Foto: Liz Looker/Mood Board/REX
annonse
annonse

De hyler om at de blir hetset på sosiale medier, og at det er Sløseriombudsmannens skyld.

Skjermbilde: Sløseriombudsmannen

Mange morer seg over å lese Sløseriombudsmannen. Han har til og med fått Faktisk.no på nakken. Men så ble han avslørt, og kunstnerne fikk sitt fiendebilde i Are Søberg, en pensjonert fondsmegler.

I fjor satte regjeringen ned en ny Ytringsfrihetskommisjon med mange kjente navn, som Kjetil Rolness, Mímir Kristjánsson, Shabana Rehman og så videre.

annonse

Les også: Sint kunstner skriver åpent brev til Sløseriombudsmannen

Generalsekretær Begard Reza i organisasjonen Salam, som er Norges første og eneste lhbt-organisasjon for personer med muslimsk bakgrunn. Foto: Tore Meek / NTB

Men brått sluttet Begard Reza. Hun sa ingenting til de andre, men skrev sin avskjedshilsen i VG. Hun orket ikke å være der lenger, og skyldte på ytre høyre, men den eneste hun nevnte var Are Søberg. Da begynte snøballen å rulle. En forening for dansekunstnere skrev klagebrev til Kulturdepartementet og nektet å delta i Ytringsfrihetskommisjonen hvis Are Søberg også fikk delta. Brått fikk de støtte fra 15 andre kunstnerforeninger, blant annet Forfatterforeningen.

Men vi har enda ikke sett noe av «hetsen». Mulig noe kan ha forekommet på Facebook-siden til Sløseriombudsmannen. «Det er mange som reagerer sterkt på at det gis over tre millioner kroner til en kunstneren som putter penis gjennom et hull i veggen».

annonse

Men leses Sløseriombudsmannen flittig av kunstnere? Om så ville det være rart at de ikke vil møte han. Men dette er nok en vikarierende årsak. Netthets er en velbrukt metode for å fjerne søkelyset.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen skriver i Klassekampen at verre er det likevel når det i brevet heter at: «Norske Dansekunstnere stiller seg også spørrende til hvorfor Sløseriombudsmannen som er negativ til offentlig finansiering av kunst og kultur, skal komme med innspill om ytringsfrihet og ytringskultur.»

– Mener NoDa at bare de som er positive til offentlig finansiering av kunst og kultur, skal få komme med innspill om ytringsfrihet og ytringskultur? I så fall er det en ganske ekstrem holdning til ytrings- og debattfriheten og direkte antidemokratisk. Det mest forunderlige er likevel at 15 organisasjoner har hengt seg på med et støtteskriv, skriver Jensen.

Les også: Fritt Ord-direktør: – De som hetser kunstnere sparker ikke oppover, men nedover

200-kr sedler. Foto: Berit Roald / NTB

Det er forståelig at de ikke ønsker en diskusjon om deres bruk av våre skattepenger. Dette er penger som de er vant til å høste, som om de vokser på trær. Men hva får vi igjen? Kunst er som kjent et vidt begrep, og man kan alltid si at kritikerne ikke forstår. Det kan nok være riktig, men hvorfor skal vi bli tvunget til å betale for det? Selvfølgelig kan det være mange tolkninger av et kunstverk der en driter maling og har penselen i rumpa. Det ville ha vært noe å henge opp på veggen. Da kunne man invitere Sløseriombudsmannen på et glass pappvin og skryte lenge av det fine kunstverket som henger i spisestuen.

Før skulle kunsten provosere det etablerte, men nå har kunstnerne blitt statsansatte, og det er de som lar seg provosere. De har blitt tannløse og biter ikke den hånden som gir dem mat. Men de har sitt publikum, de som føler at dette er banebrytende og grensesprengende. Men egentlig er den veldig forutsigbar og gjennomsyret av venstrevridd tankegods.

Man vil høste stor applaus og bli geniforklart om man maler Listhaug som en heks og Helgheim med horn og hale. Men de greier ikke å forstå det selv, fordi de kun omgås sine egne. Det er et sånt miljø som er gjennomsyret av politisk ensretting. Det er flokkdyr og en lynsjmobb som angriper den som står alene. Dette har ødelagt den frie kunsten, det er uskrevne lover for hva som er forbudt på felt som har med Pride, innvandring, klima, BLM og så videre å gjøre. Men dette er emner som kunsten egentlig burde ha uttrykt. Det provoserer frem en debatt, men i stedet er dette ting som ikke blir godtatt av flokken. Kunsten bør ha som mål å fange opp de underliggende strømninger i samfunnet. Provosere folk til å si hva de mener. I dag holder de fleste munn og godtar alt. Til og med at kunstnerne kjøpt og betalt av staten.

Les også: Teatersjef: – Sløseriombudsmannen mobber kunstnere

annonse
Kjetil Rolness og Hege Storhaug i debatt. NTB scanpix

– De som ser makt og privilegier overalt, er ofte de mest klasseblinde. En allianse av velartikulerte, velutdannede fagpersoner fra hovedstadens kulturmiddelklasse hevder å få sin ytringsfrihet begrenset av «trollene» på nettet. Det vil stort sett si folk med lav utdanning og inntekt, usentralt bosatt, noen på trygd, de verste med rus- og psykiatrihistorikk, skriver Kjetil Rolness i Aftenposten.

– Ellers uredde og fryktløse kunstnere føler seg også truet av en eks-hedgefondforvalter som har stått på listen til mikropartiet Liberalistene. Skummel bakgrunn! Men ikke akkurat noe som tar definisjonsmakten fra eliten på kunstfeltet. Heri inngår makten til å fremstille seg selv som utsatte ofre, og søke statlig beskyttelse mot hånlatter fra folkedypet.

Kunstner fikk støtte til «glory hole» – Utrolig nok er det flertall for å bevilge penger til galskapen

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon