Politi på Utøya før Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene. Foto: Heiko Junge / NTB
annonse
annonse

Mener det fremdeles er svakheter ved beredskapsstyrkingen.

Helge Renå, som er forsker ved Universitetet i Bergen (UiB), slår fast at selv om terrorberedskapen er styrket, så er det ennå mye som gjenstår.

– Terrorberedskapen har blitt styrket på flere områder, men det er også store svakheter og spørsmålstegn, ti år etter 22. juli-angrepene, uttaler Renå, i en pressemelding fra UiB.

annonse

Renå var den som avslørte svikt i politiets arbeid da terroren 22. juli inntraff. Han har gransket hvordan det kunne ha seg at politiet kom så sent frem til Utøya da terroren skjedde. Fortsatt er vi ikke godt nok rustet, om et nytt slikt angrep skulle bli utført igjen, mener han.

– Mye har blitt bedre de siste ti årene, men det er fremdeles svake punkter i den norske terrorberedskapen.

Styrket beredskap

annonse

Norge har de siste ti årene innført flere endringer som skal styrke beredskapen ved nye terrorangrep. Politiet har fått bedre tekniske systemer, som digitalt nødnett og nytt alarm- og varslingssystem. Spesialstyrkene har fått økt bemanning og politiet har flere øvelser. De lokale operasjonssentralene har økt sin kompetanse ved formalisert opplæring, og det er opprettet et nasjonalt situasjonssenter som skal sikre samhandling på tvers av etater og distrikter.

– Det er fint med styrking av tekniske systemer, men det handler også om slike dyre og langtekkelige ting som bemanning.

Om det nye nasjonale situasjonssenteret for Politidirektoratet sier Renå følgende:

– Problemet er at det er svært lav bemanning. Ofte er det bare en eller to personer på vakt. Også de lokale operasjonssentralene er lavt bemannet.

Øvelser

Videre slår forskeren fast at det ikke er nok med nye øvelser, om man ikke øver på riktige ting.

– I 2015 fikk nødetatene en ny prosedyre som heter PLIVO, som står for «pågående, livstruende vold». Dette er den store røde knappen som løser ut alle tilgjengelige ressurser ved alvorlige hendelser. Denne prosedyren er det jevnlige øvelser på, og det er bra. Problemet er at operasjonssentralene ikke øver så mye på å vurdere om det er PLIVO eller ikke. Det kan virke som det sitter langt inne å løse ut en PLIVO-melding, sier Renå.

Sosiale tjenester

annonse

Han slår også et slag for mer forebygging.

– Hva vil nye beredskapstiltak koste, og bør en heller bruke disse pengene på andre ting, som forebygging? Kanskje er det viktigere å bygge opp sosiale tjenester slik at en unngår at noen vurderer å utføre terror i det hele tatt.

Aldri mer 22. juli

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon