Informasjonsansvarlig Hege Storhaug i HRS. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
annonse
annonse

Det var åpenbart at støtten til HRS kom til å bli fjernet fra 2022. De 1,8 millionene i årlig støtte var blitt en kjempesak for de etablerte mediene og samtlige partier på Stortinget, også for FrP som var det eneste partiet som tok HRS i forsvar.

HRS ble stiftet i 2001 og har vært på vekslende offentlige budsjetter siden 2005. Det har hele tiden vært klager på støtten.

Den norske staten og også kommunene bruker hundrevis av millioner kroner på å støtte ulike organisasjoner og enkeltmennesker for å spre sin budskap. HRS har som regel vært inne på budsjettposter knyttet til angivelig kunnskap og informasjon om integrering. Frem til 2016 var de eksempelvis på IMDIs post for «Nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet».

annonse

I den borgerlige regjeringen har det hele tiden vært kamp om HRS. I 2018 prøvde daværende integreringsminister Jan Tore Sanner (H) å snike inn en reduksjon i støtten til HRS med 500.000 kroner. Da FrP oppdaget kuttet i Sanners budsjettforslag, ble det bråk. FrP fikk til sist reversert kuttet i budsjettforhandlingene med KrF og HRS fikk en ekstrabevilgning.

Men dermed krevde Venstre en kompensasjon i form av støtte til aktører som arbeider mot rasisme, muslimhat og negativ sosial kontroll, ifølge Abid Raja. Dermed ble det gitt enda mer penger til organisasjoner med motsatt «budskap» fra HRS.

Kulturdepartementets støtteordning til prosjekter som «skal stimulere til mangfold, integrering og bekjempelse av fattigdom» økte i 2019 med 6,5 millioner, til totalt 24,5 millioner som følge av Venstres krav for å godta at HRS fikk støtte.

annonse

– Det var viktig for oss å skape en balanse og det har vi klart å skape i bøtter og spann, sa Raja da.

Staten finansierer ideologi og propaganda

Fra de styrende politiske partiene, fra mediene og innen akademia i Norge har det helt siden 1970-tallet vært forsøkt fremmet et syn om at såkalt «mangfold» og innvandring er bra for Norge og for nordmenn. Motforestillinger har blitt systematisk feid under teppet. Det har vært en oppfatning om at det nærmest eneste problemet mot å få innvandring og integrering til å fungere er (den irrasjonelle) motstanden mot det. At det altså er nordmennes «fremmedfrykt» og «rasisme» som er problemet og at dette kan bekjempes med opplysningsarbeid (propaganda).

Fra tid til annen har det kommet erkjennelser i media og blant politikere om at de har hatt berøringsangst tidligere (men at alt har blitt så mye bedre nå).

Som Raja indirekte avslører, er de pengene som brukes fra statens side del av et spill om hvilken virkelighetsbeskrivelse som skal gis statlige penger. Og det er ingen tvil om hvor hovedtyngden går. For det er heller ikke bare de mange titalls millioner kroner som går til alskens NGOer som Minotenk og Antirasistisk Senter som går til å fremme innvandringspositive budskap, det samme gjør mye av kulturstøtten, forskningsmidler innen samfunnsfag og også pressestøtten og andre støtteordninger til de i all hovedsak innvandringsliberale mediene.

Trolig har 99,90 prosent av alle offentlige midler gått til innvandringsliberale formål, mens HRS har vært den eneste med motsatt agenda.

Men altså disse, i den store sammenheng, skarve 1,8 millionene til Rita Karlsens og Hege Storhaugs nettside, har gjort «alle andre enn FrP» besatt av å få det fjernet. Det hele vitner om et totalitært sinnelag og at noen mener seg berettiget til å ha full kontroll på staten uavhengig av fordelingen av synspunkter i befolkningen som helhet. «Staten, det er oss», virker en ideologisk klikk i dette landet å hevde.

Etter min oppfatning burde staten bruke langt mindre på alle typer slik støttevirksomhet til aktører med klare ideologiske agendaer. Slik HRS har utviklet seg, har det blitt mindre av den mer grundige gjennomgangen og avdekningen av negativ sosial kontroll og kvinneundertrykkelse i innvandrermiljøer som de var preget av for ti-femten år siden, til en meningsside eller «blogg» med journalistisk tilsnitt. Jeg mener absolutt det er relevant å spørre seg om Rights.no i den formen de har tatt de siste årene burde få statsstøtte over de postene de har vært inne på. Men det spørsmålet kan i høyeste grad også stilles om flere andre aktører, som det på ingen måte kommer krav om at skal kuttes fra statsbudsjettet.

annonse

HRS har vært føre var og bygget seg opp en solid kapitalbuffer slik at de kan fortsette. De har også mottatt donasjoner fra lesere år etter år. Dette kommer sikkert til å øke og fortsette fremover. Hvis de har energi og ønsker, kommer helt sikkert teamet til Storhaug og Karlsen til å klare å holde gang i HRS også i årene som kommer.

Pressestøtte til HRS?

De har jo også mulighet til å tenke litt nytt og komme seg inn på andre støtteordninger fra det offentlige. Noen endringer i måten de jobber og skriver på må nok til, og de må gå over til abonnentsordning snarere enn rene donasjoner, men gjør de det, kan de om et par år søke om pressestøtte. Og pressestøtten skal angivelig være helt nøytral i forhold til hvilket redaksjonelt syn det måtte være på innvandring, integrering og islam.

Aktivistene har foreløpig blitt kvitt HRS på statsbudsjettet. Hva blir deres neste mål? Da Resett tidligere i september annonserte at vi kommer til å søke pressestøtte i 2022, hadde vi nok forventet reaksjoner i mediene av den samme gjengen som ikke har kunnet tåle at HRS får støtte. Men det har vært helt tyst. Ingen av mediene har så mye som nevnt det. De har heller ikke presentert folk som argumenterer for hvorfor Resett ikke bør få pressestøtte. Og det står i kontrast til tidligere kampanjer mot annonsører på Resett.

Muligens har motstanden mot Resett avtatt. Men det er kanskje mer sannsynlig at de andre mediene innser at Resett faktisk med god margin kvalifiserer til pressestøtte. Muligens har de også forhørt seg med forskere som har fortalt dem det samme: Hvis Resett søker pressestøtte, kommer de sannsynligvis til å få det fordi forskriftene er klare og Resett oppfyller dem. Hvis det er beskjeden journalistene har fått, har ikke de etablerte mediene like stor lyst til å lage artikler om det.

Vi får se hva som skjer fremover. At aktivistene skulle slå seg til ro med at de har fått HRS ut av statsbudsjettet bare for å se at Resett like etter kommer inn, virker muligens ikke helt overbevisende. Og som sagt har HRS nå en mulighet til å omdefinere seg fra den tenketanken de har beskrevet seg som til en mer rendyrket nyhetsformidler som kan komme inn på budsjettet for pressestøtte.

Kampen om statens pengebruk fortsetter.

Vil du være med å støtte Resetts kamp for å få pressestøtte, tegn abonnement her.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon