Skjermbilde fra YouTube av Vegard Vinge på scenen. Han har fått støtte fra Kulturrådet.
annonse
annonse

Den siste uka har det stormet rundt regjeringens Ytringsfrihetskommisjon. Onsdag forrige uke trakk Begard Reza, generalsekretær i LHBT-organisasjonen Salam, seg. Femten kunstnerorganisasjonene har undertegnet et opprop mot Ytringsfrihetskommisjonen.

I en VG-kronikk skrev Reza at den utløsende årsaken var at kommisjonen hadde invitert Are Søberg, som står bak Facebook-kontoen Sløseriombudsmannen, en konto som viser fram eksempler på «sløseri av skattepenger», til et såkalt innspillsmøte.

Det er slik utvalg og komiteer jobber. Man henter inn synspunkter utenfra, fra folk i «feltet».

annonse

To dager etter Rezas avgang sendte Norske Dansekunstnere et innspill til ytringsfrihetskommisjonen og Kulturdepartementet. I brevet uttrykker forbundet bekymring rundt kommisjonens arbeid og det de mener er økt hets av norske kunstnere.

Samtidig sendte 15 kunstnerorganisasjoner ut en støtteerklæring til Norske Dansekunstneres innspillsbrev.

Hvorfor har vi denne konflikten, som er høyst reell og sikkert ubehagelig for de kunstnerne som rammes? Jo, det skyldes at ekstremt mye av norsk samtidskunst er helfinansiert av skattebetalerne (eller av oljeindustrien og dens utenlandske fond, kan vi jo også si). Det er i alle fall våre felles penger.

annonse

En konsekvens av å være på offentlig e budsjetter, er at man da også blir en sak for offentligheten (HRS og Rights.no er et annet eksempel på det; få – og ingen på Stortinget – hadde i dag diskutert HRS om det ikke var for statsstøtten).

Moderne kunst har (i variabel grad) for lengst forlatt livsverden og de estetiske preferansene til vanlige folk, og derfor er kunstnernes statssponsede virksomhet ofte kontroversiell.

Les også: Sløseriombudsmannen står endelig frem: – Jeg skammer meg ikke over noen ting

Ja, noen folk blir forbannet – ikke over at noen bæsjer blå gørr på en scene, men at denne uforståelige og ekle handlingen er finansiert av dem selv; mange av dem som er mest forbannet, vil jeg tro, kunne trenge pengene selv, til en tannlegeregning eller en biff.

Fra de første kunstnerlønningene ble bevilget av Stortinget på 1800-tallet til i dag, har stat og kunst blitt mer og mer sammenvevd. Men med offentlige penger følger altså et ansvar for rett bruk, fornuftig bruk, forståelig bruk. Den første rene kunstnerlønn ble gitt til Bjørnstjerne Bjørnson i 1863, seinere fikk både Ibsen og Kielland tilsvarende. Det stod strid om kunstnerlønnen også den gangen!

Konklusjon: Samtidskunstnere og deres organisasjoner har kommet til et sted der de ikke er vant til å være: I den virkelige verden. Ikke på en scene.

Kunsten må være autonom, det er kunstnernes selvforståelse; men om kunstnerne samtidig er lønnet av staten, oppstår det et dilemma. Med penger følger det alltid forventninger og krav.

Kulturrådet gir denne mannen 37 millioner skattekroner for å degenerere seg med maling: – En skandale!

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon