Republikanske ledere i Kongressen i USA advarte i september om at de ville forsøke å stanse en ny heving av det såkalte gjeldstaket – grensen for hvor mye statsgjeld USA kan påta seg. Både koronapandemien, finanskrisen i 2008 og «krigen mot terror» har bidratt til USAs stadig voksende statsgjeld de siste 20 årene. Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB
annonse
annonse

USA endte med å bruke mange tusen milliarder dollar på «krigen mot terror». Den har trolig bidratt til å svekke USA økonomisk og geopolitisk.

Det amerikanske angrepet på Afghanistan 7. oktober 2001 ble begynnelsen på det som daværende president George W. Bush kalte en krig mot terrorisme.

Amerikanske og britiske fly bombet mål knyttet til al-Qaida og Taliban-regimet som hadde makten i Afghanistan. Afghanske opprørere trappet opp sine bakkeangrep på Taliban, og bare en drøy måned senere var islamistene fjernet fra makten.

annonse

Men selv om den første offensiven gikk raskt, kom «krigen mot terror» til å vare i flere tiår. Den ble utvidet til flere land, og prisen ble svært høy, både målt i menneskeliv og penger.

Invaderte Irak

Bakgrunnen for angrepet på Afghanistan var at landet var tilholdssted for al-Qaida, som sto bak terrorangrepene i USA 11. september 2001.

Den ytterliggående islamist-organisasjonen ble hardt rammet av USAs angrep de neste månedene. Lederen Osama bin Laden klarte likevel å komme seg unna. Han ble ikke funnet og drept før ti år senere.

Den amerikanske presidenten George W. Bush erklærte i 2002 at Irak, Iran og Nord-Korea utgjorde en «ondskapens akse». Året etter gikk Bush til krig mot Irak. I årene som fulgte valgte Nord-Korea å satse hardt på utvikling av atomvåpen. Foto: Doug Mills / AP / NTB
annonse

I 2003 valgte Bush å gå til krig mot Irak – til tross for at den irakiske diktatoren Saddam Hussein ikke hadde noe med al-Qaida å gjøre. Også her gikk det raskt å fjerne regimet fra makten. Men landet ble rammet av gerilja- og terrorangrep, og etter noen år var det full borgerkrig i Irak.

I en rekke andre land satte USA i gang droneangrep og operasjoner med spesialstyrker mot antatte terrorister. Disse operasjonene har fortsatt helt fram til i dag.

70.000 milliarder

Samlet sett har «krigen mot terror» hatt en svært høy økonomisk kostnad for USA. Landet har hatt nesten 6.000 milliarder dollar i utgifter knyttet til krigføring etter 11. september 2001, ifølge Costs of War-prosjektet ved Brown University.

Her er militæroperasjoner i Syria, Pakistan og en rekke andre land inkludert, i tillegg til Afghanistan og Irak. Renteutgifter og helsehjelp for krigsveteraner er også tatt med.

Helsehjelp til krigsveteraner de neste 30 årene kan utgjøre ytterligere 2.200 milliarder dollar. Samlet sett kan krigene ha påført USA kostnader tilsvarende 70.000 milliarder kroner.

– Jeg tror nok at USA er blitt økonomisk svekket som en konsekvens av alle krigene, sier forsker og terrorekspert Thomas Hegghammer til NTB.

Også geopolitisk er USA svekket, ifølge Hegghammer, som får støtte fra professor Ola Grytten ved Norges handelshøyskole.

Han slår fast at krigene har bidratt til de store underskuddene på USAs statsbudsjett og landets voksende statsgjeld.

annonse
Feil pengebruk

I en viss forstand har den militære pengebruken stimulert USAs økonomi, på samme måte som annet offentlig forbruk. Men Grytten mener konsekvensen er at ressurser er blitt brukt feil.

– Penger har gått til krigføring i stedet for nødvendig omstrukturering av økonomien, sier han til NTB.

Også krigenes menneskelige kostnader har vært enorme. Over 7.000 amerikanske soldater er blitt drept i Afghanistan, Irak og andre land etter 2001, ifølge Costs of War.

I tillegg kommer over 8.100 døde såkalte kontraktarbeidere. Dette er amerikanske sivile som har utført oppdrag for USA i krigsområdene.

Både i Irak og Afghanistan ble det etter hvert borgerkrig i kjølvannet av USAs regimeendringer. Til sammen er det drept over 450.000 mennesker i konfliktene i disse to landene, anslår Costs of War.

Totalt mislykket

Antallet sivile som har mistet livet som følge av krigenes indirekte konsekvenser, kan være enda mye høyere. Men her er tallene usikre.

Man har derimot god oversikt over tapene til USAs allierte, blant annet i Nato. De har mistet over 1.400 soldater i Afghanistan og Irak. Ti norske soldater ble drept i Afghanistan.

USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld (t.h.) i samtale med den nyinnsatte afghanske statsministeren Hamid Karzai på Bagram-basen i Afghanistan i desember 2001. Foto: Pablo Martinez Monsivais / Pool / AP / NTB

Det vestlig-støttede regimet i Afghanistan kollapset for halvannen måned siden, og Taliban gjenerobret makten. Blant ekspertene er det delte meninger om hva USA har oppnådd med sin krig mot terror.

– Dersom målet var å stoppe internasjonal jihadisme, så har krigen mot terror vært totalt mislykket, sa forsker Abdul Sayed ved Lunds universitet i Sverige tidligere i år.

Andre peker på at det ikke har vært noen flere store terrorangrep på amerikansk jord siden 2001.

Sovjets skjebne

Hva al-Qaida egentlig oppnådde med sin terroraksjon i 2001, er det heller ikke så enkelt å vurdere.

annonse

I 2004 hevdet Osama bin Laden i en tale at al-Qaidas plan var å ødelegge USAs økonomi. Målet var angivelig å lure USA inn i nye konflikter og få landet til å «blø» og til slutt gå bankerott.

Osama bin Laden hevdet i 2004 at al-Qaidas plan var å ødelegge USAs økonomi. Men al-Qaida hadde neppe noen tydelig målsetting om dette i forkant av terroraksjonen 11. september 2001. Innad i al-Qaida skal det ha vært delte meninger om hvorvidt terroraksjonen ville få USA til å invadere Afghanistan. Bildet av bin Laden ble tatt i 1998. Foto: AP / NTB

Han sammenlignet kampen mot USA med kampen mot Sovjetunionens styrker i Afghanistan på 1980-tallet. Sovjetunionen måtte til slutt trekke seg ut og gikk noen år senere i oppløsning.

Men bin Laden holdt denne talen etter at USA hadde invadert Irak. Thomas Hegghammer sier det ikke finnes bevis for at al-Qaida hadde noen klar plan om å lure USA inn i nye kriger i forkant av terroraksjonen i 2001.

Det som derimot var tydelig, var at bin Laden håpet å presse USA og Vesten til å stanse militær og politisk innblanding i muslimske land.

Slik gikk det ikke. Tross tilbaketrekkingen fra Afghanistan er Vesten trolig tyngre involvert i muslimske land i dag enn for 20 år siden.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon