(f.v) Carl I. Hagen, UiS-rektor Klaus Mohn og leder i Klimarealistene, Hans Borge. Foto: Klimarealistene
annonse
annonse

Tirsdag 12. oktober lanserte Klimarealistene et nytt internasjonalt vitenskapelig tidsskrift. 

Den fulle tittelen er «Science of Climate Change – International Journal of Science and philosophy», og er en såkalt peer reviewed journal, eller et fagfellevurdert tidsskrift.  Med andre ord et tidsskrift som tar mål av seg til å være et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift hvor kriteriet for å bli publisert er at det vitenskapelige innholdet på forhånd er godkjent av et vitenskapelig råd av fagfeller.

Lanseringen skjedde ved Universitetet i Stavanger (UiS).  Hensikten er å introdusere en journal som kan bidra til en mer balansert debatt om årsakene til klimaendringer over geologisk og historisk tid.

annonse

Normalt er det uproblematisk å lansere nye journaler, men i dette tilfellet fikk rektor ved UiS, Klaus Mohn, i forkant sterk kritikk for å ha stilt universitetets lokaler til disposisjon for lanseringen.

Det var vanskelig å finne noen direkte begrunnelser for kritikken, annet enn at man syntes det var «hinsides» og at man «blir flau» over at UiS er med på å slippe til hypoteser som er på kollisjonskurs med IPCCs CO2-hypotese.  Også Eivind Trædal (MdG) reagerte svært negativt på at det skulle slippes til konkurrerende hypoteser.

Les også: Rektor i hardt vær for å stille opp hos Klimarealistene: «overraskende», «hinsides» og «flaut»

annonse

Klimavitenskapen er en ganske ny vitenskapsgren, og hvor det foreløpig eksisterer to hovedhypoteser for hvorfor klimaet på jorda varierer, og hvor begge leire i ulik grad forklarer variasjonene som et resultat av naturlige variasjoner og menneskelige CO2-utslipp.

Den første retningen, representert ved Klimarealistene, mener å kunne føre bevis for at solsyklusene og vanndamp best forklarer klimavariasjonene, mens CO2-hypotesen er underordnet.  Den andre retningen, representert ved FNs klimapanel, mener å kunne føre bevis for at det er CO2-hypotesen som best kan forklare klimavariasjonene, og at solsyklusene er underordnet.

Heri ligger hele diskursen.

I klassisk naturvitenskap er diskurser helt vanlige, og er derfor ikke noe problem; man fortsetter bare å føre beviser helt til man til slutt blir enige.  Det er mange eksempler på dette opp gjennom historien, for eksempel Einstein – Bohr debatten, som begynte i 1905, men som ble avgjort først i 1981 av Alain Aspect.

I gamle dager ble vitenskapelige debatter avgjort innenfor naturvitenskapene, men i dag er det ofte politikere som går ut på et relativt tidlig stadium og kårer en vinner.  I tillegg settes gjerne i verk tiltak for å sensurere den ene siden og promotere den andre.  Dette er fenomener som etter opplysningstiden har vært relativt ukjente i vår del av verden.

Hvorfor et slikt tidsskrift?

Resett tok spørsmålet opp med fire av initiativtakerne til tidsskriftet, hvor vi stilte følgende to spørsmål:

– Hvorfor en egen vitenskapelig journal for akkurat klimaforandringer, er det ikke mulig å publisere dette andre steder?

annonse

– Har du selv opplevd problemer i forbindelse med det å ha en annen forståelse av årsakene til klimavariasjoner enn det IPCC har?

Ole Henrik Ellestad (leder av Klimarealistenes vitenskapelige råd, tdl. kjemiprofessor og forskningsdirektør), svarer at det er en veldig stram regi i media og politikk, i alt som har med klima å gjøre.  Denne regien står svakt vitenskapelig, men de tar det igjen med en desto sterkere kontroll over hva som slipper til av informasjon. Dette gjelder også vitenskapelige journaler.

– Vi i Klimarealistene ønsker derfor å være en vitenskapelig motvekt mot denne regien, ved å presentere bedre forklaringer på klimavariasjonene enn det som serveres fra politikere og presse, sa han.

Ellestad legger til at det til tross for sensur, likevel publiseres ca. 500 vitenskapelige artikler pr. år, som går i motsatt retning av politisk konsensus, dvs. narrativet om at det er CO2 som styrer klimaet på jorda.

Ellestad sier at han ikke markerte seg som kritiker før etter at han ble pensjonist, og derfor ikke har fått så mye kritikk, men han merker likevel at han har mindre kontakt med enkelte personer nå enn tidligere, at han får færre invitasjoner enn før og at han ikke lenger får noe publisert i Aftenposten.  Men han vet strengt tatt ikke om dette skyldes meningene hans.

Hans Borge (daglig leder av Klimarealistene, 1. amanuensis i matematikk ved UiS, dr. Ing., tdl. petroleumsforsker og instituttleder samme sted) svarer at klimaforskningen i dag er totalt politisert.  Svarene er dermed gitt på forhånd, og det synes Borge er uakademisk og direkte farlig, dersom målet er å produsere kunnskap.  Det er dobbelt synd, fortsetter Borge, fordi klimaendringer i seg selv er et veldig interessant tema, og da er også en journal som denne viktig, fordi den jo bare søker å avdekke årsakene til klimaendringene, uavhengig av den politiserte delen av debatten hvor man i realiteten bare stiller med en ubekreftet hypotese.

– Men det strømmer inn med bidrag til det nye tidsskriftet. Vi har allerede materiale til 2. utgave, noe som bekrefter behovet for denne journalen, sier Borge til Resett.

Når det gjelder personlige erfaringer svarer Borge at han ofte diskuterer klimaspørsmålet, men forbauses av at de aller fleste bare svarer med «en trosbekjennelse, eller anklager om at jeg mistror vitenskapen, altså indirekte en anklage om å være vantro,» sier han.

– Du hadde en åremålsstilling som leder for Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i fire år, men fikk ikke fornyet tillit.  Har du grunn til å tro at dette skyldtes at du hadde markert deg som kritiker av IPCC?

Borge svarer at han strengt tatt ikke vet, men forteller at det var bare to søkere til stillingen – en kandidat uten doktorgrad og en kandidat med doktorgrad, og den som fikk stillingen hadde ikke doktorgrad, og at dette er svært uvanlig for en slik stilling.

Geir Hasnes (Initiativtaker til journalen, universitetslektor II i teknisk kybernetikk) sier at foranledningen ganske enkelt er den at det er vanskelig å få publisert noe som gir uttrykk for noe annet enn hva IPCC sier i sitt “summary for policy makers”

Geir Hasnes. Foto: Klimarealistene
annonse

– Så vi tenkte bare at vi kunne lage vår egen journal, for å gi rom for artikler som også går mot det klimapolitisk korrekte.  Men som internasjonal fagfellevurdert journal stiller vi selvfølgelig de samme kravene til vitenskapelig stringens som andre vitenskapelige journaler.  Forskjellen er bare at vi ønsker å slippe til kritiske røster, og det mener vi sann naturvitenskap i det lange løp ikke kan klare seg uten, sier Geir Hasnes. Han hevder han ikke har opplevd noen andre ubehageligheter enn det man opplever i kommentarfeltene.

Gjertrud Røyland (Styremedlem Klimarealistene, Meteorolog) svarer med et klart ja, og at hensikten med tidsskriftet er å løfte frem vitenskapen, uavhengig av politikk, og å skape en åpen debatt med rom for spørsmål om årsaken til at klimaet forandrer seg gjennom tid.  Dette for å balansere opp for den politiske ensrettingen som i dag dessverre hersker i vitenskapen.

Til spørsmålet om hun selv har hatt problemer på grunn av dette, svarer Røyland at som meteorolog har det ofte vært vanskelig å være ærlig og redelig, og å tolke data selvstendig.  I ett tilfelle hadde Røyland, overfor en av sine foresatte, gitt uttrykk for at menneskelige CO2-utslipp spilte en mindre rolle enn antatt.  Hun ble møtt med følgende utsagn: «Ja men, du må jo forstå at CO2 er forurensing.»

På tirsdag var det altså lansering

Disse personene talte under lanseringen: Hans Borge, Ole Henrik Ellestad, Klaus Mohn (rektor ved UiS), Geir Hasnes, Henrik Svensmark (licensiat i astrofysikk fra Danmark), Carl I. Hagen og Morten Tønnesen (Instituttleder og Professor i sosialfag ved institutt for samfunnsvitenskap ved UiS).

Det er ikke plass i denne artikkelen til å referere alt som ble sagt under lanseringen, men Resett dveler likevel litt ved rektor Klaus Mohn sitt innlegg hvor han gikk sterkt i rette med Klimarealistene for å formidle dårlig vitenskap, for å vise dårlig tilslørt forakt for meningsmotstandere, at de vegret seg for den grønne omstillingen som rektor mente måtte komme, og at Klimarealistenes Vitenskapelige råd bestod av hele 28 menn (som han mente var for gamle) og bare 2 kvinner.

I sitt innlegg reagerte Hans Borge negativt på at Lars Helle (avtroppende sjefsredaktør i Stavanger Aftenblad) hadde uttalt om Klimarealistene at «man blir ikke kvitt slike meninger ved å ikke slippe dem til».

Borge kommenterte dette med å si at målet med en vitenskapelig diskurs ikke burde være å bli «kvitt motstanderens meninger».  Dette er i så fall en uvitenskapelig tilnærming.  Borge la til at dette fra begge sider bare dreier seg om å vurdere hvor mye vekt man skal tillegge henholdsvis naturlige og menneskeskapte klimavariasjoner og at dette bør la seg gjøre å diskutere på en sivilisert måte.  For Borge, som selv har en doktorgrad i industriell matematikk og numerisk simulering, dreier dette seg blant annet om å bedømme de numeriske modeller som ligger bak klimarapportene.

Stortingsrepresentant Carl I. Hagen minnet i sitt innlegg om at I-en i IPCC står for “Intergovernmental” og derfor tilkjennegir at IPCC er et politisk organ, og at deres “Summary for Policy Makers” understreker denne bindingen.  At politikere skal kunne klare å sammenfatte 17.000 vitenskapelige artikler på en fornuftig måte, slik påstanden er, hadde Hagen ingen tro på.

Hagen avsluttet med et råd til Klimarealistene.  For fremtiden, inviter meningsmotstandere fra for eksempel Cicero, fordi dette vil gjøre temaet mer interessant for publikum, i tillegg til at det vil kunne stimulere den debatten som Klimarealistene til syvende og sist ønsker.

Hagen visste at Cicero tidligere har takket nei til slike invitasjoner, men han oppfordret likevel Klimarealistene til å gjøre nye forsøk.  Hans Borge lovet å følge Carl I. Hagens råd.

 

Hvordan kan NRK gjøre dette mot barna våre?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon