Helge Lurås og boken Knefall. Foto: Christopher Olssøn.
annonse
annonse

Subjekt går motstrøms og anmelder Knefall.

De er i nokså ensomt selskap. Vårt Land ba om boken og sendte den til en anmelder, men deretter ble det stille.

Redaktør Magne Lerø i Dagens Perspektiv har hittil vært unntaket og har omtalt Knefall og mente endog at «en rekke berettigede krav og anliggender» er kjørt fram i boken.

annonse

Subjekt-anmelder Aksel Bjørnstad Haug er ikke like entusiastisk.

Knefall «skjuler usaklighet og umyndiggjøring av meningsmotstandere under et pseudointellektuelt røykteppe», skriver han (bak betalingsmur).

Han mener boken er et forsøk på å «analysere samfunnet til bunns, slik at man kan skape en verden fri for gnisninger.»

annonse

– Tidvis kan slik tenkning være forfriskende, den kan opplyse om sammenhenger man ikke har tenkt på tidligere. Men fordi den blir såpass omfattende og samtidig spekulativ, står slik tenkning også i fare for å bikke over i grove forenklinger og ren usaklighet under dekke av å være seriøs tankevirksomhet. Det er det siste som er betegnende for Resett-redaktør Helge Lurås’ bok «Knefall» (2020), skriver han.

Aksel Bjørnstad Haug mener det ikke bare er en «debattbok om dagens politiske situasjon, men en med intellektuelle pretensjoner der forfatteren forsøker å trekke en linje fra antikkens kultur og frem til i dag for å forklare vår tids politiske landskap.»

Anmelderen mener det er noen gode elementer i boken, som påpekninger av at den venstreintellektuelle politikken er «en maktkamp, heller en en ideell bevegelse mot større innsikt.» Han mener imidlertid at Lurås prøver å sykeliggjøre og delegitimere sine motstandere heller enn å ta debatten med venstresiden.

Han mener også at «Lurås vinner kredibilitet på at han er behersket. Han mister aldri fatningen, og han henfaller ikke til patetisk nostalgi om «gamle dager».»

Men i hovedsak er inntrykket negativt. Haug er ikke imponert av analysen av islam som en offerkultur.

– Lurås klarer nemlig gjennom en meget dubiøs og overfladisk lesning av islams historie å fortolke den som en religion hvis tilhengere er spesielt opptatt av sin status som offer.

Dermed har anmelderen heller lite til overs for koplingen «muslimenes offermentalitet og venstresidens skyldfølelse.»

Haug skriver at han får en «snikende mistanke om at de tilforlatelige epitetene bare er en del av et større prosjekt for å gjøre rasistisk høyreradikalisme stuerent, mens venstresiden blir tildelt svarteper som ytringsfrihetens fiender.»

annonse

Han mener boken presenterer et «ganske kjent narrativ om hvordan venstresiden er i ferd med å ødelegge Norge, dernest er den skrevet for å oppildne meningsfeller heller enn å skape debatt eller studere et fenomen ut ifra den genuine nysgjerrigheten som kjennetegner seriøs tenkning».

– Redelig

Helge Lurås sier i en kommentar til Resett at han får inntrykk av at anmelderen «faktisk har leset boken med et åpent sinn».

– Noen av poengene kan jeg si meg enig i, svarer Lurås. – Når man forsøker å analysere så omfattende kulturhistoriske prosesser i et samfunn som jeg gjør i Knefall, kan det på noen områder fremstå som overfladisk.

Han mener Haug også kan ha rett i at venstresidens ideologer ikke er gitt en fair behandling i boken.

– Det er en polemisk bok også, sier Lurås. – Den er ment å provosere og irritere det gode selskap.

Lurås sier han uansett er glad for at Subjekt har anmeldt boken.

– Slik polariseringen er idag, skal det mot til bare å omtale noe som har med meg og Resett å gjøre, sier Lurås.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon