Shabana Rehman, Lily Bandehy og Halvor Tjønn. Foto: Shurika Hansen
annonse
annonse

– Når jeg leser alle beskrivelsene om huriene i Koranen og sammenholder dem med standpunkter til islamske lærde, virker det som om vi har å gjøre med en gjeng Aisha-er i niårsalderen eller en sal full av Barbie-dukker som ligger på ryggen og spriker med beina, klare til å ta imot mannens lem, uansett hans alder.

Slik konkluderer Lily Bandehy omtrent midtveis i boken Kvinner i islam – islams forakt for kvinner. Muhammeds liv og kvinners manglende likestilling i islamsk teologi blir avkledd, og med det også Vestens unnfallenhet for islam. Bandehys sarkasme og klarsyn oppleves forfriskende i en bok som må referere til tunge tekster, ofte fra middelalderen. Bare les:

– Samtidig tenker jeg: Hvis hun er frigjort fra avføring og urin, hvordan skal hun få kvittet seg med det hun har spist og drukket? Det eneste kvinnen er lovet i paradiset er jo nettopp å kunne spise og drikke.

annonse

Bandehy mener at islamske teologer, både fra sunni- og sjiaretningen, klamrer seg fast til de vers og hadither som støtter deres oppfatninger og sex-fantasier, mens alt som tilsynelatende taler imot deres standpunkter, forsøkes bortforklart. Bandehy er tydelig på at islam ikke er reformert og at islam ikke vil reformere seg, fordi det gagner mannen at kvinnen, ifølge islam, er mannen underlegen.

Les også: Vær stolt av dere selv: Kristendommen er den eneste redningen for Norge og Europa

Frigjort i Norge?

annonse

Dette er en «vantro» og «frafallen» kvinnes førstehånds beretning om hvordan islam ødela landet hun elsket. Bare etter å ha flyktet fra Iran til Norge kunne hun beskrive det i klartekst. Men denne klarteksten blir bare tolerert, ikke tatt inn i varmen, sånn i ytringsfrihetens lunkne og grumsete norske vann. Boken er så langt ikke gitt særlig oppmerksomhet. Til det er innholdet for livsfarlig. På boklanseringen var det politi for å ivareta sikkerheten til dem som var der.

Bandehy er, som i sine skjønnlitterære bøker, billedrik og skarp: – Hvis en kvinne klarer å komme til paradiset, blir hun altså jomfru og skal sitte i et telt, under sitt slør, og vente til mannen kommer for å ha sex med henne, og så gå igjen. Kommer ingen for å spørre om hun liker denne mannen eller ikke? Nei, hun kan ikke nekte. Og hun skal være jomfru og tåle smerter hver gang deflorering forekommer fordi det ikke er hennes smerte som er viktig. Det heter seg at hun er i paradis, men kan tilværelsen kalles paradisisk hvis hun er kommet dit bare for å tilfredsstille mannen, på lik linje med hennes underkuede tilværelse i det jordiske liv?

Det er slik Bandehy er best, når hun etter å ha dokumentert islamsk inkonsekvens og (makt)kåthet, kommenterer med skarp og billedrik vidd. Fakta og fotnoter gir leseren en portal mot islamsk, teologisk «logikk».

Lily Bandehy. Foto: Paul Weaver

Drar sløret av islam

Bandehys stil er vekslende mellom historisk gjengivelse og forløsende kommentarer som drar sløret av islam. Men vel så viktig for Bandehy virker det å dokumentere at Persia (Iran) generelt, og persiske kvinner spesielt, ble fratatt et langt mer likestilt liv etter islamske erobringer. En egen del i boken forteller om, for Vesten, lite kjente kvinneskjebners endelikt i møte med islam. Som et av mange eksempler skriver Bandehy om kunstneren og musikeren Nakisas skjebne: – De perserne som elsket Nakisa måtte bytte henne ut med lyden av kamelbjeller og «Allah o Akhbar».

Bandehy gir Muhammed rett i det han sa og gjorde som var bra, åndelig godt, eller normalt, gitt samtiden. Hun forklarer og problematiserer hvorfor fenomener som virker hårreisende i dag ikke nødvendigvis var det før, som for eksempel flerkoneri. Det er også interessant hvordan Bandehy viser at den persiske kulturen, før muhammedanerne invaderte den, var av høyere art kunstnerisk og filosofisk, samt langt, langt bedre for kvinner generelt, enn etter at den ble islamsk.

Les også: Fuck You til alle muslimer som truer ytringsfriheten min

Bandehy kan mer om islam enn MSM

annonse

Jeg våger påstanden at Lily Bandehy vet mye mer om islam enn norske medier og de aller fleste i akademia, også mer enn den jevne muslim. En samtidig utgitt, faktaorientert og svært avslørende norsk bok om Muhammeds strategier og islam, av Helge Lurås og Shurika Hansen, er også fortiet av den fjerde statsmakt.

Bandehys bok er et hardt og velrettet spark mot Vesten, MSM og falske feminister. Bandehy bruker ikke eksplisitt plass på å kritisere Vesten, men ved å gjengi islamske «lærdes» tanker om Vesten viser hun at Vestens journalister og feminister burde skrive og skrive om islams groteske bilde av feminisme. Vestens kvinnesyn blir latterliggjort av islam for sitt syn på likestilling. Bandehy skriver at Koranens vers og Muhammeds åpenbaringer og ord i dag blitt til handling, en del av de praktiske ritualer, i kulturen, religionen og den juridiske verden i de muslimske samfunnene. Mange av dem i dag er levende også i Vesten.

Boken vil bli tiet av Vestens «lærde»

Lily Bandehys boklansering. Foto: Shurika Hansen

Boken kommer neppe til å bli anmeldt bredt, slik Bandehy i større grad ble med sine fire tidligere utgivelser. Til det er det for mye som taler for at det er en «feil» type bok med «feil» konklusjoner. Det vil også være et langt lerret å bleke å gå igjennom alle fotnotene, som ikke bare har referanser til Koranen og hadithene, men også til andre skrifter Bandehy har oversatt. En anmeldelse som tar boken så alvorlig som den er ment, krever en ekspert på islam og persisk kultur.

Denne anmelderen er ingen ekspert på islam eller persisk kultur, men likevel er det lett å påpeke det enorme arbeidet det må ha vært å finne kilder og henvisninger til boken. Det bør av noen nedlegges et like enormt arbeid for å sette fingeren på noe, om det finnes feil i det rent objektive ved boken. Boken krever, uansett hva man måtte mene om Bandehys stil og konklusjoner, en like grundig anmeldelse.

Les også: Vi har åpnet for hijab på Stortinget, skal vi la Koranen bestemme norsk lov?

«Forbudt» litteratur?

Å lese boken, uten å tenke for mye på fotnotene, er i seg selv en fornøyelse. Men gitt at så mye av det Bandehy kommenterer er referert, er det ingen hemmeligheter forfatteren holder på og slik fordømmer etter eget forgodtbefinnende. Hun fortolker og fordømmer islam med åpne henvisninger.

Kvinner i islam er utgitt på Kolofon forlag, et selvpubliseringsforlag. Ingen av de etablerte forlagene i Norge ville utgi boken. Til Bandehy oppgav forlagene hun kontaktet som grunn blant annet det kontroversielle innholdet og at forfatteren hadde publisert flere artikler på Resett. Lily Bandehy har tatt opp et personlig lån for å utgi boken som er støttet av Stiftelsen Fritt Ord og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Bandehy takker Halvor Tjønn, som hun kaller sin veileder.

I selskap med Hege Storhaug

Likhetstrekk med Hege Storhaugs Islam Den 11. landeplage er åpenbare, selv om Bandehy på ingen måte forsøker å kopiere Storhaug. Men bøkene er utgitt på samme forlag og beskriver begge kontroversielle forhold ved islam med en levende og personlig tekst underbygget med fotnoter.

annonse

Bandehys bok er ført i pennen av en erfaren forfatter med «riktig» kulturbakgrunn. Svært mange kvinneskjebner, også i Norge, vil lide og dø før bokens innhold tas på alvor av dem som burde lese den. I Norge er boken unik, gitt sitt perspektiv på kvinneskjebner i islam.

Lily Bandehy. Foto: Privat

Mangler ved boken

Boken egner seg både for dem med og uten forkunnskaper om islam. Den inneholder levende formidling og objektive gjengivelser. Boken veksler mellom å være flytende og drivende, men også tyngre og mindre relevant for alle lesere. Det er kanskje ikke så farlig, men det gir bokens forskjellige deler ulik temperatur. Klimakset kommer midt i, med beskrivelsene av Muhammeds sexliv og psyke. Men det oversiktlige ved boken gjør den samtidig til et oppslagsverk du kan gå tilbake til.

Bandehys psykoanalyse av Muhammed er spesielt interessant for alle typer lesere. Her er forfatteren modig og unik, gjengir uten filter en «profets» barndom der emosjonell tilknytning til kvinner var liten og manipulasjon senere en del av hans tilnærminger.

De historiske gjengivelsene er gode i seg selv, men har ikke den levende tonen som Lily Bandehy har på sitt beste. Boken er ikke gjennomført som en fortolkning eller en gjengivelse. Helheten kan oppfattes på flere måter. Leseren som heller mot faglitteratur og som elsker å fordype seg i videre forfølgelse av fotnoter vil neppe ha problemer med vekslingen i bokens temperatur. Kanskje er det bare meg som savner mer av Bandehys stemme som noe gjennomgående, fordi den er så dirrende og elektrisk når den treffer?

Som leser vil jeg nå vite mer om hvor og hvordan islam i 2021, forakter og ødelegger for kvinners liv. Jeg sitter med en lukket bok og vil lese mer om den muslimske verden i dag. Er boken så relevant som jeg er redd for at den er? Bandehys bok vil kunne bli kritisert for nettopp det; at den ikke med like klar tekst viser og beviser dagens forhold for kvinner i islam sett i lys av den depressive gjengivelsen boken gir av kvinneskjebner i islam.

Men med Lily Bandehys pågangsmot er det kanskje mer som kommer i fremtidige bøker?

Lily Bandehy

Kvinner i islam – Islams forakt for kvinner

Kolofon forlag 2021

Innbundet, 247 sider

Kjære nordmenn: Dere er ikke rasister

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon