Jorden. Illustrasjonsfoto: Pixabay.
annonse
annonse

Urolige tider

Illustrasjonsbilde.
Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

Globaliseringen har flyttet store deler av industriproduksjonen og verdiskapningen fra Vesten til Kina og andre lavkostland. Det har medført omfattende omfordelingseffekter.

Mens kapitaleiere har kunne bygge nye formuer i Kina, har arbeiderklassen og den lavere delen av middelklassen i USA og flere andre land ikke sett reallønnsvekst på flere tiår.

annonse

Filleproletariatet uten utdannelse, jobbmuligheter og fremtidsutsikter vokser i flere vestlige land. I Norge skjermes de av oljepenger og NAV, mens suppekøene blir stadig lengre i Berlin.

Velferdsstaten er under økende press, ikke pga. eldrebølgen, men pga. innvandringen. Vi kan ikke utelukke at det folkelige opprøret sprer seg i Frankrike og Tyskland og videre i Europa.

Les også: Globaliseringens tapere er de samme i Norge som i USA

annonse

Et splittet og svekket USA er sammen med Kinas ekspansjonisme i ferd med å endre det geostrategiske verdensbilde. Det vil føre til friksjon og konflikt også i vår del av verden.

Vesten er svekket mens alliansen mellom Russland og Kina stadig styrkes. Vår nasjonale forsvarsevne er avviklet mens sikkerhetsbildet globalt og i nærområdene er forringet.

Vi kan ikke utelukke at stormaktene kan barke sammen i Sørkinahavet og at vi blir utsatt for økt press i Barentshavet. Hele Nord-Norge vil være utsatt i en slik situasjon.

Den innenrikspolitiske utviklingen hos våre hovedallierte, USA og Storbritannia, fører til stadig nye avsløringer av elitevelde og vanstyre. Det får føringer også for oss.

Krigene i Midtøsten har resultert i ‘failed states’ i våre nære omgivelser og en folkevandring som snur Europas demografi på hodet, som truer velferdsstaten og den politiske stabiliteten.

Det folkelige opprøret mot EUs udemokratiske føderalisme og sentralisme tiltar. Integrasjonen i Europa har stoppet opp. Oppløsningstendensene i EU vil øke i omfang.

Og som en følge av koronapandemien går seddelpressene nå for fult. Inflasjonen er godt i gang i USA. En ny kollaps i finansmarkedene kan ligge rett rundt hjørnet.

Oljepengene vil en dag vil ta slutt. Da vil det også bli slutt på moroa. 13.000 milliarder er mye penger. Men det er ikke en gang nok til å dekke pensjonsforpliktelsene i offentlig sektor.

annonse

Manglende lederskap

I en slik situasjon er det særdeles foruroligende at landet er uten styring og kontroll. At skattepengene skusles bort av politikere som er mer opptatt av eget enn av landets ve og vel.

Vi trenger nå, mer enn noensinne, reelt folkestyre og sterke politikere med ryggrad og integritet som kan utvikle langsiktige strategier og planer for å ivareta landets interesser.

Vi trenger ikke uerfarne partibroilere og yrkespolitikere uten yrkeserfaring. Vi trenger ikke politikere som gjennom lukkede nominasjonsprosesser stadig gjenvelger seg selv.

En politikers fremste oppgave er å ivareta landets og befolkningens sikkerhet og å legge forholdene til rette for at vi kan realisere landets potensial for vekst og velstand.

Dagens politiske lederskap gjør ingen av delene. Nasjonale interesser og nasjonale mål er suspendert. Derfor har de ingen plan og ingen strategi. Vi mangler nasjonalt lederskap.

Om dette får utvikle seg vil det virke systemundergravende og ytterligere svekke vår evne til å håndtere de betydelige utfordringer vi står overfor nasjonaløkonomisk og utenrikspolitisk.

Det er alvorlig at staten er svekket. Når politikerne ikke lenger ivaretar velgernes og nasjonalstatens interesser undergraves skatteleggingens legitimitet og statens sikkerhet.

Hvem vil betale skatt til politikere som knapt har yrkeserfaring, som knapt er tørre bak øra, som vil sanere vår viktigste eksportindustri og som bruker pengene våre som fulle sjøfolk?

Hvem vil gå i krigen for en regjering som ikke vil bruke penger på eget forsvar, men som rundhåndet strør rundt seg med våre skattepenger til andre i andre land i øst og vest og i sør?

Les også: Globaliseringens vinnere, det neo-liberale småborgerskapet

annonse

Vi må ta rev i seilene

Skuta ‘Norge’ slingrer fra side til side i urent farvann, uten styring og uten styrmann og kaptein. Overflod og flaks har gjort oss sløve. Men forut ligger det skjær i sjøen.

Vi må kraftig forbedre vår politiske kultur. Vi må styrke demokratiet. Vi må redusere gapet mellom en liten politiske elite og de brede lag av befolkningen og sikre reell representativitet.

Valgordningen må revideres. Vi må få bukt med den lukkede og udemokratiske nominasjonsordningen som gjør det mulig for yrkespolitikere å stadig gjenvelge seg selv. Politikere som ikke opptrer i fellesskapets eller nasjonens interesser må bli stilt individuelt til ansvar. Å bli sittende og love at nå skal alt bli så mye bedre, er ikke å ta ansvar.

All korrupsjon og ukritisk bruk av fellesskapets og statens midler med sikte på å promotere enkeltgruppers særinteresser eller private formål må slås hardt ned på. Politikerne skal verne stat og samfunn mot kriser og krig. Det krever tillitsvalgte med kunnskap, erfaring og mot og, mer enn noen gang, et godt forankret demokratisk sinnelag.

Slike egenskaper og den type kunnskap og erfaring er ikke allment fordelt. Det fordrer integritet og respekt for god stats- og forvaltningsskikk. Og det krever lederegenskaper.

Vi trenger legitime ledere med integritet og styringskraft som kan ivareta nasjonens og fellesskapets langsiktige interesser. Vi trenger ikke EU-nikkedukker som Jonas og Erna!

Jeg roper ikke på «den sterke mann», men frykter tvert om at han kommer om vi ikke makter å gi politikken tilbake det alvor og den legitimitet som et reelt folkestyre forutsetter.

Hva i helsike er det regjeringen driver på med?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon