annonse
annonse

Da feminismen ble til, var meningen at ideologien skulle handle om like rettigheter, frihet for alle og likestilling for alle uavhengig av alder og kjønn.

Bevegelsen startet opprinnelig i Storbritannia med forskjellige organisasjoner, som senere utviklet seg til den feministiske bevegelsen vi kjenner i dag. Ordet feminisme kommer fra det latinske ordet feminia, som betyr kvinne. Allerede der legger vi grunnlaget for hvilket kjønn feminismen egentlig er for. Feminismen har likevel fått til mye for begge kjønn, blant annet det å endre skjev maktfordeling blant kjønnene. Det har vi i stor grad fått til i Vesten, og kvinner er likestilt med menn på de aller fleste områder. Det er likevel forskjell på kvinner og menn.

Det er ikke disse vestlige feministene jeg skal skrive om. De har jeg tatt oppgjør med en rekke ganger, og mitt syn på nyfeminisme er ikke veldig pent.

annonse

Har du hørt om menneskerettighetsforkjemperen og aktivisten Yasmine Mohammed? Den tidligere læreren har levd et langt og dystert liv, som mest sannsynlig har reddet mange kvinner hun ikke kjenner.

Mohammeds mor er egyptisk og faren hennes er palestinsk, født i Gaza. Hun ble født i Vancouver i Canada. Moren var farens andre kone og den nyetablerte familien måtte bo i kjelleren under den første konen og deres barn. Senere dro hun og familien på ferie til Egypt, og en dag våknet hun opp av en ubehagelig stillhet i rommet. Familien hadde reist fra henne på natta og etterlot henne i Egypt for en slags kulturrehabilitering. Hun ble senere giftet bort til en Al-Qaida-operatør. Hennes mor søkte trøst i moskeen da hun ble forlatt med småbarn, og har helt siden den gang blitt mer og mer radikal.

Hun fikk en datter med ham, og forsøkte i mange år å skille seg fra ham uten å lykkes. Men en dag var det nok, og Mohammed tok modige valg for å redde sin datter fra omskjæring og tvangsekteskap, som hun visste faren hadde i sine planer for datteren. Hun byttet navn og flyttet fra by til by for å beskytte seg selv og datteren. I en podkast-episode med Ayaan Hirsi Ali, som jeg kommer til å skrive om lenger ned i artikkelen, forteller Mohammed om et liv i frykt, der hun vet at moren og øvrig familie ønsker henne død. Hun forteller også om skjebnen til de mange muslimske jentene som blir begravd i hagen og den manglende kunnskapen Vesten har om æresdrap og generelt muslimsk mentalitet.

annonse

Hun har gitt ut boken Unveiled: How Western Liberals Empower Radical Islam. I dag lever hun med sin nye ektemann og har forlatt islam. Hun oppfordrer også andre tvilere til å forlate islam, men legger ikke skjul på konsekvensene de eventuelt må møte. Denne kvinnen er verdt å søke opp på YouTube. Hun har kloke argumenter, en sterk historie og en fin måte å fortelle sine erfaringer på.

Iransk inspirasjon

AP
Fotograf:Fred Ernst/ Maryam til venstre

En annen kvinne som jeg anser som en av vår tids viktigste stemmer, er den sekulære iranske menneskerettighetsaktivisten Maryam Namazie. Hun ble født i Teheran Iran i 1966, men flyktet sammen med familien sin i 1980. Selv om hun vokste opp med muslimske foreldre, var de ikke strenge. Som mange iranere som har kommet til Vesten, levde de et sekulært liv. Hun forlot islam i voksen alder selv om hun ikke levde under et stengt regime.

– Det er mange grunner til at folk forlater en religion. For meg handlet det om at jeg så hvordan en islamsk stat så ut. Jeg så hvordan ting var i Iran, sier hun i et intervju med Nettavisen.

Hun er i dag talsperson for Council of Ex-Muslims of Britain og kvinneorganisasjonen Fitnah – Movement for Women’s Liberation.

Hun har fått mye oppmerksomhet for sin aktivisme, og har ved flere anledninger brukt visuelle og provoserende midler for å få frem sine synspunkter. Hun har skrevet boken Sharia Law in Britain. A Threat to One law for All and Equal Rights. Hun er både modig og kompromissløs.

Pakistansk skjønnhet

Sarah Haider er en pakistansk-amerikansk aktivist, forfatter og var i 2013 medstifter av Ex-Muslims Of North America (EXMNA) sammen med Mohammed Syed. Hun har siden den gang stått på barrikadene for å fremme sekularisme og stått opp for ytringsfriheten og retten til blasfemiske ytringer og hån av religion. Hun ble født i Pakistan, men vokste opp i Texas. Familien var liberal, men hun endte likevel opp med å gå med hijab. I dag representerer hun de unge islamkritiske eks-muslimene, som ønsker en humanistisk, og sekulær bevegelse. Hun har lenge vært kritisk til venstresidens forkjærlighet for hijaben, der «hijabis» har blitt heltinner for venstresiden. Noe som betyr at islam- og hijabkritiske eks-muslimer blir uglesett og stemplet som islamofobe og rasister.

annonse

En nomades oppgjør med islam

Denne kvinnen trenger ikke mye presentasjon da hun er langt mer kjent enn de tre andre, men hun har lagt grunnlaget for mange andre kvinner i hennes posisjon, inkludert undertegnede. Hun ble født i 1969 i Mogadishu i Somalia. Hun vokste opp i Saudi-Arabia, Kenya og Somalia, men fikk asyl i Nederland i 1992. Hun ble internasjonalt kjent da hennes kollega og gode venn Theo Van Gogh ble brutalt drept på åpen gate. Etter konstante drapstrusler lever hun i dag med politibeskyttelse, og bor i USA sammen med sin mann Niall Ferguson og deres felles barn. Hun ble i 2013 amerikansk statsborger, og er i dag tilknyttet Harvard University. Hun har utgitt en rekke bøker, blant annet selvbiografien “Mitt liv, min frihet”, “Krev din rett”, og “Nomade”.

Paradoksalt nok er det ikke andre somaliere som ønsker å ta livet av Ali, men en del andre muslimske grupper. Mange vil ikke innrømme det, men en god del somaliere er stolte av henne og hennes intellektuelle væremåte. Ikke bare er hun kunnskapsrik, men hun snakker også et språk alle forstår. Noe somaliere og andre afrikanske land alltid beundret med sterke kvinner. Historisk  var ikke kvinner en trussel, men en berikelse i den afrikanske verden, med kvinnelige krigere og dronninger. Ikke rart den muslimske befolkningen ønsker henne død. Hun har både kunnskapen og språket til å slakte islam.

Islam og venstresiden

Det er ingenting islam misliker sterkere en frie kvinner, som omfavner frie idealer og som hever stemmen sin mot patriarkatet. Venstresiden har dette til felles med islam. De misliker sterkt eks-muslimske kvinner som både kritiserer islam og avslører hykleriet venstresiden representerer. De vil ha sterke muslimske kvinner, som kjemper for selvbestemmelse over egen kropp, også kjent som hijabister. Men de misliker sterkt sterke eks-muslimske kvinner, som kjemper for selvbestemmelse over egen kropp. De som mener at hijab er seksualisering av kvinnen, og det å kalle hijab «kvinnefrigjøring» sier implisitt at håret er seksualiserende og må dekkes til.

Men ingen spør om håret av natur er seksualiserende eller blir seksualisert. Og hvis det er det siste, hvem er det som seksualiserer? Og hvordan forsvarer forkjemperne for hijab at barn skal dekkes til? Noe som betyr at kvinnekroppen er en skam for kvinnen og nytelse for mannen. Det er den illusjonen om at hijaben skal beskytte kvinnen mot overgrep og trakassering vi må få tak i, og ikke kvinnens naturlige sensualitet. Og hvis kvinnen må beskyttes ved å tildekkes, hvem er det som står for den faren kvinnen blir beskyttet mot?

 

Illustrasjonsfoto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Historien bak hijaben er at islam er en ideologi som rettferdiggjør underdanighet og kontroll over kvinner. Det er den tankegangen vi skal slå ned på, og ikke legitimere slik mange venstreaktivister forsøker.

Når vi nå går inn mot valg, er det par ting det er lurt å ta med seg: -Hva er viktig for deg når du stemmer? -Hvilket parti står for rettferdighet, likestilling, likerettigheter og like muligheter for alle? Og er dette partiet en forkjemper av ytringsfrihet, eller står de for sanksjonert det frie ord?

Selv vurderer jeg å stemme blankt i år. Ingen av partiene har klart å overbevise meg.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

annonse

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon