Norske aviser. NTB arkivfoto: Lise Åserud / SCANPIX
annonse

Da den statlige pressestøtten ble innført i 1969 var hovedmålet å hindre nedleggelse av aviser og å opprettholde en differensiert dagspresse. Med unntak av sterk kritikk i Resetts kommentarfelt, er støtteordningen sjelden oppe til seriøs debatt. Men hva går den egentlig ut på? Vi har sett nærmere på saken.

Det er muligens fordi det er en ordningen mediene selv nyter godt av, at den sjelden eller aldri er oppe til debatt. Dermed er de fleste av oss heller ikke klar over hva ordningene går ut på eller hvor mye penger det er snakk om.

Støtten til norske medier består i hovedtrekk av tre deler. Den største potten er finansieringen av NRK på ca 6 milliarder hvert år. Så kommer den indirekte støtten som gir mediene unikt unntak fra merverdiavgift. Den beløper seg på i overkant av 2000 millioner (2 mrd) pr. år. Det er det de største mediene som får mest av den indirekte støtten på grunn av salgsvolum. NOU 14 (2010) regnet ut av den indirekte støtten fra mva. Fritaket for kalenderåret 2009 innebar at  VG «fikk» 29.6 millioner i ekstra inntekt som følge av fritaket, fulgt av Aftenposten med 189 millioner og Dagbladet med 147 millioner.

annonse

Som siste post har vi det som kalles «produksjonsstøtte» som for 2021 er på 370 millioner. Det er produksjonsstøtten som er fordelingen til utvalgte aviser som for 2020 ga Klassekampen (43 millioner), Bergensavisen (37 millioner) Vårt Land (32 millioner), Dagsavisen (28 millioner) og Nationen (21 millioner).

Vi kommer til å holde finansieringen av NRK i hovedsak ute av denne artikkelen og konsentrere oss om å se nærmere på den statlige støtten til de øvrige (private) medieaktørene.

«Nummer to-avisene»

annonse

Den direkte pressestøtten ble opprettet i 1969 med det prinsipielle formålet å opprettholde et mangfold av dagspresse. Ifølge NOU 14 var det en frykt for en utvikling med omfattende avisnedleggelser.

Mellom 1950 og 1969 forsvant rundt 40 aviser i Norge. De fleste var borgerlige aviser i såkalt nummer to-posisjon, altså at de hadde mindre opplag i et nedslagsfelt enn den største avisen, som gjerne var en Ap-avis.

Årsakene til nedleggelsene var sammensatt.

«En del av forklaringen var at mange nummer 2-aviser ble stanset av okkupasjonsmakten under krigen og var sterkt svekket da de startet igjen i 1945. I tillegg førte papirrasjoneringen under og etter krigen til at avisene fikk begrenset sidetall og et smalt innhold. Dette førte til at mange kjøpte flere aviser for å få oversikt over nyhetsbildet. Da papirrasjoneringen ble opphevet på 1950-tallet, oppstod en ny konkurransesituasjon som mange nummer 2-aviser ikke hadde ressurser til å takle,» heter det i NOU 14 (2010).

Forarbeidet til pressestøtten ble utført av den såkalte Hellerud-komiteen nedsatt i 1966.

annonse

Leser man utvalgets konklusjoner virker det genuint begrunnet. «For komiteen står det klart at dersom man ønsker en differensiert dagspresse i Norge, må staten legge forholdene bedre til rette for avisene enn tilfellet har vært hittil».

Dynamikken de mente å ha sett var de mindre lokalavisene og nummer 2-aviser kom til kort.

«Mens de største avisene på et utgiversted fikk økte ressurser, flere lesere og økt opplag, var tendensen motsatt for konkurrentene, som opplevde lavere annonseinntekter, færre ressurser, færre lesere, mindre opplag og mindre inntekter. Dersom man skulle hindre avisdød, var det nødvendig å gi særlig støtte til dem som trengte det mest,» oppsummerer NOU 14.

Som en ideologisk begrunnelse for den direkte pressestøtten, viste Hellerud-komiteen til at pressen var en «viktig samfunnsinstitusjon», og at samfunnet gjennom staten derfor hadde et ansvar for pressen. Dagspressen hadde betydning for meningsytringer og for det demokratiske styresett:

«Et demokratisk styresett er i praksis utenkelig uten den meningsbrytning, idéutvikling og kritikk, som inngår som et vesentlig ledd i all redaksjonell virksomhet. Lokale og rikspolitiske samfunnsanliggende påvirkes av avisenes forskjelligartede meningsytringer,» skrev komiteen.

Det som imidlertid også sto klart var at Hellerud-komiteens målsetting om en «differensiert dagspresse» var en de facto politikk for å bevare pressen som den var. Deler av pressen ropte på økonomiske hjelp (ikke ulikt det som skjer fortsatt) under henvisning til sin viktige samfunnsrolle. Og staten, med politikerne, så det i sin interesse å følge opp.

Senere utvalg på 1970-tallet startet en kategorisering av pressen i nivåer som «de brede dekningsavisene», de «mellomstore distriktsavisene», og «lokalavisene». Senere kom begrepet «riksspredte meningsbærende aviser».

Pressestøtten fikk i hovedsak navnet «produksjonsstøtte» og innretningen endret seg etterhvert, men mottagerne var i stor grad de samme. Dagspresseutvalg ble nedsatt omtrent hvert tiende år og kom med sine innstillinger. De kom alle til at produksjonsstøtten fungerte bra og burde videreføres.

Ordningen er fra 2021 lovhjemlet (Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven)) og en forskrift (Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier) gir detaljene.

annonse

Følgende regler gjelder:

Kapittel 2. Vilkår for tilskudd

§ 3.Generelle vilkår

Tilskudd etter denne forskriften gis bare til nyhets- og aktualitetsmedium som:

1.har som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten. Tilskudd gis ikke til medium som har som hovedformål å drive med reklame eller markedsføring. Tilskudd gis heller ikke til medium som hovedsaklig er rettet mot medlemmer eller ansatte i bestemte organisasjoner, foreninger eller selskap.

2. inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Tilskudd gis ikke til medium som inneholder en overvekt av annonser. Tilskudd gis heller ikke til medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder, eller som i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn.

3. har en ansvarlig redaktør med status som svarer til bestemmelsene i Redaktørplakaten.

4. tar reell betaling for nyhets-, aktualitets- og debattstoff og annonser etter en offentlig tilgjengelig prisliste.

5. selger minst halvparten av sitt godkjente netto opplag gjennom abonnement. Produktet solgt i løssalg skal være identisk med produkt solgt i abonnement.

Vilkårene ovenfor må ha vært oppfylt i minst ett kalenderår før tilskudd ytes.

– I år [2021] fordeler Medietilsynet nær 370 millioner kroner i produksjonstilskudd, mot 358 millioner kroner i fjor. Tilskuddet øker med 12 millioner kroner etter en justering for pris- og lønnsvekst, skriver Medietilsynet på sine nettsider og de opplyser om at det «vanligvis er cirka 150 aviser som kvalifiserer til å motta støtte gjennom produksjonstilskuddsordningen hvert år.»

Tildelingen for 2020 finnes her.

I punkt to av de generelle vilkårene er det en bestemmelse om at tilskudd ikke gis til «medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder, eller som i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn.»

Lenge ble begrepet «riksdekkende meningsbærende aviser» brukt om den støtten som ble gitt til de største mottakerne, Klassekampen, Dagsavisen, Nationen og Vårt Land.

Mari Velsand, leder for Medietilsynet. Arkivfoto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Resett har stilt spørsmål til Medietilsynets direktør Mari Velsand.

– De største mottakerne av pressestøtte er Klassekampen, Dagsavisen, Vårt Land, Nationen og Dagen som dekker stoff enten ut fra en kristen (Vårt Land, Dagen), næringspolitisk (Nationen) eller venstreorientert politisk vinkel (Dagsavisen, Klassekampen) og som gjør det nokså åpenbart. Hvordan er ikke dette i konflikt med nevnte paragraf?  Har Medietilsynet foretatt en vurdering av mulig konflikt med forskriften når det gjelder de såkalte «riksdekkende meningsbærende aviser»?

Velsand oppklarer først at begrepet «riksdekkende meningsbærende aviser» har falt ut av bruk som kategori.

– Begrepet «riksdekkende meningsbærende aviser» gikk ut av produksjonstilskuddsordningen ved en forskriftsendring i 2014. Ingen publikasjoner får derfor tilskudd som «riksdekkende meningsbærende aviser» etter dagens ordning, skriver Velsand i en e-post til Resett og legger til at disse avisene får i dag tilskudd som «nummer to-aviser»

– Med nummer to-aviser menes nyhets- og aktualitetsmedier som har en konkurrent med større opplag på utgiverstedet, skriver hun.

Velsand forsvarer tildelingene til de utvalgte publikasjonene til tross for bestemmelsen om at støtte ikke kan gis til «medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder, eller som i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn.»

– Det er riktig at aviser som for eksempel Klassekampen og Nationen dekker smalere områder enn en del andre nasjonale aviser, men de dekker likevel temaer som ivaretar breddekravet i tråd med forskriften for støtteordningen, skriver hun og utdyper:

– Produksjonstilskuddet skal bidra til å opprettholde et mangfold av nyhets- og aktualitetsmedier karakterisert av høy kvalitet og uavhengig journalistikk. Det inkluderer å legge til rette for lokal aviskonkurranse i markeder som er for små til å være bærekraftige og medier som er alternativer til de ledende mediene i større markeder.

Velsand erkjenner at det § 3 første ledd nr. 2 i forskriften ikke skal gis tilskudd til «medium som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder (…)».

– Det følger likevel av fast og langvarig forvaltningspraksis at aviser som er tematisk avgrenset innenfor visse områder, kan være støtteberettiget hvis de har et nasjonalt nedslagsfelt, skriver hun til Resett og legger til at Minerva, Dag og Tid, Dagens Perspektiv, Fiskeribladet, Morgenbladet og Medier24 også får tilskudd som «nummer to-aviser».

– Kan dere oppgi noen eksempler på norske publikasjoner som «i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn»?

– Korsets Seier er et eksempel på en publikasjon som i hovedsak formidler innhold med utgangspunkt i en religiøs bakgrunn. Publikasjonen søkte om produksjonstilskudd både i 2016, og i 2019, men fikk avslag begge gangene, med bakgrunn i at avisen ikke oppfylte kravene i forskriften.

– Er det et krav at man er opptatt i Redaktørforeningen eller i Mediebedriftenes landsforening (MBL) for å kvalifisere til produksjonsstøtte?

– Det er ikke krav om at publikasjonen må være opptatt i Norsk Redaktørforening (NR) eller Mediebedriftenes landsforening (MBL) for å kvalifisere for produksjonstilskudd. Imidlertid er det krav om at publikasjonen har en ansvarlig redaktør med status som svarer til bestemmelsene i Redaktørplakaten jf. forskriften § 3 første ledd nummer 3, svarer Velsand og legger til:

– Medieklagenemnda har fremholdt at det må foretas en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor det blant annet må vurderes om avisen følger Vær Varsom-plakaten og er underlagt pressens selvdømmeordning Pressens Faglige Utvalg (PFU), for å avgjøre om avisen har som hovedformål om å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten jf. forskriften § 3 første ledd nummer 1. Disse momentene er derfor del av Medietilsynets vurdering av søknader om produksjonstilskudd.

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse