Et brannfly deltar i arbeidet med å slukke en skogbrann i Oregon. Foto: Myndighetene i Oregon / AP / NTB
annonse
annonse

De sammenlikner klimakatastrofen med pandemien, som ble dekket mye mer i gammelmedia. 

Ødelagte biler etter flommen i Erftstadt-Blessem i Tyskland i juli. Flom, tørke og skogbranner er varsel om klimaendringene som er på gang, sier FNs klimasjef Patricia Espinosa. Foto: Jonas Güttler / dpa via AP / NTB

I august fikk vi igjen en rapport fra FNs Klimapanel. Den er sterkere i sine ord enn de tidligere rapportene. Vi er ute og kjøre, sier forskere. Og det blir formidlet sensasjonelt fra gammelmedia. 

Les også: Vårt Land mener det er for lite om klimakrisen i media

annonse

Som vanlig er det de som roper høyest som blir hørt. De som snakker på inn- og utpust om at kloden koker, det brenner i Amerika, det er flom i Tyskland og i Kina, det er tørke i Afrika og så videre. Kanskje det også blir fred i Midtøsten.

Fotomontasje:. Streikende skoleelever med paroler utenfor Stortinget fredag / Tom Hansen / NTB / Klimastreik “Earth Strike” foran Stortinget. Foto: Terje Pedersen / NTB

En undersøkelse fra Universitet i Bergen viser at de som er mest redd for klima er født etter 1990. Hvorfor det? Kan det være fordi det var da det startet? Før 1990 var det atomkrig som var det store spøkelset. Men den forsvant da muren falt, og som troll i eske kom troen på at kloden koker. Slik sett har dommedag alltid vært sentralt i religion. Alt fra syndefloden til Fenrisulven. Men det er litt gammeldags, man tror ikke på sånt på Grünerløkka, der er de mer avanserte. De tror på bilfri by med økologisk mat og sykkelveier. Gjør hele verden som dem, så vil kloden slutte å koke.

Les også: Kirkens SOS får telefoner fra ungdom med klimaangst

annonse

Jo mer jeg hører om klimakrise, jo mindre tror jeg på det. Været styres av naturkrefter, og de forandrer seg hele tiden. Media finner alltid noe uvanlig et sted og skremmer oss med det. På lik linje som et virus, som skulle bli svartedauden II. Naturfenomener blir slått stort opp og omtalt som bevis på klimakrise. Det er bare å ta en titt i gammelmedia så ser man det. Det er gripende bilder og forvrengte ansikter. Det var til og med en journalist som smurte gjørme i ansiktet, før hun skulle snakke om flom i Tyskland.  

Det er urovekkende når værmeldingen blir en del av det redaksjonelle, som hovedoppslag. At det er flom i Norge er ikke noen sensasjon, vi får bare dramatikken og ikke årsaken. Bortsett fra en eller annen politiker eller forsker som sier at det kommer av menneskeskapte klimaendringer. Flom om våren kommer som regel av snøsmelting, at våren har vært kald og det ligger mye snø i fjellet, så kommer det kraftig regn. 

Les også: – Ettertiden vil holde politikere ansvarlige for klimakatastrofen

Klimaaktivisten Greta Thunberg. Foto: Pontus Lundahl/TT / NTB scanpix

Men årsaken til katastrofene hører vi sjelden om, det er bare dramatikken rundt som blir skildret, og så glemt når det dukker opp noe nytt. I dag er alle utstyrt med kamera og nett, så ethvert naturfenomen kan bli fanget inn og vist for verden. Media lever av sensasjoner, så hva er mer spennende enn å fylle opp med brann i California? Det koster ikke så mye, det er bare å låne noen bilder og oversette litt tekst.

En ting som sjelden nevnes er at for hundre år siden var det to milliarder mennesker på jorden, i dag er det snart åtte milliarder. Det forårsaker et stort press på naturen, skog blir ryddet og våtmarker blir drenert. Det skaper flom i perioder med mye nedbør. Mange mennesker betyr også et høyt vannforbruk, det forårsaker tørke og brannfare. 

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Foto: Vidar Ruud / NTB

Men det har vært naturkrefter i sving før, i 1789 var det mye snø og våren var kald, så kom det kraftig regn. Det førte til den største flommen vi vet om, den kalles Storofsen, og skjedde samtidig som stormen på Bastillen, innledningen til Den store franske revolusjon. Det var uår i 1789, på grunn av «klimaendringer». Dette var i perioden vi kaller Den lille istid, som avløste Den varme perioden i middelalderen, som igjen utløste en kaldere periode. Slik kan en bla seg tilbake i historien. I de kalde periodene var det uår og sult mens i de varme var det utvikling og befolkningsvekst. 

Klimagjespet

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon