Boris Johnson ser på en byste av Winston Churchill på Capitol Hill i Washington D.C. Foto: Kent Nishimura/Los Angeles Times/Shutterstock
annonse
annonse

Et svar er at vestlig venstreside har saumfart Churchills uttalelser og funnet at han etter nåtidens standard fremstår som en rasist. Dermed har det kommet krav om at symboler på hyllest av ham må fjernes. Han kan ikke fremstå for oppvoksende generasjoner som et ideal.

En rekke andre historiske personer har blir utsatt for tilsvarende karakterdrap, ikke minst i USA. I Norge har en benk oppkalt etter botanisten (og «rasisten») Carl von Linné skapt oppstyr og høylytte krav om at den må fjernes. Den har etter mye om og men blitt stående.

Det er nesten utelukkende innen vestlig kultur denne selvransakelsen finner sted. Kimen ligger trolig innbakt i en generelt sunn tendens til kritikk av det etablerte som i det minste kan spores tilbake til gresk filosofi samt til en oppfattelse av synd og skyld som ble et tydelig motiv i kristendommen. Det er denne evnen til selvkritikk som nok ligger bak de unikt vestlige fremskrittene som er gjort både innen teknologi og samfunnsliv.

annonse
Knefall omslag

Men i de siste årene har det kanskje tippet for langt og glidd over i kulturell selvforakt. Det demret for meg under arbeidet med boken Knefall: Hvordan kristen skyldfølelse og venstresidens offermentalitet ødelegger Vesten.

For noen, spesielt motivert av venstreorienterte, marxistiske ideer, er verden delt opp i overgripere og ofre. Alt handler om maktrelasjoner og den demokratiske politikkens vesen er, angivelig, for venstresiden å avsløre urettferdighet og overgrep. Men i prosessen skaper de kanskje nye ofre og setter seg selv i overgriperens rolle uten selv å se hva som skjer. I jakten på motstandere (gjerne «rasister») skaper venstresiden en ny mobb av overgripere, og nye ofre.

I Klassekampen skriver LO-rådgiver Jonas Bals om sin aktivisme for å «korrigere det glansbildet av historien» han mener vi i Vesten har servert om oss selv.

annonse

«I dag pågår det en intens kamp om historien i mange vestlige samfunn», skriver han. «Den akademiske friheten angripes av sterke høyrekrefter, som påberoper seg å være forsvarere av den selvsamme friheten. I anti-identitetspolitikkens navn har de erklært krig mot universitetsstudier og akademikere som prøver å nyansere og korrigere det glansbildet av historien vi ofte har blitt servert. Forsøk på å feie volden, folkemordene og den rasistiske ideologien fra kolonitida fram fra det teppet den har vært gjemt under, blir framstilt som en illegitim politisering av akademia. Sentrale ytre høyre-ideologer har nylig utropt denne kulturkrigen til en hovedingrediens i mobiliseringen som skal sikre dem ny adgang til Det hvite hus, og til nasjonalforsamlinger rundt om i vestlige land.»

Bals ville sikkert inkludert Resett som aktør i denne «kulturkrigen» fordi vi setter fokus nettopp på venstresidens «angrep» på det moralske fundamentet for vårt selvbilde. Men det er ikke sannferdig kritikk vi er motstandere av, snarere den selektive applikasjons konsekvenser.

Hva med «de andre» som bor sammen med oss?

Det er en påfallende unnlatelse i venstresidens jakt på monstre i historien. For jakten er kun rettet inn mot vestlige historiske skikkelser og hendelser. Slaveri, kolonialisme, imperialisme, Columbus, Churchill, von Linné etc. Slikt Jonas Bals er opptatt av når det gjelder «volden, folkemordene og den rasistiske ideologien fra kolonitida».

Men hvorfor er det bare den vestlige historien som skal angripes? Spesielt interessant blir svaret på dette spørsmålet i lys av multikulturalismens agenda, som venstresiden har trykket til sitt bryst. For vi har fått en politisk ideologi, som også opptrer som en religion, som et utbredt og forsøkt integrert del av vestlig samfunn, nemlig islam.

Venstresiden har omfavnet islam og ønsket mange av dets tilhengere velkommen til å bosette seg i vestlige samfunn. Der oppmuntrer og bejubler de også dyrkingen av muslimenes forbilde og hellighet, profeten Muhammed. Og de stempler kritikere av islam som rasister og islamofobe undermålere.

For min egen del tok det tid å erkjenne hva islam innebar. Jeg var som de fleste nordmenn preget av den skrinne informasjon man kunne få gjennom skolegangen og i norske medier. Jeg husker jeg var av dem som før jeg hadde lest boken til Halvor Tjønn om Muhammed. Slik samtiden så ham (2012) tenkte at kritikerne hadde rett i at han svartmalte islam og var selektiv i å plukke ut det negative.

Men da jeg selv begynte å studere islam nærmere, ble det raskt klart at vårt eget samfunn var (bevisst) blindt for innholdet og konsekvensene. Og i arbeidet med Islam. Sannheten om Muhammed og hans religion har vi forsøkt å lage en lett tilgjengelig forklaring på islam, hva det er, hvorfor Muhammed lyktes så bra og hva som er de ulike fasene som unge muslimer dras inn i.

annonse

Først presenteres muslimske barn for et (uriktig) glansbilde av profeten hvor de lærer seg å elske ham, og deretter, når de ikke kan unnslippe tiltrekning, presenteres de for Muhammeds mørke, svart-hvitt tenkning og hans sterke forakt for alle ikke-muslimer.

Islam er Muhammed, han er Allahs sendebud. Hans (u)gjerninger holdes frem som eksempler på moralsk korrekt atferd. Om det finnes noen historisk figur som spiller en rolle i Vesten i dag, så er det Muhammed. I årevis nå har Muhammed vært det mest populære guttenavnet i Oslo, og i en lang rekke andre europeiske byer.

Så hvorfor krever ikke venstresiden at det tas et oppgjør med hva Muhammed sa og gjorde? Hvordan tar Muhammeds gjerninger seg ut etter dagens vestlige standard?

Svaret er at Muhammed ikke tar seg ut i det hele tatt. Muhammed innførte og kodifiserte en regelrett apartheid, altså systematisk, politisk rasisme der hans egen flokk, muslimene, sto på toppen. For hans tid kanskje ikke så uvanlig eller ekstraordinært, men dersom islam hadde tillatt statuer, skulle man tro Muhammeds ville vært klare kandidater til å bli revet ned.

Men ingen slike krav eller kritikk mot Muhammed kommer fra venstresiden og i mediene. Tvert imot er de iherdige etter å demonisere de som nettopp påpeker at Muhammeds forbilde er upassende i et progressivt, demokratisk samfunn. For venstresiden i Vesten har kun evnen til å kritisere det som springer ut av egen kultur. Dermed får islam og Muhammed et fullstendig fripass.

Innen islamsk kultur har man knapt begynt noen kritikk av Muhammed sett med dagens øyne i det hele tatt. Tvert i mot reagerer selv muslimer bosatt i vestlige samfunn med voldelig raseri ved enhver «krenkelse» av deres profet. Og det uten refleksjon over at Koranen og hadithene beskriver maktovertakelse, drap, slaveri, voldtekter, massakrer og folkemord (på jøder).

annonse

Hykleriet fra vår egen venstreside og mediene er skrikende. De behandler muslimene som en egen klasse mennesker, som de enten er redde for eller føler en enorm sympati med. De prøver å tie alle som sier noe stygt om Muhammed. Jonas Bals er et godt eksempel i så måte. For ham er problemet den høyresiden som ikke vil være med på venstresidens selektive fordømmelser av den vestlige, europeiske historien.

Årsakene til fortielsen om islam og Muhammed er nok komplekse og varierer litt fra person til person. For en god del har samfunnets undertrykkelse av fakta om islam og Muhammed besørget at de rett og slett ikke vet hva han faktisk sto for. De lever, slik jeg selv var et eksempel på pinlig lenge, at Muhammed bare er en arabisk versjon av Jesus. Og de som har lest nok til å vite at det nok er feil, vil helst ikke vite mer, men faller tilbake i et hensiktsmessig selvbedrag. De gjør seg dummere enn de faktisk er slik at de kan opprettholde troen på at det bare er hvite mennesker av europeisk avstamning som har rasistiske tilbøyeligheter og som bør hate og gjøre bot for sine forfedres handlinger.

Jeg har ikke noe godt svar på hva som bør gjøres eller hvordan vi skal komme i dialog med mennesker som Jonas Bals. Majoriteten av muslimer er milevis fra å akseptere noen som helst beskrivelse av Muhammed som annet enn rettferdig, vis og et perfekt menneske på alle måter. Skal vi derfor bare la dem leve i den troen og gjøre som venstresiden og mediene har gjort, det vil si hysje på våre egne som våger å fortelle hva sannheten er?

Hadde muslimene vært en minoritet på noen få tusen mennesker, kunne kanskje det vært en farbar vei. Da kunne vi latt dem leve i sin boble uvitende om at de egentlig hyllet og tilba det alle som så på den islamske historien utenfra ville måtte si at var et politisk monster. Men faktum er at muslimer utgjør 5-10 prosent av befolkningen i en rekke europeiske land og det er et antall som bare vil vokse de neste årene. Dermed vil det være en ekspanderende boble innen vestlige land hvor vi alle må akseptere et tabu og et unntak fra det å snakke sant og avdekke realiteter.

Profeten Muhammed vil i så fall ha oppnådd å bli behandlet som en hellig profet hevet over kritikk også av de som ikke er muslimer. Det vil være en svært farlig sti å tråkke, men jeg er redd det er dit vi er på vei.

annonse

La meg avslutte med å si meg enig i det LO-rådgiver Jonas Bals avslutter med. Han skriver:

«Kampen om historien er en kamp om sannhet, men den er også en kamp om morgendagens virkelighet.»

– Om du hører noen påstå at denne kampen er ny, eller at den er noe antirasistiske akademikere har funnet på, så husk at også rasismen er politisk – selv når den er mektig nok til å framstå som så selvsagt og selvinnlysende at den kan påberope seg å være helt nøytral, skriver han videre.

Tenk om Bals hadde tatt islam med i det analytiske rammeverket han benytter til å slette det vestlige glansbildet? Rasismen i islam er også politisk. Hvorfor fordømmer ikke venstresiden islam?

Jeg kan si ja til et sannferdig oppgjør med vår egen historie slik venstresiden ønsker, men da må vi også kreve at det samme glansbildet blir tatt et oppgjør med om profeten Muhammed og det som har fulgt i den islamske kulturkretsens historie. For islam er en del av vårt samfunn nå, om vi liker det eller ei.

Boken Islam. Sannheten om Muhammed og hans religion, kan kjøpes her.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon