- Resett - https://resett.no -

Den store slå-ned-strategien

Det var for et par år siden at Vredens Helseorganisasjon slo alarm. Om den store fedmebølgen som lå og vippet akkurat på grensa mellom epidemi og pandemi.

Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen / NTB

Dødstallene var raskt økende, og VHO anbefalte både globale og nasjonale tiltak for å bekjempe den truende sykdommen. I første omgang ble det sagt at det gjaldt å flate ut kurven slik at sykehuskapasiteten ikke ble sprengt.

Globalt sett dreide det seg om millionvis av dødsfall årlig. I Norge hadde de direkte fedmedødstallene ligget på mellom 3000 og 4000 per år, men den hasteutviklede BMI-testen som også fikk døde av underliggende sykdommer til å se ut som fedmedødsfall, gjorde at det nå var snakk om både 10 000 og 20 000 fedmedøde årlig. I og med at snittalderen på de døde var godt under 82 år, viste beregninger at fedme i et normalår medførte rundt 80 000 tapte leveår.

annonse
Akershus universitetssykehus (Ahus). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Les også: Det er noe som skurrer med de globale pandemitallene (+) [1]

– Her må vi gjøre det som gjøres kan, mente frelseminister I D Høye, og stasminister M’rna sendte ut beskjed om at all offentlig matservering ville bli stanset umiddelbart. Fetende matvarer som sjokolade og iskrem ble fjerna fra butikkene, og grensene stengt slik at folk ikke fikk smuglet inn snop når de var på reise.

Heldigvis hadde ikke fedmekurven steget mer enn at sykehusene klarte å holde stand, mye på grunn av at operasjoner og undersøkelser for andre sykdommer ble utsatt eller avlyst. Ved å overføre fedmepasienter fra de mest utsatte byene og bydelene til mindre rammede områder, klarte en å unngå at sykehussystemet brøt sammen.

annonse

Ettervirkninger

Oppildnet av dette bestemte regjeringen seg for at den ikke ville nøye seg med å flate ut kurven. De utviklet det de kalte slå-ned-strategien, noe som ble tiljublet av media som daglig skrev om den livstruende sykdommen. DG og NærK laga daglige søyler over innmeldte fedmesmittede og fedmedøde, og de intervjua stadig folk som hadde overlevd, men slet med ettervirkninger, såkalt «langfedme».

Myndighetenes nullvisjon krevde imidlertid enda mer inngripende tiltak. Folk ble pålagt å bruke aktivitetsbånd og sterkt anbefalt å gå minst 20 000 skritt per dag. Siden feit og god mat gjerne ble inntatt i sosiale lag, ble det innført et tak som tilsa at maks tre personer kunne møtes og spise i lag. Forskere hadde nemlig kommet fram til at fedmeepidemien spredte seg vel så mye sosialt som genetisk.

I store høytider som jul og påske der spisepresset vanligvis er skrudd opp noen hakk, ble det innført enda strengere tiltak, med blant annet nulltoleranse for julebord. Julegrøten måtte kokes på lett- eller skummamelk og serveres uten smørøye. Klarte en å få R-tallet for fedmesmittede under 1, var det mye som tydet på at antall rammede gradvis ville gå mot null. Med en slik utvikling i sikte kunne en vurdere en gradvis lemping på restriksjonene.

Les også: En pandemi bryter ut: Maskebruk i tre akter (+) [2]

Gladnyhet

Assisterende velfungerende Snakkstad stod nesten daglig bekymret fram i Lagsrevyen og mante folket til tålmodighet. Holdt vi bare ut til over påske, skulle vi få frihet til å spise ei pølse med sennep og ikke bli pålagt å gå lenger enn normalt langt i toget under 17. maifeiringen.

Dessuten hadde han en gladnyhet å melde. Legesvindelindustrien hadde jobbet rekordraskt og utviklet en slankepille som viste seg å være mellom 34 og 95 prosent effektiv. Produsentenes egne forsøk konkluderte med at den helt nyutviklede, genbaserte teknologien var sikker og effektiv på både kort og lang sikt.

annonse

Pillen skulle rulles ut til risikogruppene først, og så ville den gradvis distribueres nedover i både vekt- og aldersklasser. Britiske Henrikke Ibsen fikk enorme medieoppslag da hun som den første i verden kunne innta den myteomspunne slankepillen. Da hun døde tre dager etterpå med kraftige menstruasjonsblødninger ble det ganske raskt slått fast at dødsfallet ikke skyldtes pillen, men at Ibsen var veldig skrøpelig og nokså feit i utgangspunktet. Korrelasjon trengte ikke å bety kausalitet.

Etter hvert kom det fram en del rapporter om andre som ble syke eller døde etter å ha fått slankepillen. To av de fire slankepillemerkene, som viste seg å gi sjeldne, men alvorlige tilfeller av blodstopp, ble tatt ut av distribusjonen i Norge, og disse pillene ble i stedet sendt til Samoa der en ny fedmevariant hadde oppstått og pillebehovet var ekstra stort.

– Først når alle har tatt slankepillen og vi har full kontroll på fedmen, kan vi gjenåpne samfunnet, sa M’rna som sjøl hadde blitt tatt på fersken med ekte rømmegrøt på tallerkenen under en juletilstelning med storfamilien på Bømlo.

Les også: Kjøper mer gull, sølv og kunst under pandemien (+) [3]

Fedmefornektere

Det eneste som stod i vegen for en snarlig gjenåpning, var noen fedmefornektere, anført av P3-Jonny som arrangerte demonstrasjon utenfor Odelstinget hver lørdag. En av gangene åt Jonny en dobbel hamburger i full offentlighet og kastet aktivitetsarmbåndet sitt i en beholder med salpetersyre. Etter det mistet han noen venner og jobben, pluss at han ble harselert med i media for den uansvarlige oppførselen.

Siden det også var en del andre enn P3-Jonny som nekta å ta slankepillen, vedtok regjeringen, i samarbeid med EU, å innføre slankepillepass. De som hadde tatt pillen, kunne få lov til å gå tilbake til et nokså normalt liv. De kunne reise til utlandet, kjøpe små mengder snop og melde seg på rakfiskfestivaler. Rekordraskt var en digital app på plass som lyste grønt dersom pillestatus og BMI var i orden.

Les også: – Det som injiseres i befolkningen nå er ikke vaksiner slik vi kjenner dem (+) [4]

De som ikke ønsket eller av medisinske årsaker ikke kunne ta slankepillen, måtte bære konsekvensen av sitt valg. De lubne slapp ikke inn på restauranter eller transportmidler, og i noen grad ble de også nekta behandling om de ble syke. Sjøl tynne folk som ikke hadde tatt pillen, ble uglesett da det var en viss fare for at de likevel kunne være asymptomatiske fedmesmittebærere. De få kritiske røstene som mente at vi var i ferd med å få et diskriminerende og segregert samfunn, ble av hardtarbeidende faktasjekkere raskt kategorisert som usolidariske konspirasjonsteoretikere.

Slik var det at Norge, og store deler av verden, klarte å bli kvitt fedmeepidemien som ellers kunne ha utvikla seg til en pandemi. Norge var faktisk det landet i verden som dette året hadde færrest fedmedødsfall per million innbyggere. Vi hadde også brukt mest penger på prosjektet – i underkant av 400 milliarder kroner – og høstet anerkjennelse globalt for innsatsen. Stasminster M’rna og frelseminister I D Høye fikk etter valget tilbud om hver sin toppjobb i henholdsvis VHO og VEF.

– Passer alle på å ta booster-pillen før høstferien, så kan jula feires med både akevitt og ribbe – ja, det vil til og med være lov å sløyfe gåinga rundt juletreet, var det siste de sa før de dro til Geneve og Davos for å bygge verden bedre.

Tybring-Gjedde til Resett: – Coronapandemien har vært nasjonalstatenes gjenkomst (+) [5]

annonse

Tegn abonnement [6] eller støtt oss på andre måter [7] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474