Det er påfallende hvordan TV2 leder an i å følge oppskriften på psykologisk påvirkning i et valg forkledd som journalistikk, mener kommentator Christian Mikkel Dobloug.
annonse
annonse

Er TV2 Norges svar på Cambridge Analytica?

Valgkampen går inn i sin siste intense fase, nå skal det mobiliseres i alle ledd. Sofasittere, velgere og vandrere som enda ikke helt har bestemt seg for hvem de skal stemme på skal påvirkes.

Valgkamper er intet vakkert skue, det er kanskje ikke så rart, da demokratiet baserer seg på å vinne uten å fysisk sloss mot sine meningsmotstandere. Selv om det ikke utgytes blod i kampens hete så er den politiske valgkamps slagmark ikke noe vakkert skue, i krig og kjærlighet er alt lov.

annonse

Demokratiet er en reise i uenighet, og en reise der vi slåss om verdier og retningen videre hvor vi i et skjebnefellesskap skal vandre sammen. Det flotteste med demokratiet er til syvende og sist at den tapende part aksepterer nederlaget og blir med videre på ferden sammen med vinnerne. Trusselen mot demokratiet er mange, men den farligste er den når den tapende part føler at de tapte ved at motparten jukset, og der legitimiteten i valget kan settes under tvil. Da vil ikke den tapende part være med på reisen videre, vi får splittelse og polarisering og nasjonen står svakere i kriser. Det er her vi alle spiller en viktig rolle, ikke minst media som har stor makt til å påvirke måten fortellingen om vårt demokrati er.

Det er en sak som utkrystalliserer seg den siste tiden, og som bør bekymre alle som er glade i demokratiet.  Det er hvordan media skaper fortellinger i en valgkamp. Vanligvis er fortellingen hvordan FrP hvert valgår plutselig «rammes» av akutt velgerflukt og stup på meningsmålinger nå er blitt erstattet av Senterpartiet.

Der FrP alltid har måtte kjempe i motvind i våre medier hele året, men særlig de siste ukene av valgkampen med overskrifter i krigstyper om alle som flykter fra dem, kan det nå virke som om TV2s nye yndling er Senterpartiet. Det er bemerkelsesverdig at et parti som har ligget jevnt på alle målinger i lengre tid, plutselig fire uker før valget stuper på uforklarlig vis, helt etter samme oppskrift som FrP har gjort før i alle år før et valg.

annonse

For hva er det ved SPs politikk som forandret seg over natten? Ingenting selvfølgelig, men det er noe som har forandret seg, nemlig hvordan pressen unisont omtaler SP. Det begynner som regel med en meningsmåling som uforklarlig varsler et fall i oppslutning, med påfølgende skandalepreget mediedekning. Politiske kommentatorer representert ved skravleklassen prater på inn og ut-pust hvordan og hvorfor dette skjer. Man skaper dramaturgi, og setter i gang et voldsomt apparat som skal dekke nedgangen på flere måter.

Naturlig nok henger andre redaksjoner seg på og begynner å skrive, for det er ingenting som er mer spennende enn en skikkelig valgthriller. Ulykkelig vitende om at de i vanvare kan være med på en påvirkningsoperasjon igangsatt av noen med en agenda.  Ofte er argumentene som brukes i saken slående like, noe som kalles «sound-beats» på fagspråket, det er ingen tilfeldighet. Sound beats er argumenter som repeteres mange nok ganger slik at de som hører dem tror på dem og aksepterer dem til slutt.  Soundbeaten i år er «Diesel populisme», «diesel Trygve», og mangel på klimaperspektiv i valgkampen.

Alle vet hvor mektige pressen er i å danne opinion, og hvordan ett samlet pressekorps kan bevege det nasjonale sinnelaget i enkeltsaker. Norge er ikke ukjent med kampanjejournalistikk det være seg å få IS-kvinner hjem til Norge, øke antall kvoteflyktninger som «50 er ikke nok», eller å spre budskapet om menneskeskapte klimaendringer.  Det er ikke uten grunn mediene kalles den fjerde statsmakt.

Les også: Valgdeltakelsen på bånn blant østeuropeere: – Vi vil gjerne stemme (+)

Senterpartiets fall begynte den 15 august da TV 2 på mystisk vis kunne se inn i fremtiden å konstatere, «Nå kollapser Sp-Trygve». Med påfølgende jevn strøm av oppslag som: «Vedum-krisen fortsetter», «Verste Sp-måling på to og et halvt år», «Sp-kollapsen fortsetter – rødgrønt flertall i fare».

Fra Bergen der Nyhetskanalen til TV2 holder til strømmer det nå ut endeløse artikler og analyser om Senterpartiets fall.  Det skapes et bilde av et parti i full oppløsning og nært sagt kollaps. Oppskriften følger et nøye skript der man inviterer såkalte eksperter som lener seg på uttalelser fra andre eksperter. Man lager alle mulige rare vinklinger på saken og med nærmest profetiske evner klarer å forutsi neste krise. Andre aviser og redaksjoner følger med og henger seg på, og alt underbygges av meningsmålinger, det samme type eksperter og meningsmålinger som spådde at Hilary Clinton ville vinne valget med 99.9% sikkerhet mot Trump. Bruken av meningsmålinger er i og for seg vanlig, men det er mange måter å foreta en måling på, og det er alltid fordelaktig om man kan ramme en politisk motstander med en måling som er negativ.

Noen husker kanskje valgskandalen der påvirkningsselskapet og den politiske opinions operatøren Cambridge Analytica klarte å tippe valgseieren over til Brexit og hvordan de ble brukt av Trump i sin valgkamp. Cambridge Analytica var ikke et hvilket som helst selskap. Kundelisten bestod av tunge statlige organisasjoner som NATO, flere EU organisasjoner, flere lands militære tjenester som det tyske Bundesnachrichtendienst, US State department, samt  andre lyssky organisasjoner, som ønsket å påvirke lands opinion. Under etterforskningen av Cambridge Analytica viste det seg at de hadde være tungt inne i valg i land som Australia, India, Kenya, Mexico, Storbritannia og USA.

De ansatte i selskapet hadde ikke bare bakgrunn fra militær etterretning, men også fra psykologi og ekspertise på hvordan mennesker og masser oppførere seg ved åpen og subtil påvirkning over tid. For dem som kjenner til metodene og hvordan man bygger opp slike påvirkningsnarrativ kan man begynne å lure på om TV 2 er Norges svar på Cambridge Analytica, og at de faktisk jobber aktivt med å påvirke valget. Det er ihvertfall påfallende hvordan TV2 leder an i å følge oppskriften på psykologisk påvirkning i et valg forkledd som journalistikk. Bruken av meningsmålinger er kraftige saker, det er en grunn til at man ikke har lov til å publisere slike eller valgdagsmålinger på selve valgdagen da dette faktisk kan tippe små marginer.

annonse

Hvem tjener så på Senterpartiets plutselige og helt uforklarlige kollaps? Det er egentlig ikke så mange, MDG er jo lykkelige over dette, og det samme er kanskje SV og Rødt. FrP har også en høne å plukke med SP. Det sagt, SPs påståtte nedgang tjener best partiet Høyre og Arbeiderpartiet på hver sin måte. Arbeiderpartiet vil få en mindre uregjerlig partner i regjeringskontorene som må forholde seg til et svakere styrkeforhold. Høyre på sin side har alt å vinne på at SP kollapser for så å prøve å redde stumpene av sine regjeringspartnere og FrP. Spørsmålet er om disse to partiene via uformelle nettverk både har viljen, ressursene og mulighetene til å påvirke narrativet i et valg, jeg tviler sterkt på dette.

Les også: Resett tar deg med bak kulissene da «nye» Demokratene ble skapt: – Et mirakel det vi fikk til (+)

Jeg vil heller peke mot skyggen, stedet ingen ser og der interesser kan påvirke og mele sin egen kake uten for mye oppmerksomhet. Det er mange nok som ser på SPs suksess som problematisk i et fremtidig grønt skifte, der hundrevis av milliarder statlige subsidiekroner står på spill for NGOer, private selskaper og halvstatlige aktører som ønsker ett sugerør ned i felleskassa. Det er enorme summer penger på spill. Der det er penger på spill er det viktig å sørge for at de «rette» vinner valget, slik at pengene ikke blir forhindret på veien til lommene på dem som tjener mest på å få sikret store grønne prosjekter.

Før hadde FrP rollen som bremseklossen mot «de godes» hensikter som elektrifisering av sokkelen eller bygging av ulønnsomme vindparker som raserer naturen med mer.  Men slik velgervinden blåser, er det åpenbart at det er Senterpartiet som vil bli bremseklossen om de blir for store og får for mye makt.

Den grønne klimapsykosen har spredt seg inn i alle redaksjoner og i alle institusjoner og muliggjør at mange tunge interesser trekker i samme retning. Cambridge Analytica eksisterer ikke lenger, men det gjør deres metoder for å påvirke valg. Du som velger bør reflektere over hvilke krefter som er i sving for å redusere Senterpartiets innflytelse. Det eneste vi vet er at det virker som om TV2 har tatt på seg oppgaven å være påvirkningsoperatør og ikke et uavhengig mediehus, men for hvem?  Hvilke krefter som er i sving for å ramme SP er bedre egnet som materiale for en konspiratorisk kriminalserie, men at kreftene jobber iherdig i kulissene og at dette fungerer med stor suksess, derom hersker liten tvil.  Godt valg.

Mikkel Dobloug er medlem av Senterpartiet siden 2018.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon