Illustrasjonsbilde. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse
annonse

Krigshelten Gunnar Sønsteby uttalte flere ganger at den viktigste forskjellen mellom det han sloss mot og de han sloss for var en rettighet som nazistene ikke aksepterte: Ytringsfriheten.

Det er nettopp denne rettigheten som skal gjøre det mulig å avsløre og avverge vanvittige politiske tiltak som for eksempel folkemord.

Ytringsfriheten er imidlertid ikke noe som kommer av seg selv. Denne avgjørende friheten er ikke bare beskyttet av ordinære lover. Den er også beskyttet av Norges grunnlov og menneskerettighetserklæringene. Hvis denne friheten kun var beskyttet av ordinære lover, kunne et knapt flertall i Stortinget avviklet denne friheten og så gjort det umulig å kritisere det sittende flertallet, som da ville ha blitt nærmest umulig å avsløre og derfor uhyre vanskelig å avsette.

annonse

Når mektige krefter treffer tiltak som ikke tåler dagslys, vil de gjerne innskrenke ytringsfriheten. Men det er ikke så enkelt å endre vestlige lands grunnlover og menneskerettighetserklæringene. I stedet angripes ytringsfriheten ved å presse teknologigigantene til å sensurere enkelte politikere samt enkelte ideer. Således kan sensuren innføres uten nødvendige grunnlovsendringer.

Trump

En politiker som har fått merke sensuren, er USAs forrige president Donald Trump. I motsetning til Biden samler Trump enorme folkemengder, og han er åpenbart fremdeles uhyre populær. Trump har imidlertid blitt blokkert på Facebook og Twitter. Facebook og Twitter fungerer på mange måter som et postvesen for digitale oppslag. Men i motsetning til Norges postvesen synes Facebook og Twitter tydeligvis at de har rett til å sensurere politikere de ikke liker. Lederne i disse teknologiselskapene synes å mene at de i realiteten skal utpeke hvem som skal lede USA. Folket skal deretter stå for sandpåstrøing.

annonse

Den unevnelige

En britisk menneskeretighetsaktivist som blant annet har arbeidet med å kaste lys over overgrep mot britiske kvinner, har blitt tildelt en status som unevnelig. Facebook nøyer seg ikke med å sensurere oppslag om vedkommende. Facebook kan endog slette hele facebooksider fordi det er delt oppslag om den unevnelige. Facebook har klassifisert den unevnelige som farlig. Men den unevnelige har aldri drept noen. Og man kan dele oppslag, og endog rose, politikere som har millioner av liv på samvittigheten uten at Facebook reagerer. Farlig betyr i realiteten farlig for det sittende britiske regimet.

Nigerias president

Nigerias president, Muhammadu Buhari, tvitret i sommer om at det var fare for borgerkrig i Nigeria. Tweetene ble sensurert av Twitter. I juni 2021 svarte den nigerianske regjeringen med å nekte Twitter å operere i landet. Ifølge Wikipedia skal Amnesty International og Sveriges ambassade i Nigeria ha protestert mot denne krenkelsen av Twitters rettigheter. Har Amnesty noen gang protestert mot at teknologigigatnene krenker demokratisk valgte lederes, eller opposisjonelles, ytringsfrihet?

At teknologiselskaper med plattformer innenfor sosiale medier med tilnærmet monopolstilling nekter å publisere innhold, sletter dette eller regelrett nekter tilgang for demokratisk valgte personer i ledende stillinger, representerer angrep på demokratiet.

Ny lovgivning

annonse

Det kan ikke aksepteres at utenlandske selskaper med tilnærmet monopolmakt skal bestemme hva som kan ytres og hva som ikke kan ytres i Norge. Hva som skal være lovlig og ulovlig å ytre i Norge burde Norges storting eller det norske folk bestemme.

Det bør derfor vedtas en ny lovgivning som regulerer teknologigigantenes virksomhet. Lovgivningen bør fastsette rammene for ytringsfriheten på nettet. Teknologigigantene bør pålegges å være tilgjengelige hele året slik at åpenbart ulovlige ytringer kan fjernes raskt.

Teknologigigantene må også pålegges å til enhver tid kunne dokumentere at sensuren de foretar ikke rammer lovlige ytringer. (Det kan være nødvendig at brukerne betaler for å få vurdert sensurtiltak av en fagkyndig.) Når teknologigigantene velger å opprettholde et sensurtiltak som det er protestert mot, må det være enkelt å bringe saken inn for domstolene, eller et eget tilsyn for ytringer (jfr. f.eks. Finansklagenemda), som myndighetene kan opprette.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon