Maria Zähler. Foto: Privat
annonse
annonse

Vi er unødvendig slemme med hverandre.

22. juli minnes vi alle de som måtte bøte med livet i et grusomt høyreekstremt terrorangrep, bare fordi de våget å mene noe, og fordi de var i AUF. Det er ikke rom for stort mer enn en overveldende følelse av empati for de etterlatte og pårørende. Det er utrolig viktig nå at vi står sammen og slår ring rundt hverandre, alle vi som til tross for våre uenigheter holder oss innenfor det liberale demokratiet. Alle vi som er imot vold og ekstremisme.

Vi må ikke la et terrorangrep være en kilde til konflikt og splittelse oss imellom. Dette skulle vi faktisk kunne være veldig enige om. 

annonse

Dessverre er det grunn til å være bekymret for at debattklimaet er blitt mer fiendtlig og egnet for å skape grobunn for ekstreme holdninger og hat mot meningsmotstandere. Folk karakteriserer hverandre og tror veldig ille om «de andre». Etter 22. juli bør folk vite bedre enn å kalle AUF-ere for landsforrædere, som om de med viten og vilje og ondskap i hjertet har forrådt landet sitt. Det er grusomt. Det er sånt som bare skader og bidrar til et mer hatsk klima.

Giftig klima

Dette har også noe sammenheng med årsaken til at jeg nylig tok helt pause fra sosiale medier. Noen ganger blir det bare så giftig. Vi er virkelig ikke snille med hverandre. Noen ganger er vi direkte avskyelige i møte med mennesker vi ikke engang har møtt. Vi er ikke villige til å legge noe godvilje til. Er man uenig med noen, så antar man ting, nedsettende og kleine ting, om vedkommende. Man tolker ting i verste mening. Man greier ikke å finne det i seg å tenke at noe den andre sa kan ha kommet feil ut, og at man skal være litt raus. I stedet for å følge opp med et spørsmål for å finne ut mer om vedkommendes faktiske intensjoner, så går man til angrep. Man tillegger folk onde hensikter.

annonse

Jeg har vært skyldig. Andre folk på høyresiden er skyldige. Folk på venstresiden er også skyldige. Vi er flere om å bære et ansvar. Det jeg refererer til her er en av årsakene til polarisering. Et hatsk og uforsonlig debattklima bidrar til radikalisering. Det må man ikke være forsker for å se.

Grenser

Man bør aldri finne seg i å bli stemplet for sine meninger, fordi man for eksempel vil ha en streng innvandringspolitikk, er bekymret for fundamentalisme og islam, har motvilje mot multikulturalisme og skepsis til store kulturelle forskjeller. Dette er helt legitime standpunkter og spørsmål, som bør høre til mainstream politisk debatt. Og det bør ikke være noe problem for oss å markere en grense mot faktisk høyreradikalisme og ekstremisme.

Uenighet, tidvis sterk sådan, er helt greit. Men til deg som automatisk tenker negativt om noen «landssvikere» på venstresiden, eller «rasistiske» Frp’ere for den sakens skyld; tenk deg om. Pust gjennom nesen og vent hvis du ikke kan argumentere saklig. Hold heller inne med karakteristikker av meningsmotstandere. Så enkelt bør det faktisk være.

La oss nå alle sammen forenes om noen uhyre viktige ting: Vi godtar ikke at våre meningsmotstandere innenfor det liberale demokratiet henges ut som onde, landsforrædere eller nazister. Vi godtar ikke hatet. Vi godtar ikke at våre meningsmotstandere trues eller blir utsatt for grufulle overgrep. Og det bør gjelde alle politiske leire. Om det skal vi stå sammen.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon