Statsminister Boris Johnson under en spørretime i Parlamentet. Foto: Jessica Taylor / AP / NTB
annonse
annonse

Ingen bør være i tvil om at det er klimasvindelen og den «grønne» omstillingen som nå treffer Europa med full tyngde. Det hele er basert på fantasiforestillingen om at økt CO2 i atmosfæren fører til en katastrofal, global oppvarming.

I årevis har EUs medlemsland fulgt parolen fra høyere hold, og lagt ned stabil kull- og atomkraft over en lav sko, i håp om at den skulle bli erstattet av ustabil vind- og solkraft. Det er umulig. Likevel holder sentrale figurer i EU fast på illusjonen og foreskriver mer av det samme.

Resultatet er at strømprisen til husholdninger i EU er skyhøy i forhold til Norge. Vindkraftfundamentalistene Tyskland og Danmark har lenge ligget på verdenstoppen.

annonse

Nå melder britene seg på i kampen om topplasseringen. Statsminister Boris Johnson satser alt på utbyggingen av rådyr havvind. Alt annet neglisjeres. To atomreaktorer ble lagt ned i sommer. To nye går om kort tid. Kull er så godt som utfaset.

Nylig måtte britene kjøpe spotkraft til 30 kroner pr. kilowattime. Det er unntak, men det er ikke lenger uvanlig at de må betale 3-4 så mye som på den europeiske kraftbørsen EPEX. Det er ikke hverdag ennå, men det bærer bud om en dystopisk framtid for oss alle om den grønne kursen fortsetter.

Folk flest i Europa bruker gass til de energitunge oppgavene i hjemmet – oppvarming, varmtvann, matlaging. Relativt sett er firedoblingen av gassprisen derfor langt alvorligere for dem enn kraftprisen. Også mye av prisøkningen på gass har bakgrunn i den grønne tankegangen.

annonse

Som «fossil» kraft motarbeides bruk av naturgass av store deler av makteliten. Ingen våger å investere milliardbeløp i nye gasskraftverk, på grunn av det politiske tombolaspillet. Store beløp må betales i karbonavgift, som er doblet siden årsskiftet.

EUs medlemsland har forsømt lagerbyggingen foran vinteren. Endelig har USA lyktes med å utsette den russiske gassledningen Nord Stream 2 til Tyskland, som først kan komme i drift rundt årsskiftet. Denne gassen ville i det minste ha tatt brodden av høstens priseksplosjon.

Norge er knyttet til det europeiske galehuset gjennom integrasjon i EUs kraftmarked (ACER) og et kabelnett som nå kan eksportere store deler av produksjonen.

Tilsynelatende er ingen begrensninger satt, så eksporten fortsetter for fullt, mens magasinfyllingen for lengst er nede på et kritisk lavt nivå for årstiden. Mye av krafteksporten er bundet opp i langsiktige kontrakter med europeisk storkapital, som det vil koste skjorta å bryte.

I praksis tilhører det norske arvesølvet nå høystbydende i Europa. Mens kraften eksporteres, importerer vi til gjengjeld EUs stadig økende kraftpriser.

Når norske politikere nå endelig begynner å reagere, møter de seg sjøl i døra.

Kraftbalansen i Norge er fortsatt god, men ikke overveldende. Snittet de seinere år ligger på et overskudd på ca. 10 TWh årlig, 7-8 prosent av produksjonen. Det er lett å skusle bort et slikt overskudd, og det er nettopp det som holder på å skje.

Bare den planlagte elektrifiseringen av sokkelen vil stikke av med hele overskuddet. Elektrifisering av ferjesambandene pågår for full. Planen er at det skal være slutt på alt salg av bensin- og dieselbiler innen 2025. Samtidig er utopien om store mengder vindkraft på land i Norge lagt i grus.

annonse

Den ene hånda vet ikke hva den andre gjør.

Mye tyder på at både politikere og kraftmyndigheter har trodd på klimasvindelen. Igjen forveksler de klima med vær. Om de i det hele tatt har tenkt i tall, må de ha gamblet på at klimaforskernes spådommer om et våtere klima skulle gi Norge ustyrtelige mengder ny kraft. År etter år.

Nå sitter vi i baret, og alt de har å komme med er stadig med desperate henvisninger til at det fortsatt er mye igjen av høsten.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon