Boris Johson og Angela Merkel: Foto: David Rose / POOL / AFP / NTB
annonse
annonse

Europeiske ledere har i mange år fremhevet seg selv som ledere av bekjempelsen av klimaendringer. Nå kommer regningen til kontinentets befolkning.

Det er en energikrise noen få har varslet om, men som har druknet i konsensus og kampanjejournalistikk i mediene.

At klimaendringene som spås er katastrofale, at de skyldes menneskeskapte utslipp av CO2 og at vi MÅ kutte utslipp om vi skal være moralske har vært unisont fremsatt, spesielt i Europa. Greta Thunberg har blitt et ikon og en ledestjerne selv for voksne mennesker.

annonse

En av de få som har advart er Christian Anton Smedshaug, leder av AgriAnalyse og en aktiv bakspiller i Senterpartiet. Han skriver dette på Facebook tirsdag:

– Kullprisen har steget 13 % siste døgn – og 250 % siste år. Kollapsen i verdens energiforsyning fortsetter med galopperende kull- og gasspriser og nå kanskje også oljepriser. Overgangen til fornybar energi uten balansekraft er i ferd med å skape energimangel på et nivå neppe opplevd siden oljekrisen på 1970-tallet – den gang Kong Olav tok trikken og det var bilfrie dager.

Overraskelsen

annonse

Olje-, gass og kull har dekket i overkant av 80 prosent av verdens energibehov de siste tiårene. Utnyttelsen av disse fossile ressursene har vært en absolutt forutsetning for den økonomiske veksten og har muliggjort befolkningsvekst. Gjennom maskiner frigjøres enorme mengder energi som kan utnyttes til produksjon og transport. Forestill deg at du skal dytte bilen og sammenlikn det med hvor mange hundre kilometer du kan frakte doningen på 50 liter bensin. Bruken av fossilt brensel var en revolusjon.

Fossilt drivstoff inngår fortsatt i produksjonen av såkalt fornybar energi. Tenk hvor mange lastebiler som har vært involvert i bygging av demninger eller frakt av enorme vindturbiner. Vannkraft er nokså fleksibelt fordi vannet kan lagres. Men for sol og vindkraft er kraftmengden varierende på en helt annen måte enn kraftverk som fyres opp med kull, gass eller olje.

Men slike kraftverk har allerede blitt faset ut i stort omfang i Europa. Storbritannia har bare to stykker igjen. Spania stengte ned halvparten av sine kullkraftverk i 2020. Men det er ikke bare fossil energi som blir forsøkt stoppet.

Kjernekraft dekker ca 25 prosent av elektrisitetsbehovet i EU, men land som Tyskland struper også denne kraftkilden og planlegger å kutte ut kjernekraft fullstendig innen 2022 som del av Angela Merkels «Energiewende». I år 2000 dekket kjernekraft 30 prosent av Tysklands behov, nå skal det altså bli null. Frankrike leder an med ca 70 prosent av elektrisiteten generert fra kjernekraft.

Les også: Det grønne marerittet treffer Europa

Prisen for å generere elektrisitet fra sol og vind har langt oversteget prisen knyttet til fossile kilder. Det gjenspeiler at det krever langt mer energi som input i prosessen versus det du får igjen. Det kalles «energi return on investment» (EROI). Fordi fornybare energikilder ikke har kunnet konkurrere i pris, har progressive europeiske politikere subsidiert disse energiformene massivt og pålagt karbonavgifter på fossile kraftprodusenter. Man skal tvinge gjennom et skifte selv om det ikke gir markedsøkonomisk mening.

Denne «sosialistiske» planøkonomien har hatt støtte langt inn på høyresiden i Europa. Boris Johnson har ikke minst gjort det grønne skiftet til en fanesak for hans regjeringstid utgått fra toryene (de konservative). Også Angela Merkel representerte en sentrum-høyre- koalisjon.

Selv om prisene har vært høyere for de fornybare alternativene som promoteres, har deres talsmenn i politikk, akademia og media hele tiden lovet at det bare er midlertidig. De har basert seg på den europeiske klokkertroen på teknologiske fremskritt som da skal skape revolusjonerende framgang innen solcellepaneler, batterier og annen teknologi. Alt «det gode» blir bare billigere og billigere. Disse teknologiene trenger bare litt starthjelp og så vil de i ikke fjern fremtid bli minst like effektive (og billige) som de fossile energikildene vi bruker i dag. Dette mantraet har blitt som en religiøs overbevisning hevet over diskusjon.

annonse

Næringslivsledere som Kjell Inge Røkke har forstått hvor subsidiene ligger og har kastet seg på omstillingsbølgen. Private banker legger krav til «bærekraft» på selskaper som søker lån slik at markedskreftene blir undertrykket til fordel for et kraftig ideologisk prosjekt hvis konsekvenser er på eksperimentstadiet. Utdanningsinstitusjoner, medier, politikere og næringsliv har altså forlatt markedsøkonomisk tenkning og empiri basert på noe som har vist seg historisk effektivt og lagt på vei inn i det ukjente, inn i Utopia.

Den virkelige verden

Trolig er de fysiske realitetene i ferd med å innhente de idealistiske målsettingene. Det har blåst mindre i Europa det siste året enn de optimistiske prognosene for vindkraftproduksjonen viste. Heller ikke solkraft har levert som man håpet. Samtidig vokser energibehovet. Og med nedstengte kullkraftverk har man heller ikke balansekraft for den ustadige sol- og vindkraften. I tillegg har også råvareprodusenter tatt signalene og har underinvestert i olje- og gassfelt i den tro at etterspørselen ville falle (slik utopistene så for seg). Dermed går prisene til himmels når behovet for å fyre opp de fossile kraftverkene igjen faktisk melder seg.

Oljeprisen er på sitt høyeste på lang tid med over 80 dollar fatet. Kullprisen er nesten tredoblet, mens prisen på naturgass er femdoblet. Den økte bruken av fossile energikilder i Europa for å kompensere har skutt opp prisen på de politisk pålagte karbonavgiftene. Dermed går strømprisene til himmels eller kraftprodusentene går konkurs.

Konsekvensene av høyere strømpriser er ikke bare at husholdninger opplever kostnadsøkninger som for mange tipper dem over i fattigdom, men industrien går til det skritt å stenge produksjonen, slik Yara nylig annonserte for sin gjødselproduksjon på grunn av stigende gasspriser.

ACER

annonse

Hvert land i Europa har fulgt ulike måter og tempo i den forserte omleggingen av energisystemet i grønn retning. Tyskland og Storbritannia har trolig gått lengst i eksperimentell retning. Men på grunn av den stadig tettere integreringen av det europeiske kraftmarkedet gjennom ACER og de mange strømkablene, føles konsekvensene over alt. Idiotiske beslutninger tatt ett sted merkes av alle kollektivt.

I en kommentar i Wall Street Journal nylig ble det advart mot at USA kom til å oppleve det samme som Europa hvis Joe Biden fikk det som han ville rundt USAs egen energiomlegging. Men som det ble påpekt i kommentarfeltet under artikkelen, trengte man ikke gå lengre enn til California for å få en forsmak på hva som var i vente i hele USA.

Det har vært en ekstra bekymring hos energirealister om hva konsekvensene for europeisk konkurranseevne er at man er så framoverlent i det grønne skiftet. Det er en relevant bekymring. Men heller ikke den øvrige verden er uberørt av europeisk energipolitikk og energiideologi. For de reduserte investeringene i olje-, gass- og kull fører til prispress også for de landene som har bygget nye kraftverk av denne typen. Kina opplever i disse dager også elektrisitetsknapphet, noe som bidrar til økt etterspørsel etter kull.

Energi, økonomi og gjeld

Energibruk og økonomisk aktivitet henger nøye sammen. Hvis vi har mindre energi tilgjengelig, vil økonomien stagnere. Priser og inflasjon vil presses oppover. Og det kan se ut som denne energiskvisen kommer samtidig som vi har historisk høye gjeldsnivåer verden over og dermed et ekstra stort behov for økonomisk vekst for å betjene gjelden.

Det kan bli noen særs overraskende konsekvenser de neste årene av den (over)ambisiøse «grønne» energiomleggingen, som er kommet lengst i Europa. Så spørs det hvilke politiske partier som klarer å ligge i forkant av utviklingen og komme med løsninger som gir mening for folk i en slik situasjon.

Olje- og energidepartementet til Resett: – ACER styrer ikke strømprisene (+)

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon