annonse
annonse

I ettertid av EM i fotball har mediene fråtset i rasisme. Det er så de formelig elsker å fortelle om at de svarte, engelske straffeleggerne har mottatt rasistisk hets en masse fordi de bommet på straffen sin.

Men hvor har mediene funnet all denne rasismen? Fremføres den i offentligheten, i aviser, på TV og i kanaler som storparten av oss følger med på?

Nei, dette er visst hets som fremføres i sosiale medier, og som ytterst få ville vite noe som helst om dersom man ikke selv oppsøker visse grupper.

annonse

Men akkurat det å lete etter rasisme ser altså mediene som en viktig oppgave. Og de formelig oser av fryd over å fortelle om all den grusomme rasismen i folkedypet. Men hvor mange dreier det seg egentlig om? Er det virkelig svært utbredt? Se det får vi sjelden vite noe om.

«En flom av rasisme» eller «et hav av trakassering» kan godt dreie seg om noen få personer som går over streken. I mediene omtales dette gjerne som «en storm».

Vi hadde vårt hjemlige «hav av trakassering» for ikke lenge siden. Byråden i Oslo, Lan Marie Berg «nærmest druknet(r) i trusler og hat-kommentarer på nettet» og enkelte politikere gikk nærmest av skaftet i sin forferdelse. Og politiet måtte selvsagt etterforske den åpenbart straffbare trakasseringen og rasismen. Og hva fant politiet?

annonse

Jo, to av meldingene var etter politiets mening straffbare, og ble ilagt forelegg. En av ytrerne hadde da allerede bedt om unnskyldning. Ytterligere en ytring ble anmeldt av politiet, men henlagt av statsadvokaten.

Dette var altså en «storm av trakassering». To potensielt straffbare ytringer (de har ikke vedtatt forelegget). Alle de andre var helt innenfor det vi anser som akseptable ytringer.

Hvor mange engelskmenn som har ytret seg rasistisk om fargede fotballspillere, vet vi ikke. Men om vi baserer oss på medienes vanlige, grove overdrivelser, dreiet det seg kanskje om en håndfull? Jeg har ikke sett noen medier som forsøker å tallfeste de rasistiske ytringene. Men vi kjenner jo medienes overdrivelser. Noen titalls ytringer er lik «en storm».

Og nå er også prins William «i hardt vær» i henhold til mediene. Han tok klar avstand fra rasismen mot mørkhudede straffeleggere, men blir nå møtt med sterk kritikk. Og hvorfor det? Jo, dette burde han gjort for lenge siden, mener noen! Så derfor fortjener han kun pepper og misnøye.

Og hva med Meghan Markle som etter sigende opplevde flere år med rasisme fra kongefamilien? Hun ville jo sågar ta livet av seg pga rasismen. Dette burde William ha reagert på i offentlighet for lenge siden, mener noen.

Men denne «rasismen» var altså ikke verre enn at det var et anonymt medlem av kongefamilien som hadde ytret nysgjerrighet om hvilken hudfarge Harry og Meghans avkom ville få. Er det rasisme? Er det ikke høyst normalt at en familie er nysgjerrig på hva den kommende babyen vil arve fra mor og hva man vil se som ligner på far? Er det rasisme å være nysgjerrig? Får babyen blå øyne, får den lyst hår?

Men når man undrer seg over hudfarge, er det åpenbart rasisme. Og nå Meghan slengte det ut i et sjofelt intervju om kongefamilien, så burde hun kanskje forstått at det ble hengende igjen som en påstand om at den engelske kongefamilien er rasistisk. Og i mediene heter det seg nå at det er det som er tilfelle. Den engelske kongefamilien er rasistisk fordi en eller annen var nysgjerrig på hva slags hudfarge barnet til Harry og Meghan ville få. Ingen vet egentlig hvem.

Forstå det den som kan, at dette blir betegnet som rasisme. Alle vi som har forsøkt å se etter likhetstrekk med mor eller far hos en nyfødt baby, er dermed rasister. Og når mediene spurte Meghan om hun ikke fikk støtte fra sin mann, prins Harry, så kunne hun fortelle at, nei, han visste ingenting om det. Så Meghan var på selvmordets rand, men hadde ikke en gang fortalt det til sin mann?

annonse

Og for oss som selv har opplevd en dyp depresjon og vært på selvmordets rand, var det i grunnen noe overraskende at den godeste Meghan var svært så glad og fornøyd med sitt liv kort tid etter de såkalte selvmords ønskene. Tar det liksom bare noen uker å komme over en dyp depresjon og ønsket om å oppgi livet?

Jeg kan ikke heller unngå å tenke på medienes omtale av protester mot innslag i NRK. Man hører av og til at det har vært en «storm» av protester. Men når det i ettertid kommer frem hvor mange protester det egentlig dreier seg om, er det ofte bare noen titalls. Det er alltid en «storm».

Mediene er åpenbart svært opptatt av å slå opp meningene til ytterst små mindretall som om det er meningene til et stort flertall. Og særlig gjelder dette rasisme. Dersom et bitte lite mindretall ytrer seg hatefullt og rasistisk, blir det av MSM slått opp som om det var selveste folkemeningen de presenterer. Disse mediene simpelthen elsker å fortelle om det rasistiske norske folket, og nyter å få det til å se ut som om rasisme og hat er særdeles utbredt i befolkningen.

Og de nye sosiale mediene forer mediene med alt det de ønsker å finne. Tidligere ble disse ytringene fremsatt i private sammenhenger, på kafeer, puber og i hjemlige kretser. Ingen fikk høre hva som ble sagt i den private sfære. Men nå har sosiale medier overtatt rollen som arena for folkemeningene. Enhver ytring kan publiseres på Facebook og Twitter, og kan fanges opp av våre aviser.

Og avisene griper sjansen begjærlig til å slå disse ytringene stort opp i offentligheten. Det som sikkert har vært beregnet på et lite publikum av venner og meningsfeller, slik som når man møttes i private sammenhenger i gamle dager, det ytres i dag i sosiale medier, og kan spores av alle.

Og SMS ser ut til å elske å finne alle slags ytringer som de vet vil vekke oppsikt og raseri, og så slår de det stort opp i sine aviser helt uten å fortelle at det sannsynligvis kun dreier seg om en liten gruppe av mennesker som ytrer seg på en måte som storsamfunnet ikke aksepterer. Og som vi så i stormen om ytringene mot byråd Lan Marie Berg, så er ofte de aller fleste av disse ytringene fullt lovlige, men likevel omtaler mediene dem som hatefulle, rasistiske og trakasserende.

annonse

Hva er det disse mediene ønsker å oppnå? Vel, etter som jeg kjenner så godt til journalistene i disse medienes synspunkter, og vet så inderlig godt hvordan de ønsker å fremstille mennesker med andre syn enn dem selv som hatefulle og rasistiske mennesker, så er jeg selv ikke i tvil.

Mediene ønsker å fremstille nordmenn som et rasistisk folkeferd, som anser innvandrere og mørkhudede som mindreverdige mennesker. Ved å gjøre dette, så ønsker de å gjøre det uakseptabelt å stemme på partier som ønsker begrensning i innvandringen til Norge fra den tredje verden. MSM skyr ingen midler for å mane frem rasistspøkelse. Den «rasismen» som ytterst få ville ha hørt noe om, smører de opp på sine forsider. Og målet er å få folk flest til å stemme på innvandringsvennlige partier. Man vil jo ikke identifiseres med disse ufyselige rasistene!

 

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon