Foto: Frank May / NTB scanpix
annonse
annonse

Enkelte videregående skoler premierer gode karakterer, og det har medført reaksjoner fra enkelte elever og pedagoger som mest av alt ligner på at de har blitt dypt krenket, trakassert og mobbet.

Lærer og elever.
Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix

Har vi virkelig oppdratt våre ungdommer til å bli så lettkrenkede persilleblader at de ikke er i stand til å se faglig dyktige elever bli premiert for sine gode resultater, enten det nå skyldes medfødte evner eller ekstremt god innsats.

– Jeg ble bare stum, og jeg har ikke ord som kan beskrive den skuffelsen, sorgen, tomheten og frykten jeg kjente på, sier 19-åringen… i VG.

annonse

– Jeg vil at du skal være stolt over vitnemålet ditt, uansett karakterer, hevder en annen ungdom også i VG.

Jeg vil påstå at det er dypt bekymringsfullt dersom dette er den generelle holdningen blant norske ungdommer, og ikke minst blant norske pedagoger.

Har vi virkelig blitt så livredde for å premiere innsats og gode resultater, at våre oppvoksende slekter får det alvorlig vondt av å måtte bivåne andres suksess? Og er det virkelig slik at alle bør ha grunn til å være fornøyd med sitt vitnemål selv om de vet med seg selv at de ikke ha oppnådd noe i nærheten av de de har kapasitet til fordi de ikke har giddet å gjøre en innsats gjennom videregående?

annonse

Les også: Derfor får gutter for dårlige karakterer

-Det er mange ungdommer «som har lagt i minst like hard innsats for den toeren for å kunne komme seg gjennom skoleåret».

OK, om det virkelig er tilfelle at en ungdom har jobbet knallhardt, og likevel kun oppnår en toer på vitnemålet, så bør selvsagt vedkommende være fornøyd. Men bør vi råde våre unge til å være fornøyd med toere selv om de vet med seg selv at de kunne ha gjort det så uendelig mye bedre om de hadde vært villig til å yte den innsatsen som kreves for å utnytte sine evner fullt ut?

Selv har jeg vært lærer i 40 år, men på barnetrinnet og ikke videregående. Men denne innstillingen som mange unge og pedagoger nå målbærer, at ingen må premieres, og at du skal være fornøyd med dårlige resultater, den begynner allerede i barnas første år på skolen.

Norske pedagoger er så livredde for at enkelte elever skal bli lei seg fordi andre er mer skoleflinke enn dem, at de heller ønsker å underslå at det er forskjeller på elevenes prestasjoner. Helt fra første klasse formidles en holdning til elevene som går ut på at alt er like bra, alle er flinke og det er ikke viktig å jobbe hardt.

Det store problemet i norsk skole, er at systemet og holdningene til pedagogene skaper underytere som ikke lærer verdien av god innsats. Hvorfor skal en elev jobbe hardt, når han/hun får høre hele tiden at resultatet ikke teller. -Kjempefint, så flott, du er superflink, får elevene høre, selv om de leverer inn hastverksarbeid og slurv. -Mattestykkene trenger ikke å være riktige, sier læreren til elever som ikke har skjønt problemstillingen. -Jeg ser bare på hva du egentlig har tenkt.

Når jeg har sett elever gå ut av 7. klasse, så har jeg for en stor del sett elever som ikke på noen måte har nådd de resultatene de kunne ha oppnådd, dersom de virkelig hadde lagt ned en grundig innsats. Jeg ser elever som har blitt slappe og giddalause og som innbiller seg at det er helt unødvendig å lære seg noe, for du får sannsynlig ikke bruk for det senere i livet, likevel.

Les også: Nordmann skjøvet ut på grunn av lave nynorskkarakterer: – Utlendinger som ikke snakker ordentlig norsk kommer inn (+)

annonse

Selv lærere har gått på denne bløffen, og mener man like godt bare kan lære elevene å søke på google, og så finner de alle de svarene de trenger. Og så har de overhodet ikke forstått at det ligger en meget verdifull læring i det å tilegne seg kunnskaper, fordi selve prosessen trener opp hjernen og personen til å bli dyktig til å sette seg inn i problemstillinger som de vil trenge å løse i sitt fremtidige arbeid.

En hjerne som læres opp til å være slapp og uten innsats, mottar denne læringen og preges av den og skaper voksne som ikke vil være skjerpet og dyktig til senere å være oppfinnsom og innovativ.

Norsk skole har vært gjennom en transformasjon i retning av 68-generasjonens likhetstanker og motstand mot kunnskap, disiplin og hard arbeidsinnsats. Dessverre ser det ut som om disse holdningene sitter dypt i de oppvoksende slekter.

Burde vi ikke heller lære opp de unge til at de som oppnår gode resultater burde være en inspirasjon og forbilder som andre kan forsøke å streve etter å etterligne? Og ærlig talt, er det virkelig så mange elever som bare får toere etter å ha hatt en kjempeinnsats gjennom skoleåret? Joda, noen få, er det sikkert, men at en elev som kunne ha oppnådd så mye mer skal være fornøyd med dårlige karakterer, det er jeg ikke med på.

La oss heller være litt romslige og tolerante og unne våre medmennesker en premiering for gode resultater og god innsats. Jeg tør påstå at elever som reagerer med «skuffelse, sorg, tomhet og frykt» på at dyktige elever premieres muligens har et problem, som de bør bearbeide!

Professor klager over dårlige karakterer i 2020, nå reagerer studentene: – Du e fette sjuk i hodet

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon