Illustrasjonsfoto: Global Warming Images/REX
annonse
annonse

Mener bistandsturisme leder til kjøp og salg av barn.

I sin debutbok beskriver amerikanske Pippa Biddle hvordan bistandsturisme gjør fattigdom til en turistattraksjon, og at frivillige kan bidra til å øke problemene de vil bekjempe.

Før coronapandemien var bistandsturisme en voksende industri. Rundt ti millioner frivillige dro ut på slike reiser verden rundt, og de brukte om lag 15 milliarder kroner på slike turer i 2019, ifølge Bistandsaktuelt.

annonse

Reisene selges som pakketurer. Normalt sett er det unge, ukvalifiserte ungdommer som drar ut på kortvarige oppdrag til sårbare lokalsamfunn. De jobber gratis og betaler gjerne for å få være med på oppdraget.

– Ikke gjør som vi gjorde! Og vær så snill: Lær av det! sier den amerikanske frilansskribenten Pippa Biddle til Bistandsaktuelt.

Arbeidet som frivillig

annonse

Hun retter søkelyset mot vestlige bistandsfrivillige, som hun mener ofte bidrar til mer trøbbel enn hjelp når de er ute på reiser i fattige land.

I forrige måned lanserte Biddle boken «Ours to Explore: Privilege, Power, and the Paradox of Voluntourism.» Bakgrunnen for boken er et blogginnlegg hun skrev om vestlig bistandsturisme i 2004, da hun var 21 år.

– Jeg dro ut da jeg fylte 16. Da jeg skrev innlegget hadde jeg vært på flere utenlandsoppdrag og arbeidet som frivillig for ideelle organisasjoner, sier hun.

Salg av barn

Hun kan fortelle at bistandsturismen har økt etterspørselen etter barn til barnehjem, og at dette har ført til at barnehjem betaler foreldre for å gi fra seg barna sine.

– Dermed gir bistandsturismen insentiver til barnehjem og bidrar til handel med barn. Man kjøper barn og frister ofte familiene med at barna skal få god utdanning. Familiene tror de gir barna et bedre liv, men barnet blir brukt som et produkt for å tiltrekke seg en kjøper, sier Biddle.

– I land der barnehjem fortsatt finnes, ser du derfor at det oftere er flere barnehjem der det er flere turister. For eksempel er det flere barnehjem rundt Katmandu i Nepal og flere barnehjem rundt Arusha i Tanzania. Ikke fordi det er flere foreldreløse på disse stedene, men fordi det er flere som er villige til å betale for å være med barna, sier hun.

Paternalisme

annonse

Hun mener at ideen om at folk i rike land skal blande seg inn og hjelpe folk i u-land er basert på vestlige forestillinger om overlegenhet.

– Bistandsturisme er veldig paternalistisk. «Vi vet hva som er best for dere, så vi vil gi det til dere gratis.» Den måten å tenke på er feil. Hvis noen skulle anvendt dette i mitt lokalsamfunn, ville jeg blitt ganske satt ut.

Ugandiske politikere får utdelt biler: – Koster nesten like mye som det vi ga i bistand til Uganda i fjor

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon