Illustrasjonsbilde: Ben Frieden fra Pixabay
annonse
annonse

Jeg opplevde hippiebevegelsen på 1970-tallet der vi protesterte mot det materialistiske samfunnet og samfunnets søkelys på forbruk.

Hadde du «Maos lille røde» var du en ekte 68-er. Vi var opptatt av fred og kjærlighet. Det som var viktig da, var å ta vare på jorda vår og hverandre. Nøkkelordene var «Peace» and «love» og «Vi kan, og vi vil».

I 1968 var det høylytte protester fra studenter, gatekamper og husokkupasjoner.

annonse

Mange forbinder året 68 med politisk radikalisering og dannelse av Sosialistisk ungdomsforbund i 1969 også Arbeidernes kommunistparti eller AKP

I dag sitter alle selvsagt i rimelig gode ledende og sentrale stillinger i samfunnet. De er alle blitt gode samfunnsborgere.

Når støvet har lagt seg etter dette valget, vil da samfunnet går tilbake til det normale, eller vil det gå nye veier med andre verdier og nye løsninger? Målingene viser at vi får et yngre og mer radikalt Storting. En yngre og mere politiske engasjert gruppe mennesker som kanskje vil prege politikken i de neste årene. Vi får kanskje en ny ungdomsbevegelse av 68-ere radikale langt ute på fløyene. Jo da, en ekte 68-er er fremdeles stort sett uenig i det meste.

annonse

Når jeg tenker på de unges Stortingsrepresentantenes rolle i politikken, så er de også forbrukere og ansatte i samfunnet akkurat som oss andre. Deres interessenter og valg vil får stor betydning for bedrifter, velferd og vår framtid.

Illustrasjonsbilde: jools_sh fra Pixabay

Valgkampen har gitt valgløfter, da kommer selvfølgelig spørsmålet: Hvor kommer inndekning av valgløftene fra?

Skal dette løses med SVs valgløftet «Et samfunn der rikdom og makt er rettferdig fordelt»? Hva med løftet om å stenge alle kraner på oljeaktiviteten, eller løftet til nordlendingene som venter på oppstart av bygging av Nord-Norgebanen?  Så venter selvfølgelig noen på at fylkes- og kommunesammenslåingen reverseres. Ungdommen er også lovet tiltak slik at de får seg egen bolig.

1968-generasjonen og «68-opprøret» − oppnådde lite, men banet vei for både jappetiden og egoismen. I løpet av forbausende kort tid forsvant de fleste 68-organisasjonene med unntak av de som kjempet for miljø- og naturvern, og de som arbeidet for likestilling.

I 1984 gjorde Willoch-regjeringen det lettere å få lån fra norske banker. Samtidig blir kredittkortene allemannseie. Dette førte til en forbruksfest. Nordmenn lånte og brukte penger som aldri før. Kåre Willochs livsmotto er «alt med måte». Men nordmenn flest hadde ikke samme innstilling. Det private forbruket ble doblet. Elegant og dyrt var den nye trenden i handlemønsteret. Styrtrike aksjemeglere ikledd Armani-dresser kjøpt på kredittkort, mens folk flest slet med boliglånsrente på over 15 prosent.

1968-generasjonen minnes at festen fikk en brå slutt.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon