithet

Begrepsforklaringer definert av Minotenk 

annonse

Hvite privilegier
Det å være privilegert betyr ikke å være rik, men at de hvite får fordeler og har det lettere på grunn av sin hudfarge.

Hvithetsnormen
Lys hud regnes som det normale eller vanlige, og er det som alt annet måles mot. Den setter mennesker med en viss hudfarge opp mot og hevet over andre, og kan føre til rasisme, ekskludering og diskriminering. Hvithet er ofte noe hvite ikke tenker over selv, og blir heller ikke bevisst hvordan det kan være for andre grupper.

Les også: Helgheim: Dagens aktivister er fanatisk opptatt av hudfarge

En Black Lives Matter-demonstrasjon i Pittsburgh. Foto: Gene J. Puskar / AP / NTB scanpix
Foto: Gene J. Puskar / AP / NTB scanpix

Hverdagsrasisme
Er alt det noen opplever i hverdagen. Det kommer av ubevisste holdninger hos nordmenn, men det trenger ikke være vondt ment. Et eksempel kan være en som er født i Norge, men likevel får «komplimenter» for å «snakke så bra norsk». Minotenk mener at det kan oppleves som «du hører egentlig ikke til her». Eller om noen spør «hvor kommer du egentlig fra». Det kan oppleves som en utestengelse.

Allierte
Er de som sier at det finnes rasisme, men som ikke er mottagere av rasisme. De som i solidaritet velger å søke kunnskap og deltar i debatter om rasisme. Allierte er ikke selv bærere av rasistiske traumer.

Fargeblind
«Jeg ser ikke farge» eller «jeg er fargeblind» er ment å virke inkluderende og fordomsfritt. Men det kan føre til at rasisme blir ignorert eller undervurdert, og at det blir vanskeligere å snakke om rasisme på grunn av påstanden om fargeblindhet.

Les også: Linda Noor: «Hvithet» er et analytisk verktøy

Illustrasjonsfoto: Bertil Ericson / Scanpi

7 Tips til klasserommet

annonse

Det er utarbeidet av to ansatte ved Holocaust-senteret. De skriver og underviser om rasisme, ekstremisme og antisemittisme. Ekspertene anbefaler lærere å involvere elevene i samtaler om norskhet. De forteller videre at en kategori som har stor betydning i Norge, og som er tett forbundet med hudfarge, er norskhet. Å være norsk knyttes av historiske årsaker ofte til hvithet. Men de informerer at mange ungdommer i dag vil si at norskhet ikke bør være knyttet til hudfarge. Likevel er mange bevisste på at dette nok fortsatt er et ideal, og at norskhet assosieres med hvit hudfarge.

Skal norsk være hvit?

En annen måte å skape et inkluderende «vi» på, er å tilby elevene tekster og bilder som utfordrer skillelinjene vi ofte har med oss, bevisst eller ubevisst. Mange elever med minoritetsnorsk bakgrunn eller utseende savner å kunne kjenne seg igjen i og identifisere seg med karakterer i litteratur og på TV: Hovedpersonene i bøker og på TV er i all hovedsak hvite majoritetsbarn. Skolen har en unik mulighet til å normalisere mangfold gjennom å velge litteratur, filmer og læringsressurser som gjenspeiler mangfoldet i samfunnet, og som utfordrer ideen om at vi = norsk = hvit.

Slutter på verdensberømt universitet på grunn av for mye «hvithet»

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon