Skjermbilde Aftenposten
annonse
annonse

I en artikkel i Aftenposten fremmes det syn fra både innvandrere og etnisk norske om at lik kultur gir færre konflikter.

Noen vil mene at dette er oppsiktsvekkende gitt at norske medier normalt tar til orde for fordelene ved mangfold.

Men i ekteskap og familieliv gjelder angivelig ikke dette idealet. Aftenposten lar personer som tar til orde for at «like barn leker best» få slippe til uten tilsynelatende motforestillinger.

annonse

«På jakt etter likesinnede,» er tittelen på Aftenpostens artikkel.

De har intervjuet en mann de omtaler ikke som «nordmann» slik mediene vanligvis omtaler norske statsborgere med utenlandsk bakgrunn, men de kalle ham «den palestinske 36-åringen, fotografen og flyttebilsjåføren Ahmad Odeh», Han bor på Ålgård, et rogalandsk tettsted med 11.000 innbyggere og har «søkt etter en palestinsk kvinne i syv år».

– Her er det få palestinske kvinner, sier Ahmad.

annonse

Han mener at «den som ikke gifter seg med en fra samme opphav, dør av sorg». Det skal visstnok være kjent, arabisk ordtak.

«Sorgen kan være dagligdagse ting, som humor, replikker eller matkultur. Ikke minst er religion viktig i livet hans som praktiserende muslim. Han er overbevist om at det med en ikke-muslimsk partner kan oppstå uenigheter om barneoppdragelse. Skal barna deres få lov til å spise svinekjøtt eller ikke? Hva med alkohol? Og hva skal han gjøre hvis kulturforskjeller skaper et kommunikasjonsproblem?» skriver Aftenposten.

De forteller videre at «Ahmad er vokst opp med at en mann kan be kona si om ikke å gå i korte kjoler. Hun vil ikke bli fornærmet, for der de kommer fra, er dette et bevis på kjærlighet og sjalusi.»

– En palestinsk kvinne vil tenke «han elsker meg og vil ikke at andre menn skal plystre etter og flørte med meg», sier Ahmad.

Dersom han ber en kvinne som er vokst opp i en vestlig kultur, om ikke å gå i korte kjoler, tror han at hun vil tolke det som patriarkalsk. Men det er han ikke, ifølge ham selv.

– Jeg vil ikke bli beskyldt for noe jeg mener jeg ikke er, og jeg vil føle meg hjemme i mitt eget hjem, sier han.

Kaste viktig for pakistanere

Aftenposten har også snakket med en gruppe pakistanske kvinner som møtes for å finne partnere til barna deres. Ikke bare er det et krav at partnerer må være pakistansk, også inndelinger i kaste er viktig for 60 prosent av mødrene som kommer til matchmakeren Nayyar Rehman. Om det er kasjmir, gujjar, jutt (kasteenavn) eller noe annet kan være avgjørende.

annonse

Etniske nordmenn opptatt av likhet

Aftenposten har også snakket med etniske nordmenn (og en svenske som føler seg norsk). Og også disse intervjuobjektene er opptatt av å være like de som de skal leve sammen med.

Carina Dohrn holder til på vestkanten. Hun «mener at det er mindre sannsynlig at hun vil trives med en mann fra østkanten. For henne handler det om at like barn leker best,» skriver Aftenposten.

Er de selv sporty, søker de noen som er sporty. Har de god økonomi og bor i et attraktivt område, søker de noen som passer inn i deres verden. Noen er fra Oslos vestkant og presiserer at de ikke vil ha en partner fra østkanten, forteller Vidar Tollefsen som er daglig leder i Venus og Mars matchmaking.

– Det handler om status, kultur og oppvekst, sier han.

Og hva sier statistikken?

Tre forskere undersøkte første samliv inngått av nordmenn født mellom 1980 og 2000. 93,5 prosent etablerte seg med en partner som hadde bakgrunn fra samme land som de selv.

64 prosent av parene med innvandrerbakgrunn hadde samme landbakgrunn. En liten andel ble sammen med en person som hadde norsk opphav. En større andel fant seg en partner som hadde innvandrerbakgrunn, men som ikke kom fra samme land, gjengir Aftenposten.

Kenneth Aarskaug Wiik i Statistisk sentralbyrå er en av forskerne bak undersøkelsen.

– Lik kulturell bakgrunn gir ofte mindre språkproblemer og færre konflikter. Noen får mer støtte og forståelse fra familie og venner hvis de finner en partner med samme bakgrunn, forteller Wiik.

Og alt dette står i en avis som ellers taler varmt om mangfold.

annonse

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon