Medieloven som nylig ble vedtatt i det polske underhuset, har fått kritikk både ute og hjemme for å undergrave mediefriheten i Polen. Foto: Czarek Sokolowski / AP / NTB
annonse
annonse

De siste årene har Polens regjeringsparti uthulet demokratiet på flere områder. Opposisjonen styrker seg nå igjen, men spørsmålet er om utviklingen kan snus.

Nylig stemte det polske underhuset for en ny medielov som kritikere beskriver som et angrep på landets allerede svekkede pressefrihet. Loven har riktignok ikke trådt i kraft ennå – før det må den godkjennes av Senatet og presidenten – men allerede før vedtaket i Sejmen, fikk den tusenvis til å demonstrere i gatene.

Ifølge regjeringspartiet Lov og rettferdighet (PiS) er målet med lovens bestemmelser om utenlandsk eierskap å hindre at land som Russland og Kina tar over polske medieselskaper. Kritikerne mener på sin side at den er skreddersydd for å stoppe den populære og uavhengige nyhetskanalen Næringsliv24, som er eid av amerikanske Discovery.

annonse
Nasjonalkonservativ vridning

Etter at nasjonalkonservative PiS kom til makten, har den statlige kringkasteren i praksis blitt en informasjonskanal for partiet. I rettsvesenet er det gjort endringer som begrenser dommernes uavhengighet, men regjeringen varslet nylig at en av disse endringene – som har ført til konflikt med EU – skal reverseres. Tirsdag skal landets forfatningsdomstol avgjøre om grunnloven står over EU-traktatene.

Også innen utdanning er det endringer i mer konservativ retning. Blant annet utnevnte PiS i fjor en utdanningsminister som en tysk kringkaster beskriver som «en erkekonservativ hardliner».

Det er ikke noe demokrati

Det svenske nyhetsbyrået TT har spurt Polen-kjenner Peter Johnsson hvordan det står til med demokratiet i Polen.

annonse

– Det står ikke til i det hele tatt, for det er ikke noe demokrati. Det er ikke et diktatur, men regimet blir stadig mer autoritært og plukker bort den ene demokratiske regelen etter den andre, sier Johnsson, som har skrevet bok om utviklingen i Polen de siste årene.

I en demokratiindeks i The Economist havner Polen i kategorien «mangelfullt demokrati». Reportere uten grenser sier situasjonen er «problematisk» og setter landet på 64. plass av 180 i en rangering av pressefriheten i verden. I EU er det bare Bulgaria, Ungarn og Hellas som havner lenger ned på listen.

Tankesmia Freedom House skrev i en rapport tidligere i år at myndighetene i Polen og Ungarn konkurrerer om å undergrave domstolenes uavhengighet, pressefriheten og sivilsamfunnet, samt å angripe minoriteters rettigheter. I rapporten står det at den demokratiske tilbakegangen i de to landene de siste ti årene, savner sidestykke.

Mangler demokratisk tradisjon

For å forstå utviklingen i Polen er det ifølge Johnsson viktig å være klar over at landet ikke har noen særlig tradisjon for demokrati i vestlig forstand. Med det perspektivet kan utviklingen av et fungerende folkestyre på 1990- og 2000-tallet ses på som en uventet suksess der risikoen for tilbakeslag hele tiden lusker rundt neste hjørne.

Den videre retningen kan i stor grad avhenge av om Donald Tusk klarer å samle opposisjonen før valget i 2023, tror Johnsson. Den tidligere EU-presidenten er tilbake i polsk politikk og er igjen leder for opposisjonspartiet Borgerplattformen (PO).

– Man kan allerede se en Tusk-effekt på meningsmålingene, der PO har økt ganske kraftig. Tusks store utfordring er å samle opposisjonen i en eller annen form for valgsamarbeid, så den fremstår med et konkret regjeringsalternativ. Da er sjansene store for å vinne valget, sier Johnsson.

Spiller innvandringskortet

Valget kan komme enda tidligere, sier analytiker Agata Szczesniak i nyhetsportalen OKO-press.

– Vi kan ikke utelukke at det holdes nyvalg neste år, og det er slett ikke sikkert at PiS vil få flertall eller klare å sette sammen en koalisjon, sier Szczesniak. Hun sier partiet håper å bruke innvandringsspørsmålet til å få et løft, slik de fikk før valget i 2015.

annonse

Under migrantkrisen fikk PiS-leder Jaroslaw Kaczynski uttelling for sin innvandringsfiendtlige retorikk, inkludert advarsler mot sykdommer og «alle mulige parasitter» migrantene kunne bringe med seg.

De siste ukene er det migranter ved grensen mellom Hviterussland og flere EU-land, blant annet Polen, som kan gi partiet mer skyts. Landet nekter å ta inn en gruppe på rundt 30 migranter som befinner seg i ingenmannsland mellom Hviterussland og Polen. Å slippe dem inn, vil være å gi etter for press fra nabolandet, mener den polske regjeringen.

Hellig grunn

– For å komme seg oppover på målingene igjen, forsøker PiS å gjenta det som skjedde i 2015 og enda litt til. De fokuserer på folks følelser rundt inntrykk og retorikk om en krig mot migrantene, sier analytikeren.

Kulturminister Piotr Glinski har lovet å «forsvare Polen mot migranter», og 2.000 soldater er sendt til grensen. Statsminister Mateusz Morawiecki kledde seg i militær stil da han nylig besøkte grensen og varslet bygging av et gjerde. Han sier han beskytter «hellig polsk territorium».

– Det som skjer ved grensen, er politisk gull for regjeringen, sier opposisjonsleder Tusk.

Holdninger i endring

Samtidig påpeker analytikere at folks følelser rundt temaet har endret seg de siste årene. Mange polakker sympatiserer med afghanerne, og de har vent seg til mer innvandring, særlig fra Ukraina og Hviterussland.

– Den gangen sa rundt 70 prosent at de var imot å slippe inn flyktninger. I dag er tallet 55 prosent, sier Szczesniak.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon