Libyer drepte Nav-ansatt. Foto: Marit Hommedal / NTB
annonse
annonse

Forrige uke var det mange som reagerte på at mediene ikke opplyste om den siktede i drapet på en NAV-ansatt i Bergen.

– Hvorfor får vi aldri høre om drapspersonene av utenlandsk opprinnelse? Noen som husker Philip Manshaus og hvor kjappe mediene var å publisere bilde av ham? Hvor er navn og bilde av drapsmannen i denne saken? spurte en person i NRKs kommentarfelt på Facebook.

– Jeg skrudde på Dagsrevyen for å høre hvem denne knivstikkeren var. Tror du de nevnte noe om hans bakgrunn? Nei! Ikke ett ord om at han var innvandrer, skriver en annen.

annonse

Resett skrev om reaksjonene og det kom også inn over 350 kommentarer i Resetts kommentarfelt på den artikkelen.

Resetts vurdering

Resett skal være tidlig ute med relevante opplysninger. Vi var – så vidt vi vet – først ute også denne gang med at den antatte gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse. Den opplysningen kom på Resett kun noen timer etter drapet.

annonse

Vi hadde også mottatt tips om vedkommendes navn etter få timer, men det var ubekreftet. Da siktelsen forelå, viste det seg å være riktig navn. Likevel gikk vi ikke ut med navnet og har ennå ikke gjort det.

Den avgjørelsen er min og basert på en helhetsvurdering av at det i denne saken ikke er et berettiget informasjonsbehov rundt drapsmannens navn. Så langt vi vet tyder det ikke på å være noe terrormotiv og heller intet utover en saksbehandlerrelasjon mellom offer og gjerningsmann. Mye tyder også på at det dreier seg om en mulig psykiatrisk tilstand som har innvirket. Disse forholdene er generelt av interesse i forhold til vedkommendes bakgrunn som kvoteflyktning, og bør omtales, men taler ikke i seg selv for at navnet hans har betydning.

Vi mener i denne saken at vedkommendes landbakgrunn fra Libya, et land Norge deltok i bombingen av i 2011, samt at han ankom som kvoteflyktning og at han fikk statsborgerskap i 2019, er av vesentlig offentlig interesse. På disse punktene er nok Resett tydeligere enn de fleste av gammelmediene som gjerne bare omtaler ham som «norsk statsborger». Men når det gjelder navn og bilde av vedkommende er vår vurdering at det ikke er tungtveiende grunner til å oppgi disse. I den forstand er Resetts vurdering også i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.7

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Mange har satt manglende navn og bilde av libyeren opp mot det faktum at Philip Manshaus ble identifisert i mediene etter kort tid i 2019. Også den gang var Resett først ute med både navn og bilde på Manshaus. Men da var det snakk om terrorisme. Hadde et slikt motiv vært tydelig når det gjelder NAV-drapet, ville nok Resett vært tidlig ute med navn på vedkommende.

Vi var også først ute med navn og landbakgrunn på vedkommende som drepte Fevziye Kaya Sørebø. Det fordi det var en relasjon mellom offer og gjerningsmann av forretningsmessig art, at vedkommende gjerningsmann hadde gjengbakgrunn og også hadde slått seg opp i næringslivet. Andre medier har ennå ikke identifisert mannen.

Også i andre saker er vi tidligere ute enn mange andre norske medier når vi sitter med relevant informasjon.

Men når det gjelder navn og bilde, foretar vi vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Og noen ganger er det allmenne presseetiske hensyn som taler for å unnlate å opplyse om det offentlig. Identifisering er som regel en ekstra belastning for noen uskyldige berørte og det skal være tungtveiende grunner knyttet til informasjonsbehovet før identifisering foretas.

annonse

NRK og VG frigir navn på NAV-ansatt som ble drept, men ønsker ikke fortelle om drapsmannen

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon