- Resett - https://resett.no -

Hvem jobber den norske regjeringen egentlig for?

Bør det ikke være en selvfølge at regjeringsmedlemmer, folkevalgte, kongelige og andre samfunnstopper utelukkende yter sitt beste for Norge og det norske folk? Bør andre prioriteringer i det hele tatt tolereres og tillates? Er det mulig å tjene flere herrer? Spørsmålet stilles av mange, og ikke helt uten grunn.

Norge er inntil videre et av verdens mest velstående land, dog antakelig ikke så velstående som noen skal ha det til. Oljefondet er, som en del vet, allerede disponert – forpliktelsene er bare ikke bokført.

Hva innebærer FNs Agenda 2030 i praksis for den norske befolkningen? Dette er et svært relevant spørsmål, siden Erna Solberg har vært leder for FNs pådrivergruppe for FNs bærekraftsmål i mange år. 2030-agendaen med bærekraftsmålene utgjør iflg regjeringen selv [1], «den politiske overbygningen for regjeringens arbeid nasjonalt og internasjonalt».

annonse

Det er svært sannsynlig at Erna Solberg og hennes regjering har hatt en rekke interessekonflikter på bakgrunn av statsministerens dobbeltrolle, og oppfattede forpliktelser overfor FN. Kanskje vil også kommende regjeringer måtte gjøre valg som ikke nødvendigvis er til Norges fordel, grunnet lignende forhold.

Det kan f. eks være interessant å høre mer om mål nr. 10 – om utjevning av forskjeller mellom land. Skal Afrika nærme seg norsk nivå, eller skal Norge nærme seg afrikansk nivå, og hvor forpliktet er Norge eventuelt til å «bidra» til dette? Vi aner en undergraving av norsk bærekraft med fortsatt sosialt, politisk og økonomisk kostbar innvandring fra den tredje verden, kombinert med «det grønne skiftet», med klimakorrekte investeringer gjennom oljefondet og nedtrapping av norsk oljevirksomhet – i første omgang avskaffing av incitamenter til videre oljeleting, og høye energipriser som vil legge beslag på svært mye kjøpekraft.

Det kan fort ende med total fiasko, ved at noen (befolkningen i Norge og resten av Vesten) får det mye verre, uten at noen andre får det bedre. Det er trolig mest sannsynlig at alle sågar vil få det verre, kanskje bortsett fra noen ytterst få allerede styrtrike aktører som ikke er så opptatt av velferd og livskvalitet for den vestlige arbeider- og middelklassen.

annonse

World Economic Forum (WEF) er en ikke-demokratisk global aktør, med ambisjoner om å styre verden, som engasjerer politikere, toppledere og andre samfunnstopper i mange land, uavhengig av de enkelte lands konstitusjoner og folkevilje. Også norske maktpersoner befinner seg i WEFs indre krets.

WEF har sin egen agenda [2]. Den er ekstremt globalistisk, og synes med sitt mål om innføring av såkalt «stakeholder capitalism» å ville tilsidesette nasjonalstater og nasjonale demokratier helt og holdent, og legge kontrollen over jordens ressurser og utvikling til verdens få rikeste, representert gjennom multinasjonale selskaper og konglomerater. Nasjoner skal miste sin innflytelse («state capitalism» avskaffes), og vanlige folks innflytelse over egne liv skal bli mindre. Enkeltpersoner skal kunne skaltes og valtes med, som en kapitalistisk innsatsfaktor.

Parisavtalen, som sterkt favoriserer ikke-vestlige land på bekostning av Vesten, synes å tjene som et slags fundament for WEFs politiske mål.  Hvilket forhold har statsministeren og resten av regjeringen til WEF? Hvilken rolle spiller Norge i dette ikke-demokratiske forums planer for verden? Hvilke eventuelle bindinger har sentrale norske politikere til WEF? Hvilket forhold har for eksempel regjeringen til tidligere utenriksminister Børge Brende og hans lederoppgaver i WEF? Når skal Stortinget og velgerne bli involvert i detaljene i WEFs planer og hvilke konsekvenser disse kan ha for Norge?

WEF ser for seg at de skal forandre Verden, over hodet på de enkelte lands befolkninger. Svært overgripende endringer planlegges:

WEF jobber i symbiose med EU og FN [3] – to andre globalistiske og ikke-demokratiske aktører som også opererer med egne overnasjonale agendaer:

Er dette i norske velgeres interesse? Det bør regjeringen snarest skaffe rede på, ved å informere objektivt og komplett om hvilke mål de nevnte overnasjonale aktører har, og hvilke følger dette i praksis kan få for Norge og det norske folk, før det avholdes en dobbeltsikret folkeavstemning om hva det norske folk ønsker.

Våre folkevalgte må pålegges å prioritere deretter. Gjør de ikke det, vet vi at det norske demokratiet er blott en illusjon, slik noen hevder, og at Norge trolig er svært ille ute.

Resett tar deg med bak kulissene da «nye» Demokratene ble skapt: – Et mirakel det vi fikk til (+) [4]

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse