Ytringsfrihetskommisjonens første møte på nye Deichman Bjørvika. Kommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum og Kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V) står foran sammen med kommisjonen. Fra.v Nils Johan Hætta, Steinar Olsen, Bård Borch Michalsen, Mímir Kristjánsson, Shabana Rehman, Ragna Aarli, Anki Gerhardsen, Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid fra Karpe, Bente Kalsnes (hvit jakke), Jan Inge Sørbø, Vebjørn Selbekk, Sarah Zahid, Kjetil Rolnes og Adele Matheson Mestad. Foto: Vidar Ruud / NTB
annonse
annonse

Ytringsfrihetskommisjonen (Ykom) arrangerer «Innspillsmøte for mediebransjen» 26. august. Undertegnede er invitert. Følgende er en tekst som mitt innspill vil ta utgangspunkt i.

Resett er en garanti for ytringsfriheten

Ytringsfriheten i Norge er langt fra optimal vurdert utfra sannhetsprinsippet. I NOU 1999: 27 skrev den daværende Ytringsfrihetskommisjonen om denne sentrale begrunnelsen for ytringsfriheten:

annonse

«[s]annheten nås gjennom meningsutveksling der fremsatte påstander kan korrigeres i konfrontasjon med andre meninger. Dette gjelder ikke nødvendigvis for trivielle påstander som at – to pluss to er fire, men det gjelder for påstander som inneholder større eller mindre grad av fortolkning. Vi mennesker er feilbarlige, men ved å undersøke sakene og ved å høre på hverandre kan vi lære mer og se tingene på andre måter, slik at vi får bedre funderte oppfatninger.»

Har vi dette som ideal i dag?

Jeg har personlig erfaring med mediene og deres portvokterfunksjon fra 2008 da jeg ble en hyppig brukt «ekspert» på ymse forhold som gjaldt forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk og inntil jeg var med å etablere Resett i 2017.

annonse

Jeg fikk raskt et innblikk i hvor «grensene» for ytringer som slipper gjennom og er akseptable lå og ligger, og hvordan dette ytringsrommet utviklet seg i disse årene. Min vurdering var etterhvert at porten hos de etablerte mediene var for trang, eller den var lukket på noen sentrale områder. Spesielt rundt hvordan samfunn fungerer, hva som er grunnlaget for konflikt, hvilke konsekvenser som oppstår i fragmenterte, multikulturelle samfunn, hva ideologien islam egentlig innebærer samt etterhvert forhold knyttet til skepsis rundt omfanget av og tiltakene for å bøte på menneskeskapte klimaendringer.

På disse områdene er det relevante og nødvendige innspill og motforestillinger som ikke slipper igjennom eller de stigmatiseres på en måte som gjør at folk er betenkt med å ytre det de mener.

I 2015 og 2016 oppsto i tillegg behovet i mediene for å rapportere om situasjonen i USA og Donald Trumps presidentkandidatur. Dette ble gjort på en ensidig og fordømmende måte. Norsk publikum fikk ikke den informasjon de etter min mening hadde hatt nytte av. Trumps seier kom derfor som en overraskelse på de fleste.

Mine budskap og analyser utover 2010-tallet ble i økende grad oppfattet som politisk ukorrekt. Det som for meg fremsto som sant og realistisk, basert på studier og egen jobberfaring i mange land, ble ikke tolerert i mediene. Jeg vil påstå at de advarslene jeg som en av få i Norge ga om konsekvensene av intervensjonen i Afghanistan, Syria, Libya etc, nå viser seg å være riktige. Og de var nettopp basert på de samme analysene av mangfold, multikulturelle samfunn og islam som ble ansett uakseptabelt og ble sjaltet ut av de etablerte mediene (men som får plass i Resett). Et liberalt demokrati er ikke en gitt utvikling i alle land, tvert imot.

For meg fremsto den eneste løsningen på å kunne fortsette å nå ut til et bredere publikum enten å skape en skare følgere på Facebook, eller å etablere en uavhengig, egen nettavis. Heldigvis gjorde tilfeldighetene at kapital og initiativ møttes og Resett ble lansert i august 2017. (Historien om hvordan Resett ble en realitet og en mer omfattende beskrivelse av mitt syn på de trange rammene i norsk offentlighet finnes i boken Veien til Resett, som kom ut i 2019).

Offerrolle eller realitet?

Jeg registrerer at noen mener Resett og jeg inntar en «offerrolle» og at vår ytringsfrihet ikke er truet.

Redaktør for Filter Nyheter, Harald Klungtveit, uttalte seg nylig om saken til Subjekt som en kritikk av Ytringsfrihetskommisjonen for å invitere meg til dette møtet.

annonse

– Kommisjonen kan selvfølgelig snakke med hvem de vil, men jeg håper at de forstår at invitasjonen i seg selv i verste fall kan gi legitimitet til den offerrollen som Resett og lignende ønsker å oppkonstruere, sa Klungtveit og fortsatte:

– I ytringsfrihetsdebatten så er Resett sjarlataner som har som del av forretningsmodellen å nærmest påberope seg en knebling som aldri har vært der. Resetts ytringsfrihet er ikke truet på noe som helst måte.

Til dette er å si at vi ikke bestrider at redaksjonen i Resett har ytringsfrihet. Naturligvis har vi det så lenge vi fortsatt når ut til titusenvis av lesere hver dag. Men hva er Resett i denne sammenhengen? Vi er nettopp en plattform for en rekke mennesker som, i det minste en del av dem, ikke opplever at de kommer til orde noe annet sted, eller at en del av de temaene Resett tar opp, ikke blir dekket i andre medier i Norge.

Resett er slik sett en plattform og en kanal for meninger som ikke ellers ville vært til stede i norske offentlighet.

Men er disse meningene og disse måtene å analysere samfunn og verden på truet på noen som helst måte? Ja, jeg vil påstå det. For det er på ingen måte gitt at Resett skulle bli en realitet eller at du ville hatt folk som var villig til å starte, finansiere og jobbe i Resett.

Klungtveit vil nå sikkert få bekreftet sin oppfatning om at vi inntar en offerrolle, men da bør han sette seg litt inn i saken. Jeg tror det til nå på disse fire årene har vært minst 30 skribenter som har tatt kontakt med meg og bedt om at deres innlegg på Resett blir fjernet og at vi sletter alle spor av at de har skrevet for oss. Dette skjer gjerne når de skal søke jobb.

annonse

Det er ikke bare paranoia fra deres side. Visse meninger og aktører i Norge har blitt forsøkt utstøtt. Jeg har selv gått fra å være ukentlig i de store mediene til at det nå blir en stor mediesak at jeg i det hele tatt blir invitert til NRK, eller også til dette møtet. Klassekampen ble sterkt kritisert for å ha invitert meg til debatt i 2018. De som inviterer meg må forsvare hvorfor jeg blir invitert. Det er en belastning å bli assosiert med det Resett står for og den jeg er. Det er ingen tvil om at det skremmer NRK og andre medieaktører fra å slippe oss til.

Man kan godt hevde som Klungtveit at det faktum at Resett er en av Norges mest leste nettaviser viser at det vi står for har ytringsfrihet. Men jeg tror i all beskjedenhet at du ikke vil finne så mange med min bakgrunn i «det gode selskap» som er villig til å brenne alle broer, finne seg i å bli kalt rasist og bli erklært uønsket og kansellert for å holde liv i en slik plattform. Vi som jobber i Resett utsettes for mye hets på sosiale medier, og forsåvidt også i de tradisjonelle mediene, og må utsette familiene våre for karakterdrap og stigmaer. Det er ikke alle som takler dette like godt.

Poenget mitt er at det er sterke krefter i Norge som prøver å hindre Resett (og de meningene vi slipper til) som best de kan. Vi har regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter som har tatt til orde for og endog kontaktet annonsører for å hindre at Resett får inntekter.

Kanselleringskultur

Ønskene om å ikke høre noe fra Resett er etter min mening uttrykk for en mer generell trend mot kanselleringskultur og det å beskytte seg selv mot angivelig støtende meninger. Mye er skrevet om dette fenomenet, og hva det skyldes. Et arnested er i akademia, noe jeg har dekket og utdypet i boken Knefall. Hvordan kristen skyldfølelse og venstresidens offermentalitet ødelegger Vesten (2020).

annonse

Alt i alt er dette utviklingstrekk som er problematisk for to sentrale begrunnelser for hvorfor et samfunn bør ha ytringsfrihet, nemlig sannhetsprinsippet og demokratiprinsippet. At ikke redaktører som Harald Klungtveit forstår det, og at han ikke er alene om å avfeie at vi har stadig klammere ytringsklima i Norge, burde bekymre flere enn meg.

Reell ytringsfrihet krever at noen er modige, tør kjempe for sin versjon av sannheten og tåler å høre motargumenter. Et samfunn av opportunistiske pyser som jager i flokk og krever andre utestengt legger ikke et slikt grunnlag, men det er dit vi er på god vei.

Det var imidlertid modig av Ykom i det hele tatt å invitere en «rasist» som meg. Og nå har man også fått bekreftet at Resett har ytringsfrihet og at det ikke er fare på ferde. Mange takk.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon