Kunstnernes klagebrev om Resett og Sløseriombudsmannen

Klagebrevet er et kort lite innspill på 10 tettskrevne A4-sider. Det hele kan oppsummeres slik: Styrket vern for kunstnere, strengere straff for ytringer, og vi trenger ikke en diskusjon om statsstøtte.

Fagforeningen Norske Dansekunstnere (NoDa) boikotter Ytringsfrihetskommisjonen fordi Are Søberg, kjent som Sløseriombudsmannen, skal delta. De mener at han og Resett står bak «hets» mot kunstnere. NoDa introduserer seg selv som «et uavhengig fag- og kunstnerforbund». De har rundt 900 medlemmer «som i stor grad finner sitt arbeid gjennom prosjektfinansierte ordninger». Prosjektfinansiert er vel et penere ord for at de snylter på andres arbeid.

De skriver i klagebrevet til Ytringsfrihetskommisjonen, gjengitt i Subjekt, at de som «organisasjon ser et særskilt behov for å adressere noen problematiske aspekter i Ytringsfrihetskommisjonens forvaltnings- og rolleforståelse og opptreden som statlig, regjeringsoppnevnt enhet».

Les også: Erik Fosnes Hansen hardt ut mot Forfatterforeningen: – Scenenekt er et høyst virksomt sensurforsøk

Politianmeldelse av Resett

Saken ble henlagt, men Norske Dansekunstnere skriver til Ytringsfrihetskommisjonen at «[a]nmeldelse av spredning av hatefulle ytringer prioriteres ikke av politi og påtalemyndigheter». Resett ble politianmeldt av en dansekunstner for medvirkning til formidling av hatefulle ytringer. Det var sitat fra Sløseriombudsmannen, og om han skriver NoDa at han på «svært tendensiøst vis hang ut kunstneren personlig og hennes kunstneriske virke». Fagforeningen skriver også at ytringene var en stor personlig belastning, og at det gikk sterkt utover hennes evne og motivasjon til å arbeide som kunstner.

NoDa skriver videre at dette er representativt for hva en rekke andre utsettes for. Men de kommer ikke med noen eksempler, de bare påstår at slikt forekommer. Mulig de ikke kunne ta det med av plasshensyn?

Les også: Melder seg ut av Norske Billedkunstnere i protest

Men de satte av plass til å informere om at Sløseriombudsmannen har tilknytning til Liberalistene og at de «har en klar politisk agenda om å begrense statens aktiviteter og ansvarsområder, som i ytterste konsekvens vil kunne medføre en nedbygging av velferdsstaten» og at «intensjon om å komme offentlig sløsing til livs er noe annet enn å redusere statens omfang».

– Dermed er ikke formålet til Sløseriombudsmannen først og fremst å adressere samfunnets sløsing, slik Are Søberg selv hevder, det er samtidig å spre og befeste holdninger i befolkningen om at offentlig finansiering ikke er en god organisering av et samfunn. Dette er to vidt forskjellige agendaer, mener dansekunstnerness forening og sier at han kommer med feilaktig, tendensiøs og villedende informasjon om kunstnerne.

Les også: Kulturdepartementet har tillit til Ytringsfrihetskommisjonen

Danseforeningen spør om Ytringsfrihetskommisjonen har vurdert faren for at man gjennom å inkludere Sløseriombudsmannen, gir de som direkte og indirekte formidler hets og tendensiøse fremstillinger av kunst legitimitet og status.

– Eller ser kommisjonen at man gjennom dette snarere selv bidrar til «manipulering av, og svekkelse av tilliten til, det offentlige rom gjennom desinformasjon, påvirkningskampanjer osv.» og at man gjør det motsatte av å «sikre trygge rammer for utøvelse av ytringsfriheten» og å «sikre og fremme kunstnerisk ytringsfrihet»?

Norske Dansekunstnere stiller seg også spørrende til hvorfor Sløseriombudsmannen, som er negativ til offentlig finansiering av kunst og kultur, skal komme med innspill om ytringsfrihet og ytringskultur. De mener han er der på feil premiss, og at hans måte å debattere på er spekulativ og bidrar til at kunstnere utsettes for hets og trakassering. De mener videre at hvis politikere gir kunstnere penger, så er det ikke kunstnernes ansvar. Men likevel er de sterkt imot at politiske synspunkter som vil redusere kunststøtte skal komme til ordet.

– Vi er mildest talt forundret over at en regjeringsoppnevnt kommisjon sammenblander roller og aktører på denne måten og fremviser en så mangelfull forståelse av utfordringene på feltet, skriver foreningen for dansekunstnere i sitt klagebrev til Ytringsfrihetskommisjonen.

Hva har skjedd med våre kunstnere – har de blitt statsansatte?