- Resett - https://resett.no -

Vil vi virkelig ha et aktivist-tyranni?

Sosiale medier har blitt et effektiv verktøy for de som vil bestemme, det er bare å gå andre etter i sømmene. Så kan en nyte at de beklager og sier unnskyld.

En facebook-gruppe samlet seg i Nydalen i Oslo i 2016. De lage et hylekor mot daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Vi har fått et samfunn der det alltid er noen som er mot noe, og vil gjøre sitt for å utestenge og sensurere. Selv for en benk i parken, eller en statue foran et teater, så vil det være et hylekor. Pride vil overgå 17. mai, og debatten raser over ordet «snikislamisering». Det virker som om det bare er fantasien som kan begrense krenkefesten.

Les også: Statsministerens kontor: Ikke regjeringens politikk å oppfordre til annonseboikott av Resett [1]

annonse

Før sosiale medier gjorde en aktivists hverdag mye lettere så hadde vi svindelorganisasjonen SOS Rasisme. De kontaktet jobben og hang opp plakater i nabolaget. SOS Rasisme brukte sin autoritet som en antirasistisk organisasjon. Men det krevde en større innsats den gang, de måtte skrive brev til arbeidsgiver, putte det i en konvolutt, sette på frimerke og sende det i posten. Eller demonstrere foran arbeidsplassen eller hjemmet til «rasisten». Da kom det en flokk midt på dagen, som om de ikke hadde en jobb, slike med ring i nesen, palestinaskjerf, plakater, trommer og høylytte rop om: «Ingen rasister i våre gater».

Da sosiale medier ble vanlig, skrev SOS Rasisme noe på svindlernes hjemmeside og linket til dette som bevis. Så ble de avslørt og bakmennene endte i fengsel. Men aktivismen levde videre. Det er slike som føler at de har bedre meninger enn andre, og at de sorterer mennesker utfra hva de sier. Aktivistene er ikke mange, men de holder sammen og går på i flokk mot de som står alene. En aktivist har en sekterisk overbevisning, de er moralens utvalgte og målet helliger midlet. Det å ta fra personer levebrødet er et effektiv middel, det samme er å angripe bakfra. Angrep er bedre enn argumenter. De kan også finne på å skrike for å beskytte seg mot debatt.

Les også: Salg av omstridt brus skjøt i været etter Trædal-boikott [2]

annonse

Så har vi Antirasistisk senter, de har som levebrød å angripe andre, men blir de motsagt stikker de halen mellom beina. Antirasistisk senter vet best som enetaler. De logrer for de som gir penger og biter andre. Det er slik senteret har blitt en mellomstor bedrift. Et kjennetegn på en selverklært antirasist er at de sjelden har innvandrervenner og heller ikke bor blant dem. Men rope rasist kan de.

Les også: Annonsør gjør helomvending, trekker annonser i Resett etter trusler fra Dagbladet-kommentator [3]

Resett, nettavisen som ikke følger flokken

Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

For noen er det skummelt, alle skal følge bjellesauen. Det er truende med en steppeulv, en som gjør noe annet enn alle de andre. Slikt må bekjempes. Som kjent kan virkeligheten overgå fantasien, men et organisert miljø med aktivister fulgte med på Resett, ikke for å lese innholdet, men for å notere seg annonsørene og true dem. Til og med klimaminister Sveinung Rotevatn, som da var statssekretær, kontaktet annonsører. Det sier litt om hva slags folkevalgte vi har her i landet.

Aktivister lever ikke i virkeligheten, de er styrt av følelser og blir sinte på andre. De lever ut hykleriet, og er så falske at de ikke engang gjenkjenner seg selv i speilet.

Per-Willy Amundsen om Rotevatns oppfordring til annonseboikott av Resett: – Venstre har lenge vist sin intoleranse og dobbeltmoral [4]

Tegn abonnement [5] eller støtt oss på andre måter [6] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474