Gjennom den demokratiske stat viderefører politikerne kongens metoder basert på tvang, mener Halvor Næss. Foto: Vidar Ruud NTB
annonse
annonse

Coronapolitikken og det grønne skiftet truer den frivilligheten sivilisasjonen er avhengig av.

Folks politiske syn kan inndeles på mange måter. En inndeling er basert på hvor mye man ønsker å forby andre å gjøre.

På den ene siden har vi ultraliberalistene som vil at alle skal ha frihet til å gjøre det de vil så lenge det ikke går utover andres frihet. Etter dette synet bør samhandling mellom mennesker være basert på frivillighet. På den andre siden har vi dem som vil regulere det meste av folks handlinger ved bruk av statlig tvang. Hvordan og hvorfor dette skal skje, er det stor uenighet om og gjenspeiles i ulike ideologier som fascismen, sosialismen, sosialdemokrati og miljøbevegelsen.

annonse

Covidpandemien viser at svært mange ønsker å styre andres handlinger, og vi finner dem både på høyre- og venstresiden. Hvorfor mener så mange at de er berettiget til å bestemme over andres aktiviteter? John Cleese har sagt at hvis folk ikke kan kontrollere sine egne følelser, så prøver de å kontrollere andres oppførsel. Dette er nok en viktig grunn til den store oppslutningen om regjeringens coronapolitikk. Det er pisket opp en frykt som trumfer rasjonell tenkning. Vi ser også at følelser preger manges syn på klimaet og identitetspolitikken.

Politikere lever av å styre folks aktiviteter gjennom tvang. Hvem er det som blir politikere? Noen er drevet av følelser slik John Cleese beskriver. Andre gjør det fordi de liker å kontrollere andre. Det er velkjent at psykopater er overrepresentert i politikken. Atter andre gjør det for personlig berikelse som penger og berømmelse. Andre igjen følger tidsånden og gjør det de tror er forventet. Noen tror oppriktig at verden blir et bedre sted gjennom den rette statlige styringen. Dét er den eneste hederlige grunnen jeg kan se selv om den er en vrangforestilling.

Blir verden et bedre sted gjennom statlig styring? Blant dyr er aggresjon (tvang, vold) utbredt både innenfor samme art og mellom arter. Det kjempes om mat, make og dominans. Samarbeid med ikke-slektninger eller ukjente forekommer sjeldent. Aggresjon kan derfor sies å være default utgangspunktet i dyreriket. Slik må det ha vært en gang for våre forfedre også, men ikke nå lenger. Vi samarbeider med fremmede. Hvordan oppsto dette?

Illustrasjonsbilde: Niek Verlaan fra Pixabay
annonse

Den enkleste forklaringen på at vi samarbeider, er at våre forfedre oppdaget fordelen med arbeidsdeling. Ulike ferdigheter og geografiske forhold gjorde spesialisering mulig. Så lenge folk ønsker flere goder enn færre, var byttehandel en uunngåelig følge selv om våre forfedre kanskje hatet fremmede (Se Economy, society and history av Hans-Hermann Hoppe). Begge parter oppnår fordeler ved frivillig byttehandel. Ellers ville den ikke skje. Sekundært til arbeidsdeling og byttehandel har trolig sympati for fremmede gradvis utviklet seg (kanskje ved en kulturell genetisk ko-evolusjon). Ellers i dyreriket er byttehandel ukjent. Historisk inkluderte byttehandel etter hvert penger som per definisjon er den handelsvaren som lettest lar seg bytte mot noe annet. Arbeidsdeling, penger og frivillighet er årsaken til vår velstandsutvikling.

Arbeidsdeling og byttehandel resulterte i en etikk basert på samarbeid hvor frivillighet er sentralt. Denne etikken har sitt høyeste prinsipp i den gyldne regel: Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. En annen variant er: Ikke gjør mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg. Disse prinsippene gjenfinnes i alle de store religionene.

Men vår biologiske arv, aggresjonen, er ikke borte og har hele tiden ligget under overflaten. Den bryter fram når noen ser muligheten til gevinst på andres bekostning. Historisk var adelen en krigerklasse som delvis levde av å utbytte folk flest. Adelens rikdom fulgte ikke av frivillig samhandling, men av privilegier, plyndring og krig. Dette er trolig grunnen til at aristokratiske normer, kultur og manerer gjennom tidene har forherliget og rasjonalisert metoder for utbytting og strid og fordømt handel som uverdig.

Kongen har gjennom tidene stått øverst på aggresjonspyramiden som hviler på folk flest. Det var tvang gjennom kriger, plyndring, reguleringer, monopol og skattelegging som lå til grunn for kongens makt og rikdom. Gjennom den demokratiske stat viderefører politikerne kongens metoder basert på tvang. De siste århundrers moderne stater avviker fra tidligere stater ved å ha rettslig monopol inkludert monopol på vold innenfor et geografisk veldefinert område.

Men er det slik som mange later til å tro, at vi får et bedre samfunn ved politikernes kontinuerlige brudd på den gyldne regel? Blir samfunnet bedre ved at politikerne får utløp for sin medfødte aggresjon gjennom tvang og trusler om vold?

Jeg tror ikke det. Frivillighet impliserer privat eiendomsrett. Privat eiendomsrett oppsto for å hindre konflikt om knappe ressurser. Uten privat eiendomsrett er økonomisk kalkulering umulig som vist av Ludwig von Mises (Se “Økonomisk kalkulasjon i socialistiske samfund” av Trygve Hoff). Markedspriser følger av aktørers frivillige tilbud og etterspørsel og sørger for effektiv produksjon av kapitalvarer, goder og tjenester. Uten markedspriser som reflekterer den relative knapphet av produksjonsmidlene, er det umulig rasjonelt å kalkulere alternativ bruk av produksjonsmidlene. Resultatet blir ineffektiv produksjon, misbruk av ressurser og manglende kreativitet.

Veien til velstand, kultur og vitenskap går gjennom prøving og feiling, og ingen vet på forhånd hvor denne veien fører. Det er derfor samarbeid og frivillighet er avgjørende. Det betyr at teknokraters drøm om skape et bedre samfunn gjennom staten ved hjelp av vitenskap, ekspertvelde og styring er umulig. Gjennom historien har sivilsamfunnet ved frivillige interaksjoner utviklet effektive institusjoner for å løse tvister og konflikter uten behov for en sentral stat (Se “Private government” av Edward Stringham).

Illustrasjonsbilde: PublicDomainPictures fra Pixabay

Det er med uro jeg ser at statlig aggresjon er på fremmarsj igjen. Covidpandemien førte raskt til at befolkningen underkastet seg politikernes kall eller behov for å kontrollere folks handlinger. Det grønne skiftet er enda mer urovekkende fordi det gir politikerne muligheten til å forby frivillig samhandling i årevis framover. Venstresiden er tradisjonelt opptatt av å motarbeide utbytting av folk.

annonse

Det er på tide at venstresiden ser at den største utbytteren av alle er staten, aggresjonens fyrtårn og den fremste representant for mørkere sider av vår biologiske arv. Det er bare gjennom staten at kapitalister over tid kan utbytte arbeiderne (såkalt politisk kapitalisme). Staten sikrer seg folkets støtte gjennom bestikkelser («brød og sirkus») eksemplifisert i dag gjennom «gratis» helsevesen og utdanning samt pensjon. Slik har det alltid vært. Vi må forstå at vår sivilisasjons videre eksistens bygger på den unike oppdagelsen som frivillighet og samarbeid er.

Vi blir ikke kvitt staten med det første. Folks aggressive trang til å utbytte andre er foreløpig for stor. Men staten må kritiseres og om nødvendig motarbeides med fredelig sivil ulydighet når grunnleggende menneskerettigheter brytes (slik flere amerikanske grunnlovsfedre mente).

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon