Statsminister Erna Solberg møter både publikum og pressen. Foto: Berit Roald / NTB
annonse
annonse

Fra mars 2020 har Norges befolkning opplevd en frihetsberøvelse uten make siden andre verdenskrig på grunn av coronapandemien.

Få har kritisert denne berøvelsen. Regjeringen har tvert imot høstet bifall fra de fleste. Nå ser heldigvis pandemitiltakene ut til å være på hell takket være vaksiner, økende naturlig immunitet, mildere mutasjoner (deltavirus) eller fordi Høie sier vi nå er i en «ny situasjon». I takt med dette har regjeringen kommet med såkalte lettelser. Det har blitt lettere å krysse landegrensene igjen (selv om Norge er en sinke sammenlignet med Danmark og Sverige). Vi kan ta imot gjester hjemme og gå på fotballkamper. Restaurantene er åpne igjen og vi blir ikke lenger pålagt å gå med munnbind. Skolene åpnes.

Journalister måtte bruke mye av arbeidstiden i fjor på å dekke koronapandemien i 2020. Ikke alle er like fornøyd med mediedekningen. Foto: Heiko Junge / NTB

Lettelsene innebærer med andre ord mer frihet for folk flest. Det er verdt å reflektere litt over at lettelser og frihet i dag er synonymer fordi det sier mye om hvordan synet på frihet har endret seg det siste århundret.

annonse

Les også: Mot strømmen og stolt av det: Les Resetts portrettintervju med Charter-Svein (+)

I senmiddelalderen fra år 1000 til år 1500 var oppfatning at alle inkludert kongen var underlagt loven. Guddommelig rett eller naturrett overstyrte kongens muligheter til vilkårlige bestemmelser. Ingen hadde monopol på vold. Dette endret seg etter innføringen av enevelde hvor kongen fikk ubegrenset makt og absolutt suverenitet. Eneveldet var trolig en følge av kruttrevolusjonen og boktrykkerkunsten som muliggjorde en massiv vekst av byråkratiet og derigjennom sentralisering av kongemakten.

I opplysningstiden ble frihet sett på som individets rett til å følge sin vilje kun begrenset av naturretten (John Locke og mange andre). Et fritt menneske kunne ikke underlegges kongens vilkårlige beslutninger dersom disse var i strid med naturretten. Frihet var ikke en gave fra kongen, men fulgte av naturretten. Et individ var ikke underkastet noen mennesker, selv ikke kongen. Dette synet hadde delvis sin opprinnelse i Kristendommen. Heller ikke for Islam er individet underkastet kongen eller andre mennesker, men Allah (se Milestones av Sayyid Qutb). En forskjell mellom Kristendommen og Islam er at Kristendommens Gud er rasjonell og fordi mennesket er skapt i Guds bilde, har mennesket mulighet til å oppdage objektive, rasjonelle lover (naturrett). Allah er derimot uransakelig og står utenfor rasjonalismen. Loven i Islam (sharia) er gitt av koranen og hadithene (fra 6-700 tallet) for all tid.

annonse

Les også: Ga penger til virus-lab i Wuhan: Peter Daszak nå fjernet fra The Lancets Covid-19-kommisjon (+)

Våre forfedre kjempet for opplysningstidens idé om frihet og gikk gjerne i døden når kongen eller staten begrenset friheten. (Eksemplifisert med slagordet «Gi meg frihet eller gi meg døden»). Den franske revolusjon (før terrorveldet) og den amerikanske revolusjon er eksempler hvor folket gjorde opprør for å sikre frihet. De visste hvor dyrebar friheten er. Kampen for frihet ble kronet med seier i mange land på 1800 tallet. Det er denne friheten som er årsaken til at vi nå har en levestandard uten sidestykke i historien.
Synet på frihet endret seg på 1900 tallet og har sammenheng med etablering av velferdsstaten. Frihet blir nå av mange sett på som muligheten til å nå ønskede konkrete mål. Såkalt sosial rettferdighet ligger til grunn for dette synet på frihet og er beslektet med positive rettigheter. Det er staten som sørger for denne nye friheten gjennom retten til gratis skolegang og helsevesen, sosialhjelp, pensjon og så videre.

Fra å se på opplysningstidens frihet som et vern mot en vilkårlig stat ser mange nå på frihet som en gave fra staten. Det er derfor ikke overraskende at lettelsene i coronapolitikken av mange blir sett på som gaver fra Solberg, Høie og Mæland. Det er ser i hvert fall ut til å være slik regjeringen selv ser på lettelsene, nemlig som en gave til folket.

Men frihet som en gave fra staten åpner for en farlig samfunnsutvikling. Det staten gir kan staten lett ta. All erfaring taler for at det staten tar får vi i beste fall bare delvis tilbake. Australia er for tiden et skrekkeksempel på hvor langt et vestlig demokrati kan gå når det gjelder frihetsberøvelse. Ingen trodde dette var mulig i Vesten før mars 2020. Dersom vi ser på frihet som en gave fra staten og ikke en verdi som står over staten, risikerer vi nye og alvorligere frihetsberøvelser i fremtiden. Ordet lettelser er med på befeste synet på frihet som en gave fra staten og coronapolitikken har skapt en presedens for framtidige politiske mareritt. Rettsstaten er ment å verne individet fra statlige overgrep, men under pandemien har regjeringen flyttet grensestenene for direktiver med minimal motstand hvilket ikke lover bra ved nye potensielle kriser (innbilte eller ikke) i framtiden.

Et fåtall mennesker å se i Karl Johans gate i Oslo. Korona-pandemien har ført til en nedstengt hovedstad. Nå kan butikkene åpne igjen. Foto: Erik Johansen / NTB

Frihet eksisterte før den første stat. Staten kan ikke ta fra oss friheten uten å begå et overgrep mot naturretten. Det kan argumenteres mot coronatiltakene med statistikk, epidemiologi, virologi osv.

Det er viktig å vise at dødeligheten for coronaviruset er lav og at nedstengningene har hatt liten eller ingen empirisk effekt. Nye tall fra Canada viser for eksempel at det der fra mars 2020 til april 2021 var en overdødelighet på 5500 mennesker i alderen 0-65 år. I samme periode døde 1380 mennesker i samme aldersgruppe av Covid. Dette taler for at nedstengningene tok klart flere liv enn Covid i denne aldersgruppen.

Men det er frihetsberøvelsen som uten sammenligning etter mitt syn er den viktigste grunnen for kritikk av coronatiltakene. Frihet er noe mye mer enn lettelser og hvis ikke mange nok innser det, kommer staten til å berøve oss for frihet igjen og igjen når politikere mener det er riktig. Vi har lært av denne pandemien at politikerne bruker vitenskapen selektivt. Som historikeren John M. Barry har sagt: «Når du blander politikk og vitenskap, så får du politikk».

For meg var det en stor skuffelse at en såkalt borgerlig regjering skulle komme til å oppheve grunnleggende menneskerettigheter basert på opplysningstidens syn på frihet. Det var sannsynlig naivt av meg da statens angivelige berettigelse er å beskytte folket mot indre og ytre farer (den hobbesianske myten). Det er derfor i statens interesse å fremme frykt for reelle eller innbilte farer og så ta æren for å ha bekjempet farene.

annonse

Regjeringen Solberg har godt hjulpet av media pisket opp en uberettiget fryktstemning i landet vi ikke har sett i min levetid. Det vil være høyst uheldig for våre etterkommere om ikke denne regjeringen blir stående igjen som en skamplett i Norges historie. En slik regjering fortjener etter mitt syn ikke våre stemmer selv om alternativet kanskje er verre.

Tybring-Gjedde til Resett: – Coronapandemien har vært nasjonalstatenes gjenkomst (+)

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon