- Resett - https://resett.no -

Mediekonsernene er en trussel mot mangfoldet, mener Åmås fra Fritt Ord

Han påstår at de store spiser de små og at alle begynner å bli like. Kjedene driver storhusholdning og strømlinjer medieprofilen.

Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Leder av Fritt Ord, Knut Olav Åmås sier at bare 90 norske aviser nå er selvstendige. Mange av dem er svært små. Men han ser ut til å glemme at det dukker opp konkurrenter. Som for eksempel Resett, når mangfoldet skrumper inn så skaper det et marked for nyetablering.

Les også: Jeg forundrer meg over de «tolerante» – hvorfor en ekstrem intoleranse for «feil» meninger? [1]

annonse

Men det skulle ha tatt seg ut i det gode selskap, at Resett blir nevnt i en etterlysning av mangfold?

Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Stadig flere aviser blir oppkjøpt av de tre store konsernene: Schibsted, Amedia og Polaris. Det går knapt en måned uten at vi får vite at en eller flere nisje-, region- eller lokalaviser er overtatt. Noen av de siste er viktige, mellomstore medier, som Avisen Agder, Asker og Bærum Budstikke og Nationen, skriver Åmås i Aftenposten [2], og beskriver en negativ utvikling:

– I 2020 eide de tre kjedene aviser med ca. 70 prosent av det norske avisopplaget. I 2016 var det ca. 60 prosent. Europarådet betegner en eierkonsentrasjon på mer enn 55 prosent fordelt på tre konserner som «høy». Fra 2016 til 2020 økte de tre fra å eie 107 av 228 til å eie 124 av 215 aviser, ifølge Sigurd Høsts rapport «Avisåret 2020».

annonse

Les også: Advokat Leif Drillestad: Avisene har aldri vært mer avhengig av staten enn nå [3]

Men de som utfordrer «butikkjedene» skaper noe nytt. Åmås kan selvfølgelig gjemme seg bak de riktige meningene, at media bare er bare for de etablerte – de som blir slukt av kjeder. Men da underslår man også realiteten. Årsaken til at Resett vinner frem er at kjedene tilbyr nyheter som hyllevare. De er strømlinjeformet og glattpolert. Produktene er nærmest like og det eneste som skiller dem er emballasjen.

Som konkurrent til det etablerte vinner Resett frem på utestengelse: Man får mer oppmerksomhet om man ikke blir invitert på festen, enn om man må stå i hjørnet. De kaller Resett for et alternative medier, det er en måte å unngå å overse en konkurrent. Som om de etablerte har monopol, og at kjedene kan dele markedet seg i mellom. For Resett er kjedene en fordel, de etterlater et tomrom som kan fylles.

OSLO 20150924.
Illustrasjonsbilde av aviser. Papiraviser.
Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Les også: Fritt Ord-direktør: – De som hetser kunstnere sparker ikke oppover, men nedover [4]

Spørsmålet er hvorfor tomrommet har oppstått

Hvorfor greier ikke media å fylle det? Med internetts inntreden ble konkurransesituasjonen endret, og det gjorde også at mediene ble like. Journalister er flokkdyr, de følger en bjelle, og alle har samme vinkling. Det er ingen som går motstrøms. Dermed oppstår det noe så absurd som norsk medias dekning av Trump og tabloidiseringen av værmeldingen. Der et værskifte kalles klimakrise. Innholdet er ensidig, helt uten motstemmer og bærer preg av et vekkelsesmøte.

Mediemangfold, sier politikere, og deler ut penger: – 71 prosent av avisene eies av tre konserner [5]

Tegn abonnement [6] eller støtt oss på andre måter [7] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474