Bildemontasje. Fjellene i Karakorum, i Kinas vestlige Xinjiang-provins torsdag 27. september 2001. Området, nær Kinas grenser til Afghanistan, Pakistan og Tadsjikistan,. Foto: AP/Greg Baker. Innrammet: Al-Qaida-leder Ayman al-Zawahiri og Kinas president Xi Jinping. Foto: NTB.
annonse
annonse

Kina rykker stadig opp i transnasjonale islamistiske terrorgruppers fiendehierarki.

Saba Sattar er doktorgradskandidat for Statecraft og Statecraft and National SecurityThe Institute of World Politics i Washington D.C. Hun spesialiserer seg i sikkerhetsutfordringer i Indo-Stillehavsregionen på tvers av konflikter; fra å studere det totalitære islamistiske fenomenet til kinesiske geo-økonomiske ambisjoner.

I denne kapasiteten har Sattar skrevet en kronikk i The National Interest om Kinas økonomiske og politiske planer i Afghanistan, i konteksten islamistisk terrorisme.

annonse

Belte-og-vei-initiativet

Satter innleder teksten med å konstatere at USA en gang ble oppfattet som «den fjerne fienden» av al-Qaida-operatører i Afghanistan, men at en ny makt snart kan overta den posisjonen. Idet Beijing ønsker å investere i det krigsherjete landet – i konteksten til hjertebarnet til president Xi Jinping, Belte-og-vei-initiativet (BRI) – kan Kina forvente seg økte problemer med islamistiske terrorgrupper som al-Qaida og Islamsk stats lokale filial i landet (ISKP) fremover.

Beijing har allerede sendt 31 millioner dollar i nødhjelp, inkludert viktige matvarer og vaksiner mot coronaviruset, til Taliban-regimet. Taliban-talsmann Zabiullah Mujahid uttalte også nylig at Taliban «ønsker» å integrere Afghanistan inn i Den kinesisk-pakistanske økonomiske korridoren (CPEC). CPEC er en sentral del av BRI som Beijings flaggskipprosjekt i Pakistan, verdt 62 milliarder dollar.

annonse

Les også: Selvmordsbomber angrep kinesiske arbeidere i Pakistan

BRI ble lansert i 2013 som en av de kritiske komponentene for å realisere Xis mål om «den kinesiske drømmen», også kjent som «den store gjenoppstandelsen av den kinesiske nasjonen». Det er en global strategi for kritisk infrastrukturutvikling som strekker seg over 139 land. I denne sammenhengen utgjør CPEC en viktig komponent av BRI. Ved å utvide Kinas strategiske fotfeste og transportforbindelser til de landfaste sentralasiatiske landene, kan Beijing diversifisere landets energiimport vekk fra sjøruter, som potensielt er sårbare for vestlige maritime handelsbarrikader i tilfelle konflikt.

CPEC

Satter forklarer deretter nærmere hva CPEC innebærer: Forretningsaktiviteter som spenner seg fra integrering av større jernbaner, havner og annen infrastruktur; til oppgradering av innenlandske- og grenseoverskridende fiberoptiske kabler og oppmuntring til bruk av Kinas myntenhet – renminbi – i kommersielle transaksjoner mellom Kina og Pakistan.

CPEC-dokumenter har også avslørt at tusenvis av dekar av jordbruksareal vil bli leid ut til kinesiske virksomheter for å etablere «demonstrasjonsprosjekter». Et fullverdig overvåkingssystem vil bli installert i byer fra Peshawar i nord til Karachi i sør for å pålegge lov og orden, og en landsomfattende fiberoptisk kabel vil bli lagt for å «formidle kinesisk kultur» i Pakistan. Det kinesiske selskapet Haier vil tilby store husholdningsapparater, mens ChinaMobile og Huawei vil være de viktigste telekommunikasjonsleverandørene i Pakistan. I tillegg vil China Metallurgical Group Corporation lede flere gruve- og mineralutvinningsprosjekter i landet.

Les også: Gjenforeningen av pakistansk Taliban truer Kinas belte-og-vei initiativ

De Kina-dominerte prosjektene vitner om stadig synkende vestlig innflytelse i Pakistan, og landets desperasjon etter å få bistand til økonomisk utvikling fra Beijing. I Afghanistan søker Kina å utvide CPEC for «synergistisk utvikling av CPEC og Kina-Sentral-Asia-Vest-Asia økonomisk korridor». I desember 2020 sluttet Afghanistan seg til et CPEC-prosjekt, etter at Pakistan inviterte afghanske gründere til å investere i Rashakai spesiale økonomiske sone (SEZ) og kunngjorde et nytt grensepunkt for handel i Wakhan-korridoren. 

Kinas afghanske ambisjoner

annonse

Satter forklarer deretter at Kinas hovedinteresse i Afghanistan ligger nettopp i Wakhan-korridoren, en 350 kilometer lang og 14 kilometer smal stripe av territorium – med 14 000 innbyggere – som kobler Afghanistan til Kina gjennom Wakhjir-passet i Xinjiang. Wakhan – den eneste landegrensen mellom Kina og Afghanistan – gir Kina også veitilgang til Turkmenistan og Usbekistan, de eneste to sentralasiatiske statene som ikke deler en grense med Kina.

Les også: Kinas vei til verdensherredømme går igjennom Sentral-Asia (+)

CPEC forbinder Kinas urolige provins Xinjiang – plaget av uigurisk separatisme og systematiske statsautoriserte overgrep mot muslimer – til praktisk talt hele Pakistans territorium. Dette inkluderer de omstridte områdene Gilgit-Baltistan og Azad Kashmir, i tillegg til provinsen Balochistan, som har blitt plaget av lokale etnisk- og nasjonalistbaserte opprør over en lengre periode. Khyber Pakhtunkhwa, en provins i nordvest-Pakistan, er også for tiden plaget av etnisk pashto-nasjonalisme.

Al-Qaida

Satter skriver avslutningsvis at det finnes anslagsvis 400 til 600 al-Qaida-krigere som opererer sammen med Taliban i Afghanistan. Den nylige Taliban-seieren vil også gi de 40.000 militante islamistene som opererer på pakistansk jord blod på tann og forverre grenseoverskridende terrorisme langs den porøse grensen mellom Afghanistan og Pakistan. Hvis Kina har til hensikt å investere stort i regionen, vil landet bli tvunget til å ta stilling til slike lokale uroligheter på en eller annen måte.

Al-Qaida har blitt alvorlig degradert siden USAs Operation Enduring Freedom begynte i Afghanistan for tjue år siden for å forhindre nye terrorangrep mot amerikansk jord. Imidlertid kan en gjenoppblomstring av al-Qaida i Afghanistan nesten helt sikkert utgjøre en trussel mot kinesiske interesser, som ikke bare vil bli oppfattet som utlendinger, men også som ateister, som kan være relevant.

Under den sovjetisk-afghanske krigen ba afghansk mujahedin om hjelp fra ahl-al-kitab, eller «Folk av boken», som er et spesielt privilegium for medlemmer av de Abrahamiske tradisjonene – inkludert kristne og jøder. «Kinesere er på ingen måte folk av boken og kan faktisk bli ansett som den nye ‘fjerne fienden’ av regionale jihadister», konkluderer Satter.

Jihadistene sikter på Kina (+)

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon