BEGRENSET AREAL: Et stykke til havs, midtveis mellom Stavanger og Haugalandet, ligger kommunen Kvitsøy. Der skal innbyggerne nå ta stilling til boplikt. Bildet er fra kongeparets besøk 13. juni 2001. Foto: Heiko Junge / NTB
annonse
annonse

Men de er kun rådgivende.

I år skal nordmenn ikke bare velge representanter til det 166.-169. storting.

Flere steder i landet gjennomføres det også lokale folkeavstemninger, enten på valgdagen 13. september eller utenom.

annonse

I sju kommuner skal innbyggerne ta stilling til åtte folkeavstemninger til sammen.

Les også: Vil sette «galskapen på vent» og ha folkeavstemning om diesel- og bensinforbud i Oslo

Kommunegrenser og målform i skolen er to saker som går igjen.

annonse

På Nordmøre vil Aure og Smøla kommuner vurdere overgang fra Møre og Romsdal til Trøndelag fylke, skriver NTB.

Folkeavstemningene finner henholdsvis sted 13. september og to uker senere.

En tilsvarende folkeavstemning planlegges av Kristiansund bykommune, men her er datoen foreløpig ikke fastsatt.

Les også: Coronaisolerte får stemme hjemmefra i stortingsvalget

– Befolkningen har følt gjentatte ganger at vi har vært stemoderlig behandlet, sier Aure-ordfører Hanne-Berit Brekken (Ap) til NTB.

Brekken trekker frem en lokal sykehusstrid, men peker også på at Aure er landfast med Trøndelag og samarbeider om næringsliv med kommuner der.

Folk i Aure skal dessuten ta stilling til målform i to av kommunens skolekretser.

Målform står også på dagsordenen i Hemsedal og Kinn. I sistnevnte kommune risikerer Skram skole å bli fylkets aller siste skole med bokmål som hovedmål, skriver NRK.

annonse

Les også: Titusener protesterte mot økt valgsikkerhet i USA

Hemsedal har på sin side hatt vekst i folketallet, men mange av innflytterne har holdt på bokmål og nektet å lære seg nynorsk, som ligger tettere opp til stedets hallingdialekt.

Ordfører Pål Terje Rørby (Sp) opplyser at en femtedel av innbyggerne i Hemsedal ikke har norsk statsborgerskap.

De er imidlertid stemmeberettiget i kommunale folkeavstemninger, som ikke har like høye krav som stortingsvalget.

I mars 2021 ble det avholdt folkeavstemninger i Hustadvika i Møre og Romsdal og Lyngdal i Agder.

Les også: Stortingsvalget 2021: Småpartier klager over «signaturkaos» (+)

I Hustadvika fikk bokmål flertall ved Jendem skole, mens nynorsk vant frem på Byremo barneskule i Lyngdal.

Sist, men ikke minst skal det tas stilling til boplikt.

På Kvitsøy utenfor Stavanger skal stedets vel 500 innbyggerne rådspørres om kommunen skal beholde boplikt, herunder med eller uten slektskapsunntak.

Bakgrunnen er at Kvitsøy har mangel på ledige boligtomter. Derfor ønsker kommunen at eiendomsmassen skal brukes som primærboliger, ikke til fritidsbruk.

Les også: Valgdeltakelsen på bånn blant østeuropeere: – Vi vil gjerne stemme (+)

annonse

– Folkeavstemningen kom kanskje et par år for seint, sier ordfører Stian Giil Bjørsvik (Felleslisten), som tror at folket sier ja til fortsatt boplikt.

Folkeavstemninger i Norge er rådgivende. Det vil si at kommunestyrene konsulterer elektoratet, men ikke forplikter seg til å følge anbefalingene.

Mens målform, kommunegrenser og boplikt preger årets folkeavstemninger, var alkoholsalg og målform de store stridssakene frem til nittiårene, ifølge SSB.

Rekordmange partier stiller til valg. Her får du oversikten (+)

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon