Statsminister Erna Solberg (H). Foto: Hanna Johre / NTB
annonse
annonse

Dette er talen statsminister Erna Solberg holdt på tiårsmarkeringen for 22. juli regjeringskvartalet.

Deres Kongelige Høyheter,

Etterlatte, overlevende, sterkt berørte,

annonse

Kjære alle sammen,

Tiden leger dessverre ikke alle sår.

De 77 menneskene som brutalt ble drept er fortsatt borte.

annonse

Etter 10 år er det fortsatt lov å kjenne på fortvilelsen.

Etter 10 år er det fortsatt lov å kjenne på savnet.

Og det er lov å kjenne på raseriet.

Fortsatt er det mange som strever i hverdagen.

Det bekymrer meg.

I tillegg vet vi at mange av de overlevende fra Utøya utsettes for hets og trusler. Det er helt uakseptabelt. Og det gjør vondt å høre at det skjer.

annonse

Det viser hvor viktig det er at vi tar kampen mot hatytringer, rasisme og ekstremisme på alvor.

Vi må ikke la hatet stå uimotsagt.

Terroren viste oss at det var nødvendig å styrke beredskapen i Norge. Det har vi jobbet systematisk med.

På de 10 årene som har gått, har vi fulgt opp alle anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen.

Norges evne til å håndtere terror og alvorlig kriminalitet er sterkere enn noensinne.

Likevel kan vi aldri si at vi er ferdige.

Beredskapen må hele tiden utvikles.

Samtidig kan ikke nytt utstyr og flere politifolk beskytte oss mot alle farer og trusler.

Den viktigste beredskapen må vi bygge i hver enkelt av oss.

I et forsterket vern mot intoleranse og hatprat, for empati og toleranse.

Derfor har vi i mange år jobbet målbevisst for å motvirke radikalisering og voldelig ekstremisme.

For å hindre rasisme og hatkriminalitet.

Dette er et arbeid der hele samfunnet kan bidra.

annonse

Vi kan alle ta ansvar for å si ifra om ekstreme holdninger og hatefulle ytringer.

Enten det er på skolen, på jobben, rundt middagsbordet eller i vennegjengen.

Det er ikke alltid så lett å si ifra når noen går for langt.

Men det er viktig at vi gjør det.

Å si ifra om ekstreme holdninger og hatefulle ytringer er noe annet enn å være uenige.

I et demokrati skal meninger brytes mot hverandre.

Vi er uenige. Og så finner vi løsninger.

I et demokrati skal vi leve side om side i et uenighetsfellesskap.

Det kommer vi blant annet til å merke i ukene fram til stortingsvalget i september.

Men å true de som mener noe annet enn deg selv, å jobbe for at de skal holde kjeft og slutte å engasjere seg – det er ikke demokrati.

Vi skal aldri akseptere at noen tyr til vold for å stoppe de som mener noe annet.

Terroren 22. juli var et angrep på demokratiet vårt.

Det var en politisk motivert terrorhandling rettet mot Arbeiderpartiet, AUF og deres ideer.

Men det var mer enn en politisk bevegelse som ble rammet.

Et helt land ble slått i bakken. Men vi reiste oss igjen.

Men Norge ble forandret av en erfaring som fortsatt smerter.

Jeg vil si tusen takk til alle som var med på å redde liv den dagen. Både her i regjeringskvartalet og på og ved Utøya.

Takk til alle som gjorde en heltemodig og avgjørende innsats da det gjaldt som mest.

Og takk til alle de som den siste tiden har brakt oss tilbake til de vonde timene, og gitt oss ærlige og direkte beskrivelser av hvilken smerte høyreekstrem vold har påført.

Det gjør vondt å tenke tilbake på den bekmørke julidagen for ti år siden.

I dag sørger vi sammen.

I dag minnes vi de 77 som aldri kom hjem.

De skal hver dag minne oss om hvor viktig det er å kjempe for den tilliten, den åpenheten og det mangfoldet vi har i Norge.

Den kampen tar aldri slutt.

AUF-lederen: – Vi har ikke stoppet hatet

AUF-leder Astrid W.E. Hoem under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet, ti år etter terrorangrepet 22. juli 2011. Foto: Geir Olsen / NTB

AUF-leder Astrid W.E. Hoem sa under minnemarkeringen etter 22. juli i regjeringskvartalet torsdag at de neste ti årene må brukes til å ta et oppgjør med hatet.

– Ti år senere må vi snakke sant. Vi har ikke stoppet hatet, sa Hoem.

Den livsfarlige rasismen og høyreekstremismen lever fortsatt, sa hun.

– Sannheten om de siste ti årene er historien om et oppgjør som aldri kom, men som vi må bruke de neste ti årene på å ta, sa Hoem.

– Det er nå vi en gang for alle må si at vi ikke godtar rasisme, ikke godtar hat. Gjør vi det nå, så kan vi kanskje klare å holde løftet om aldri mer 22. juli, sa Hoem.

Danmarks statsminister: Sorgen forsvinner aldri

Danmarks statsminister Mette Frederiksen er en av flere danske politikere som har sendt en hilsen i anledning tiårsmarkeringen for 22. juli. Foto: Mads Claus Rasmussen /Ritzau Scanpix / NTB

Angrepet var et angrep på den politiske debatten, skriver Danmarks statsminister Mette Frederiksen (S) i en hilsen i anledning tiårsmarkeringen for 22. juli.

– Ofrene kom fra samtlige deler av Norge. Folk over hele landet kjente sorgen tett på seg, sier Frederiksen, og legger til:

– Sorgen og savnet vil aldri forsvinne.

Hun mener Norge har vist at åpenhet, tillit og medmenneskelighet er sterkere enn krefter som vil skade oss.

– Da det norske folk møtte ondskap og splittelse, svarte de med kjærlighet og fellesskap, sier hun.

Frederiksen er langt fra den eneste i dansk politikk som har sendt sin hilsen. Danmarks forsvarsminister Trine Bramsen (S), miljøvernminister Lea Wermelin (S), arbeidsminister Peter Hummelgaard (S) og flere medlemmer av parlamentet er blant dem, som har lagt ut meldinger i sosiale medier i anledning markeringen.

Støttegruppens leder: – Hva ville de som ikke er her i dag, tenkt om oss nå?

Leder for Nasjonal Støttegruppe 22. juli, Lisbeth Kristine Røyneland under minnemarkeringen i Regjeringskvartalet, 10 år etter terrorangrepet 22. Juli 2011. Foto: Geir Olsen / NTB / POOL

– Hva ville de som ikke er her i dag, tenkt om oss nå, spurte Den nasjonale støttegruppens leder Lisbeth Røyneland i anledning tiårsmarkeringen for 22. juli.

For Røyneland har det vært viktig å gi de vi mistet et ansikt.

– Hva ville de som ikke er her i dag tenkt om oss nå, ti år etter, spurte hun i sin tale i Regjeringskvartalet.

I dagene etter angrepene på Regjeringskvartalet og Utøya kom hverdagen og med den baksiden av rosetoget. I tiden etter kom en samfunnsdebatt som ble mer polarisert, ting som er uhørt å si har blitt normalisert, mener hun.

– Mange har ikke fått den riktige hjelpen de har hatt krav på. Tiden leger ikke alle sår, selv om samfunnet forventer det. Brutaliteten i angrepene tærer over tid, det vet de som så venner og kollegaer dø foran seg, uttalte Røyneland.

– Jeg innledet i dag med spørsmålet om hva de som så brutalt og urettferdig ble drept, ville tenkt om oss nå, ti år etter. Jeg tror de ville vært triste av å vite at det sitter etterlatte med store behov for hjelp. Samtidig tror jeg at de ville vært stolte over hvordan vi reagerte etter terroren, og hvordan rettssystemet sto sterkt i møtet med det aller mest brutale, sa hun.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon