Fra Beijing, Kina. Foto: Stephen Shaver/UPI/Shutterstock
annonse
annonse

Du har sikkert hørt det før. Om noen tiår vil alle snakke kinesisk. Kina vil dominere verden. Kina vil erstatte USA som verdens supermakt nummer en.

Ikke bare er det bildet mye mer komplisert enn som så, det spørs faktisk om det ikke er helt feil. Jeg tror ikke at Kina vil dominere verden, i alle fall ikke i overskuelig fremtid. Hvorfor? De er simpelthen ikke kapable til det. De mangler politiske, økonomiske og geografiske forutsetninger for å gjøre det. Jeg skal gå litt nærmere inn på hva dette dreier seg om.

Det er ingen tvil om at Kina har blitt mektigere og rikere de siste tiårene. Men en fortsatt utvikling mot mer kapitalisme og mer velstand og demokrati er ikke gitt, og det ser vi utspille seg i Kina nå.

annonse

I det siste har finansverdens oppmerksomhet vært rettet mot Evergrande-krisen i Kina. Verdens mest forgjeldede eiendomsutvikler, kinesiske Evergrande, står på kanten av stupet, og kan ta med seg hele det finansielle systemet i Kina ned i dragsuget. Dette kan komme til å påvirke Norge og andre land, men aller mest vil det påvirke kineserne selv.

Det hjelper ikke at Kinas økonomiske vekst allerede har bremset opp, og sannsynligvis mer enn hva myndighetene selv hevder. Nylig statistikk skaper bekymring for at Kinas økonomiske vekst mister moment. Per i dag har landet en nominell BNP per innbygger på bare cirka 11 000 USD, og ligger på nivå med Russland.

Eiendomsmarkedet i Kina er en tikkende bombe. Eiendom i Kinas største byer er ekstremt kostbart, og mye dyrere enn i vestlige storbyer, når man ser prisene i sammenheng med inntekt. Kineserne har fortsatt mye mindre å rutte med enn vi har, og i storbyer som hovedstaden Beijing og Shenzhen må man ut med henholdsvis 42 og 43 ganger inntekt per capita per bolig. Boligspekulasjon foregår i stort monn. Eiendom blir sett på som et spekulasjonsobjekt snarere enn steder å bo.

annonse

Husholdningenes gjeld som andel av BNP har økt fra 16 prosent i 2008 til 61 prosent i 2020. Det er ikke så ille om man sammenligner med rike velferdsland som Norge, men når du fakturerer inn at all denne gjelden blir brukt på å kjøpe boliger i bygninger konstruert med elendige standarder, på land som i realiteten eies (og leies ut) av staten, så forverres bildet dramatisk. Ja, kinesere «kjøper» eiendom, men landet eies egentlig av staten. Og det er også her kineserne faktisk investerer så det monner. De kjøper ikke noe særlig aksjer i kinesiske selskaper. Kineserne investerer, for lånte penger, i et korthus.

Les også: Milliardærer forsvinner: Dette er Kina

Demografi

Samtidig har Kina et gigantisk problem, som lyder nokså kjent for vestlige ører. Demografi. Kinas befolkning er gammel. Ettbarnspolitikken har skapt katastrofale ringvirkninger, som om få år vil legge en enorm byrde på skuldrene til de som er barn av Kinas mange eldre.

Ja, Norge, USA, Japan, Tyskland og Frankrike sliter også med lave fødselstall og vi stålsetter oss for høye kostnader forbundet med en høy andel eldre borgere. Men dette er rike land, med et langt høyere velstandsnivå per capita. Kina har blitt gammelt, før det rakk å bli rikt. Gjennomsnittsalderen i Kina er i ferd med å gå forbi USA. I løpet av de neste 30 årene skal antall arbeidsføre relativt til pensjonister i Kina falle dramatisk. Mens USAs demografi vil være ganske stabil, vil den kinesiske befolkningen veldig raskt bli veldig gammel. Kina står overfor det samme demografiske problemet som langt rikere land sliter med, men kineserne må løse problemet med et fattig lands budsjetter.

I tillegg har ettbarnspolitikken og preferansen for guttebarn resultert i et underskudd på kvinner. Når det blir mange seksuelt frustrerte menn uten mulighet til å finne seg en partner, lever samfunnet farlig.

Økt totalitarisme

Bak fasaden med glasskledde skyskrapere og lynraske tog er og forblir Kina en totalitær politistat. Dette er også noe som har blitt mye tydeligere i det siste. Det virket i noen år som om dette var noe folk hadde glemt. Noen trodde kanskje at Kina virkelig var på vei mot frihet og demokrati. Det som i realiteten fant sted var at Beijing-regimet brukte økonomisk vekst til å legitimere seg selv. Fikk folk sin materielle levestandard forbedret, ville de ikke klage på ettpartistaten.

annonse

Men det totalitære rammeverket til den kinesiske staten, arven fra Mao, har aldri blitt avviklet. Nå, under Xi Jinping, har Kina igjen tatt store skritt i mer totalitær retning, og i retning av mer statlig styring.

Et sosial kreditt-system er rullet ut. I dette systemet straffes man for å være kritisk til regjeringen. Om du ikke har høy nok «kreditt»-score får du ikke engang helsehjelp. Kinesere kan ikke lenger besøke utenlandske nettsider. De har i praksis bare et slags intranett, likt Nord-Korea. Utlendinger trakasseres av kinesisk politi, og flere vestlige innvandrere til Kina har fortalt åpent om hvordan de har rømt landet, grunnet forfølgelse fra kinesiske myndigheter, samt økende forekomster av fiendtlige holdninger rettet mot utlendinger. Tiden da man så økt åpenhet og frihet er forbi. Kina isolerer seg, og bruker ny teknologi for å overvåke, sensurere og undertrykke sin egen befolkning.

Beijing-regimet har plassert 1,5 millioner mennesker, hvorav de fleste er uighurer, i konsentrasjonsleirer. Nordkoreanske flyktninger behandles som dyr. Enten sendes de tilbake til tortur, konsentrasjonsleirer eller henrettelse i Nord-Korea, eller så selges nordkoreanske kvinner som sexslaver eller koner til kinesiske menn.

Forfulgte forretningsfolk

Alt dette er forbrytelser mot menneskets ukrenkelige rett til frihet. Men det er også politikk som hindrer innovasjon og økonomisk vekst. I totalitære stater med heftig statlig innblanding i økonomien kan man nemlig ikke være trygg på at staten ikke presterer å rive i stykker noe man har investert veldig mye penger i. Man vet aldri hva det neste offeret blir. Kinesiske forretningsfolk har i økende grad opplevd forfølgelse og sanksjoner fra staten. Regimet har forfulgt milliardærer, under dekke av en innsats for å stanse korrupsjon. Det vil legge en klar demper på landets økonomi.

En stat uten reelle konstitusjonelle begrensninger skaper mye uforutsigbarhet. Autoritære stater med plan- eller kommandoøkonomi kan industrialiseres ganske raskt, noe vi har sett i Kina og i Sovjet, ved implementering av teknologi lånt eller stjålet fra andre. Men å ta seg videre derfra til å bli et utviklet informasjonssamfunn, det er noe helt annet. En stat begrenset ved konstitusjon er og forblir bedre for business.

Dessuten; andre land har svært liten tillit til Kina. «Ingen» liker dem. Landets naboer er alliert med USA og Vesten. Den totalitære ettpartistaten, som i dag representerer 1,4 milliarder kinesere, ruinerer Kinas image. Kinas omdømme er nå i fritt fall i vestlige demokratier. 

Les også: Kina slår hardt ned på «regimekritiske» kjendiser

USAs makt

Dessuten er det nok mange som undervurderer hvor godt grep Vesten faktisk har om verdensordenen, og hvor mektig USA faktisk er. Kinas økonomiske vekst har, i likhet med andre lands, nettopp vært mulig fordi USA har en verdensomspennende militærmakt til havs, som har garantert fri handel og beskyttet andre lands handelsflåter. USA har med sin maritime styrke, som Kina bare kan drømme om å matche, vernet om og sørget for at andre land har kunnet eksportere og importere varer. Uten dette hadde mange land hatt betydelig større utfordringer med å skape økonomisk vekst, Kina inkludert. Kina er ikke i stand til, og sannsynligvis heller ikke villig til, å stille den samme garantien, skulle USA falle fra. Og uten denne garantien kan heller ikke Kina lykkes.

Jeg bekymrer meg for Kina. Ikke fordi kinesere skal komme hit og dominere oss en dag. Ikke fordi de angivelig skal erstatte den Vestlig-dominerte verdensorden. Det er lite trolig at det vil skje i vår levetid. Kina er ikke i nærheten av å kunne utøve makt på et globalt plan på den måten USA fortsatt kan.

annonse

Jeg bekymrer meg mer for hva en demografisk katastrofe og økonomisk kollaps i verdens mest folkerike land kan bety for resten av verden. Jeg bekymrer meg for hva et gigantisk totalitært statsapparat i sin desperasjon etter å beholde og øke sin makt kan finne på. Kina har fingrene nede i systemer over hele verden, og utøver massiv innflytelse over Hollywood. De kan skape mye ødeleggelse og store problemer.

Derfor er det også så viktig at det liberaldemokratiske Vesten holder sammen. I så måte er den diplomatiske striden mellom våre allierte, i Frankrike og EU på den ene siden, og Anglo-landene på den andre, svært bekymringsverdig. Skal vi beskytte vestlige borgere og bevare friheten og rettsstaten, må vi jobbe sammen med vestlige venner, og allierte land i regionen rundt Kina. 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon