Fotomontasje: Pia Maria Roll, Sara Baban og Hanan Benammar. Teaterkunstner og skuespillere bak forestillingen Ways of Seeing / Mimsy Møller / Samfoto / NTB / NAV logo / Ørn E. Borgen / NTB
annonse
annonse

I det siste har vi fått et innblikk i hva som rører seg i visse deler av kunstmiljøet. Et skremmende innblikk. Det er ekstremister med mye iboende aggresjon. 

Aktivister står sjelden med luen i hånden. De vifter med knyttneven og kaller andre for rasister og kapitalister. De forventer å få penger rett i hånden, uten å bidra. De ekstreme har sett lyset og som kunstnere er det deres kall å opplyse oss langt der nede. Aktivister vet alltid best, og om noen våger å ta til motmæle er det «hets og trusler». De er unike, gaven til alle de der nede og deres kall er å lede oss på den rette sti. De er våre frelsere. 

Vi så ekstremistiske politiske aktivister i Ways of Seeing på Black Box teater. Rammen for Ways of Seeing var to kvinner med muslimsk bakgrunn som legger ut på en «pilegrimsreise» for å «kartlegge nettverkene som har interesse av å gjøre Norge til et mer rasistisk samfunn», som det het i presentasjonen av stykket. Teaterstykket ble satt opp av politiske aktivister som tror på at skjult rasisme eksisterer og derfor vil gjenskape det. Ekstremistene filmet hjemmene til navngitte personer, og brukte det som dokumentasjon på at det eksisterer et hemmelig nettverk av rasisme. 

annonse
Pia Maria Roll Jessen, regissør av teaterstykket “Ways of Seeing” er på vei til rettsaken mot Laila Anita Bertheussen som er samboer med tidligere justisminister Tor Mikkel Wara. Foto: Terje Pedersen / NTB

Det fantes ikke et snev av menneskelighet i de som sto bak Ways of Seeing da samboeren til justisminister Wara fikk problemer. Ekstreme har sjelden evne til å se egne feil – de skylder bare på andre. Men hva er det for slags personer som står bak? Regissøren Marius von der Fehr begikk underslag av 890 000 kroner på grunn av spillegjeld. Det ble også sendt ut et varsel på grunn av hans sterkt upassende adferd overfor kvinnelige ansatte. Det ble ikke tatt til følge, visstnok fordi det kunne tjene høyresiden

Les også: Ways of Seeing-regissør anklaget for seksuelle overgrep: – Han la meg i bakken

En av dem som filmet hjemmene til det påståtte rasismenettverket, Hanan Benammar, skrev et langt brev til Ytringsfrihetskommisjonen der hun nektet å stille hvis Are Søberg ble invitert. 

annonse

– Jeg kaller det ikke for no-platforming, boikott eller sensur slik Ytringsfrihetskommisjonen gjør, fordi folk skal aldri tvinges til dialog, skriver hun i Dagsavisen, og begrunner det på denne måten:

– Årsaken til at kunstnere ikke ville delta på Ytringskommisjonens innspillsmøte var ikke at vi ikke tåler uenighet, men at dere fasiliterte ufaglige, intellektuelt uredelige motstandere som møtte med ferdigformulerte tanker om vårt felt og for å spre flere usannheter hos Kulturdepartementet, med mål å avvikle all offentlig finansiering av kunst og kultur.

Hun mener at offentlig finansiering av kunst og kultur er en av de viktigste verktøyene vi har til å sikre at en bred representasjon av samfunnet kommer til orde, uansett kulturell, økonomisk og kjønnsmessig bakgrunn.

Are Søberg, kjent som «Sløseriombudsmannen», under forestillingen Sløserikommisjonen 2020. Foto: Thor Brødreskift / Traavik.info 2021

Les også: Ways of Seeing-artist mener Ytringsfrihetskommisjonen har mye å lære av kunstnere

At kunstnere er eksentriske skal liksom være en del av yrket. Edvard Munch skapte en høyt aktet kunst, men kunstneren selv var en vrien og lunefull mann. Men han klarte seg selv og ble Norges mest berømte maler. 

Når kunst er dritt

Vegard Vinge utøver sin statsstøttede kunst. Skjermdump video

Men det er ikke et marked for ekstremistiske politiske aktivister, det er ingen som er villige til å betale for det. Derfor må de få millioner av våre skattepenger for å lage noe vi ser på som «dritt». Men når kunstnerne driter maling og har penselen i anus, eller ruller seg i avføring, er ikke det engang banebrytende eller nyskapende. Pønkrockeren GG Allin begynte med dette for nær førti år siden. Han er kjent for sine obskøne og bisarre liveopptredener. Han gikk naken på scenen, kastet, spiste og rullet seg i sin egen avføring. Han angrep publikum, og bedrev selvskading og så videre. Men GG Allin var ekte. Han promoterte også sitt eget selvmord på scenen, men det rakk han ikke før han døde av en overdose.

annonse

 

Les også: «Sløseriombudsmannen» til Resett: – Identitetspolitikk er den mest rasistiske tendensen i samfunnet vårt (+)

Norske kunstnere er bortskjemte

De får millioner bare for å gjøre noe som imponerer en liten snever krets. Slike som lar seg fascinere av politisk aktivisme, de føler at det er genialt, fordi det passer inn i ekkokammeret. Dette er ekstremister, og de føler at kritikk er hets og trusler. Men da Are Søberg ville ha dokumentasjon på disse påståtte truslene, stilnet det. Bortsett fra en, han kunne dokumentere at han var utsatt for hets og trusler. Men brått kom nyheten om at scenekunstner Tormod Carlsen har forfalsket dokumenter og blitt anmeldt av Konfliktrådet. De opplyser at de er misbrukt i et dokument, og at det er misbruk av en offentlig etat. 

Denne Carlsen kan sjelden ha vært ute i virkeligheten. Det er ikke vanskelig å tilpasse et dokument på PCen, men noen kan komme til å sjekke. Og det gjorde Konfliktrådet denne gang. 

Det er vi skattebetalere takknemlige for.

Resetts redaktør Helge Lurås var en av de som fikk sitt hjem og hus filmet til bruk i teaterstykket Ways of Seeing.

Sløseriombudsmannen til Resett: – Hersketeknikken har vært å fremstille all uenighet som «hets» (+)

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon