Etter valget 13. september vil det 166. storting tre sammen 1. oktober. Foto: Cornelius Poppe / NTB
annonse
annonse

Fakta om hvordan valget gjennomføres

* Til sammen 1.975 lokaler er åpne på valgdagen 13. september. På valgdagen må alle stemme i sin egen kommune.

* Kommunene kan velge selv om de vil ha to valgdager, slik at valglokalene også er åpne søndag 12. september. 159 av 356 kommuner har denne ordningen i år.

annonse

* Åpningstidene varierer fra sted til sted, men alle må stenge senest klokka 21.

* Forhåndsstemming pågikk fra 10. august til 10. september. I denne perioden kan man også stemme i en annen kommune enn der man er manntallsregistrert.

* Flere har benyttet muligheten til å forhåndsstemme enn ved noe stortingsvalg tidligere.

annonse

* I mange kommuner er det satt opp valgboder der man kan forhåndsstemme. Andre steder benyttes offentlige bygninger som biblioteker eller rådhus. Det har også vært mulig å forhåndsstemme på blant annet sykehjem, i fengsler og militærforlegninger.

* Nesten 3,9 millioner nordmenn har stemmerett ved årets stortingsvalg. Det er cirka 120.000 flere enn ved stortingsvalget for fire år siden.

* Ved forrige stortingsvalg var valgdeltakelsen på 78,2 prosent. 36 prosent av disse hadde forhåndsstemt.

* Alle stemmer skal telles minst to ganger av kommunene. Den første tellingen gjøres for hånd, mens i andre runde kan kommunene skanne stemmesedlene maskinelt.

* Litt over halvparten av kommunene (189) benytter seg av skanning i den endelige opptellingen.

Fakta om utjevningsmandater og sperregrense

* Det velges 169 representanter til Stortinget. 150 plasser er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater, ett fra hvert valgdistrikt.

* Bare partiene over sperregrensen, som får minst 4 prosent av stemmene nasjonalt, får kjempe om utjevningsmandatene.

annonse

* Normalt vil de minste partiene over sperregrensen få de fleste av utjevningsmandatene.

* Noen partier kan få høy oppslutning og mange stemmer i noen valgdistrikter og dermed sikre seg mandater der. De får likevel ikke utjevningsmandatene hvis de ikke er over sperregrensen.

* I 2017 ble utjevningsmandatene fordelt slik: Seks til SV, fem til KrF, fire til V, tre til H og ett til Sp.

* Partiene under sperregrensen i Stortinget i 2017: Rødt med 2,4 prosent nasjonalt, men sikret seg 6,3 prosent i Oslo og en distriktsplass til Bjørnar Moxnes. MDG med 3,2 prosent nasjonalt fikk 6 prosent i Oslo og distriktsplass til Une Bastholm.

* Beregningen som ligger bak fordelingen av utjevningsmandatene, kalles St. Laguës modifiserte metode.

Kilde: Valgdirektoratet, Stortinget og SSB

Stortinget under åpningen 9. oktober i 2017. Foto: Heiko Junge / NTB

 

 

 

 

 

annonse

 

Fakta om valgdistrikter

* Grunnloven fastslår at riket skal inndeles i 19 valgdistrikter.

* Dette var nedfelt i valgloven. Siden 1950-tallet har det vært fylkene som utgjorde valgdistriktene.

* Da regionreformen ble vedtatt i 2017, ble 19 fylker omgjort til 11 regioner, og dette fikk konsekvenser for valgloven.

* Loven ble endret slik at valgdistriktene i 2021 kunne følge de gamle fylkesgrensene.

* Det ble også nedsatt et utvalg som skulle se på en rekke forhold i valgloven, blant annet inndeling av distrikter. Det la fram sine forslag i mai i fjor, og disse er fortsatt under behandling.

* Flertallet i utvalget gikk inn for å videreføre dagens 19 valgdistrikter ved stortingsvalg.

* De mente inndelingen har fungert fint, og la vekt på at antall og inndeling sikrer at hele landet er representert.

* Den nye valgloven skal være på plass før neste stortingsvalg i 2025.

(Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Valglovutvalget)

Fakta om datoer for det 166. storting

Det nye Stortinget godkjenner seg selv, men det skjer etter forarbeid av representanter fra det forrige Stortinget.

1. oktober: Det 166. storting trer sammen.

8. oktober: Innstilling fra den endelige fullmaktskomiteen, forholdsmessig representert av partigruppene, blir behandlet av det nye Stortinget.

9. oktober: Konstituerende møte av det 166. storting. Nytt presidentskap blir valgt. Valgkomiteens 37 medlemmer velges. De fordeler representanter til de tolv faste komiteene og oppnevner de særskilte komiteene fullmaktskomiteen og den utvidede utenriks- og forsvarskomité. De innstiller også til for eksempel Nobelkomiteen.

11. oktober: Stortinget åpnes. Kongen foretar den høytidelige åpningen med det nye Stortinget. Tirsdag 12. oktober klokken 10 er første vanlige arbeidsdag for det nye Stortinget. Tirsdag 21. desember er siste møtedag i høstsesjonen.

Fakta om prosessen etter valget

* Natt til 14. september: Partiene erklærer seier eller nederlag i valget.

* Dersom høyresiden taper, vil Erna Solbergs regjering fortsette fram til framleggelsen av statsbudsjettet 13. oktober.

* Partiene på venstresiden starter sonderinger om samarbeid. Det blir valgresultatet som avgjør hvilke(n) konstellasjon(er) som er mest sannsynlig – en Ap/Sp/SV-regjering, en Ap/Sp-regjering eller en ren Ap-regjering.

* De partiene som blir enige om å danne regjering sammen, vil lage en plan for forhandlingene om en regjeringsplattform, sette sammen forhandlingsdelegasjoner og finne et egnet sted for forhandlingene. Plattformen, som gjerne blir oppkalt etter stedet, danner det politiske rammeverket for den neste stortingsperioden.

* 1. oktober trer Stortinget sammen for første gang etter valget. I uka etterpå skjer konstitueringen og valg av representanter til presidentskapet.

* 11. oktober skjer den formelle åpningen av Stortinget ved kong Harald.

* 13. oktober legges regjeringens forslag til statsbudsjett fram. Dersom det blir et regjeringsskifte, vil Erna Solberg kunngjøre sin avgang. Kong Harald vil da gi en annen partileder, trolig Jonas Gahr Støre (Ap), i oppdrag å danne regjering. I mellomtiden fortsetter Erna Solbergs regjering som forretningsministerium.

* 15. oktober kan statsrådene i den nye regjeringen bli presentert på Slottsplassen.

Fakta om Erna Solberg (H)

Erna Solberg (H), 60 år

Partileder i Høyre siden 2004

Kommunal- og regionalminister 2001-2005, statsminister siden 2013

Førstekandidat i Hordaland

 

Erna Solberg har vært partileder i Høyre siden 2004. Foto: Marit Hommedal / NTB

Fakta om Jonas Gahr Støre (Ap)

Jonas Gahr Støre (Ap), 61 år

Partileder i Arbeiderpartiet siden 2014

Utenriksminister 2005-2012, helse og omsorgsminister 2012–2013.

Førstekandidat i Oslo

 

Jonas Gahr Støre har vært leder i Arbeiderpartiet siden 2014. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Fakta om Sylvi Listhaug (Frp)

Sylvi Listhaug (Frp), 43 år

Partileder i Fremskrittspartiet siden 2021

Landbruks- og matminister 2013-2015, innvandrings- og integreringsminister 2015-2018, justis- og beredskapsminister 2018-2018, eldre- og folkehelseminister 2019-2019, olje og energiminister 2019–2020

Førstekandidat i Møre og Romsdal

Sylvi Listhaug har vært partileder i Fremskrittspartiet siden 2021. Foto: Javad Parsa / NTB

Fakta om Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Trygve Slagsvold Vedum (Sp), 42 år

Partileder i Senterpartiet siden 2014

Landbruks- og matminister 2012–2013

Førstekandidat i Hedmark

 

Trygve Slagsvold Vedum har vært partileder i Senterpartiet siden 2014. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Fakta om Audun Lysbakken (SV)

Audun Lysbakken (SV), 43 år

Partileder i Sosialistisk Venstreparti siden 2012

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister 2009–2012.

Førstekandidat i Hordaland

 

Audun Lysbakken har vært partileder i SV siden 2012. Foto: Marit Hommedal / NTB

Fakta om Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Kjell Ingolf Ropstad (KrF), 36 år

Partileder i Kristelig Folkeparti siden 2019

Barne- og familieminister siden 2019

Førstekandidat i Agder (Både Aust-Agder og Vest-Agder)

 

Kjell Ingolf Ropstad har vært partileder i KrF siden 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB

Fakta om Guri Melby (V)

Guri Melby (V), 40 år

Partileder i Venstre siden 2020

Kunnskaps- og integreringsminister siden 2020

Førstekandidat i Oslo

 

Guri Melby har vært partileder i Venstre siden 2020. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon