Et luftfoto viser en militærparade av den tadsjikiske hæren nær grensen til Afghanistan i byen Khorog (Khorugh), Tadsjikistan 30. september 2021. Foto: Pressetjenesten til presidenten i Tadsjikistan/ via Reuters.
annonse
annonse

Det Russland-allierte sentralasiatiske landet viser ingen tegn til å vike i sin konfrontasjon med Taliban.

Syndication Bureau rapporterer i en artikkel at Tadsjikistan har framstått som et voksende knutepunkt for afghanske motstandsfigurer og politiske eksiler, og viser seg nå som den viktigste utenlandske makten som velger å stå opp mot den nye Taliban-regjeringen. Nylige rapporter om at det planlegges å danne en alternativ afghansk regjering i den tadsjikiske hovedstaden Dushanbe, vil bare øke spenningen mellom nabolandene.

Siden Taliban tok over Kabul, har de afghanske islamistene og Tadsjikistan ikke holdt igjen på truslene seg imellom. Taliban har anklaget Tadsjikistan for å blande seg i Afghanistans indre anliggende og flyttet flere spesialstyrker til deres felles lange grense. Tadsjikistan, på sin side, har allerede utplassert 20.000 ekstra soldater ved grensen til Afghanistan, og gjennomført landsomfattende militærøvelser som har involvert minst 230.000 tjenestepersonell.

annonse

Tadsjikistan er en av få naboer til Afghanistan som offisielt har uttalt at det ikke har tenkt å anerkjenne en Taliban-regjering som er «dannet gjennom undertrykkelse». President Emomali Rahmon har gjentatte ganger kritisert Taliban for deres handlinger og krevd flere rettigheter for tadsjikere i Afghanistan – den største etniske gruppen i landet etter pashtunerne.

Opprørsstøtte

Tadsjikistan har heller ikke lagt skjul på sin støtte til National Resistance Front i Panjshir-provinsen, den eneste afghanske opprørsgruppen som har valgt å ta til våpen mot Taliban. Flertallet av befolkningen i Panjshir – en dal som strekker seg over 130 kilometer og er hjemprovinsen til motstandslederne – er etnisk tadsjikere.

annonse

Etter at Taliban iverksatte en offensive mot dalen, flyktet motstandsleder Ahmad Massoud og tidligere visepresident Amrullah Saleh fra sin siste skanse til Dushanbe, hvor de sluttet seg til et økende antall afghanere i eksil, hvor de planlegger sine neste skritt i krigen mot Taliban.

Islamistgrupperinger

Problemet for president Rahmon er imidlertid at ikke alle tadsjikere deler Tadsjikistans regjering syn på situasjonen.

En rekke afghanske tadsjikiske islamister har allerede sluttet seg til Taliban, og myndighetene i Dushanbe frykter at Afghanistans nye herskere skal bruke Jamaat Ansarullah – en islamistisk militant gruppe som ble grunnlagt i Afghanistan av tadsjikeren Amriddin Tabarov i 2010 – som en proxy-styrke mot Tadsjikistan.

Tadsjikiske tjenestemenn har ved flere anledninger sagt at noen av de Taliban-kontrollerte militante gruppene – bestående av etniske tadsjikere – er «klare til å invadere Tadsjikistan». Taliban har avvist disse påstandene og insistert på at ingen gruppe under deres kontroll vil bli gitt tillatelse til å starte angrep mot noen av Afghanistans naboer.

Les også: Stemningen på grensen mellom Afghanistan og Tadsjikistan nær kokepunktet

Ikke overraskende stoler Tadsjikistan ikke på de nye myndighetene i Kabul. I en klar melding til Taliban gjennomførte landet nylig felles militærøvelser med sin allierte Russland og andre medlemmer av Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO), langs den 1.400 kilometer tadsjikisk-afghanske grensen.

Tadsjikistan er Afghanistans minste nabo og det fattigste landet i Sentral-Asia, og kan være en av de svake leddende i tilfelle Taliban ønsker å ekspandere sin innflytelse nordover. Likevel er det usannsynlig at den afghanske islamistgruppen angriper et CSTO-medlem, da det vil få alvorlige konsekvenser for forholdet til Russland.

annonse

Russlands dilemma

Tadsjikistans tøffe posisjon vis-à-vis Taliban har nesten helt sikkert vært koordinert med Moskva, selv om Kreml ser ut til å spille et dobbeltspill i Afghanistan. Russland har holdt flere møter med Taliban-ledere, og i motsetning til mange vestlige land stengte landet aldri ambassaden sin i Kabul, da Taliban tok over den afghanske hovedstaden.

Med mindre spenninger mellom Tadsjikistan og Taliban eskalerer og fører til en militærkonfrontasjon – noe som ikke virker veldig sannsynlig på dette tidspunktet – vil Russland mest sannsynligvis prøve å opptre som en mekler mellom dem.

Les også: Ekspert: – Utviklingen i Afghanistan er et geopolitisk tveegget sverd for Russland (+)

En slik politikk kan tillate Moskva å øke sin innflytelse i Sentral-Asia, og samtidig bli en av nøkkelspillerne i det postamerikanske Afghanistan. Hvis imidlertid Taliban eller deres proxy-grupper til slutt lanserer en militærkampanje mot Tadsjikistan, vil Russland ikke ha noe annet valg enn å gi sin tadsjikiske allierte full støtte.

For Kreml kan en destabilisering av Tadsjikistan ha alvorlig innvirkninger på Russland, som er det viktigste reisemålet for tadsjikiske arbeidsinnvandrere.

Viktigere er det at Russland har en muslimsk befolkning på 25 millioner og har derfor stor interesse av at de følger en moderat form for islam, snarere enn Talibans svært ekstreme versjon. Derfor er Moskva en sterk støttespiller for Rahmon og hans politikk for aktiv sekularisme i Tadsjikistan.

Trusler

Ghani Baradar, Talibans fungerende første visestatsminister, er klar over situasjonen og har beskyldt Tadsjikistan flere ganger for å blande seg i Afghanistans indre anliggender, og har sagt at «for hver aksjon er det en reaksjon,» i en lite tilslørt trussel mot tadsjikiske myndigheter.

På tross av disse truslene, insisterer Tadsjikistan likevel på at Taliban må danne en inkluderende regjering i Kabul, som vil beskytte interessene til etniske tadsjikere i Afghanistan. Inntil en slik regjering er dannet, forventes det at Tadsjikistan vil fortsette å behandle Taliban som en terrororganisasjon, og at spenningen mellom Dushanbe og Kabul vil forbli høy.

«Guddommelig seier»: En ny terror-frihavn i Afghanistan

annonse

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon