Leder av Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise. Foto: Mariam Butt / NTB
annonse
annonse

Takler ikke valgfrihet, vil ha mer tvang fra statens side så hun ikke trenger å velge selv.

«Jeg har en god idé!». Kjæresten min så på meg fra den andre siden av middagsbordet. «Ja ha?» sa jeg. «Vi kan dra til Italia i jula!» Et par forventningsfulle øyne lyste mot meg. Jeg fikk så lyst til å innfri, men hva med klimaregnskapet mitt?

Slik startet Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, et innlegg i Klassekampen.

annonse

Visstnok prøvde hun i over et halvt år, fra juni til desember 2020, å gjøre (nesten) alt hun kunne for å kutte sine egne klimautslipp. Hun forsøkte å komme ned til 2,5 tonn CO2, som angivelig er det forskere sier at utslippene må ligge på innen 2030 «hvis verden skal nå klimamålene». I dag slipper en gjennomsnittlig nordmann ut 11 tonn CO2 per år.

Hun sørget blant annet for å spise opp maten, å spise mest plantebasert, å ikke handle nye klær, å sykle, gå og ta kollektivt i hverdagen, å leie elbil og ikke minst: å avstå fra å fly.

– Så da kjæresten min spurte om vi skulle reise sørover, kjente jeg meg dratt mellom to hensyn: Å imøtekomme hans lyst til å dra på eventyr, versus å sørge for å ha lavest mulig miljøbelastning, skriver hun.

annonse

Riise har sjekket at en flyreise fra Oslo til Firenze slipper ut nesten 0,5 tonn CO2. En kombinasjon av buss og tog på samme strekning skal kreve over 0,2 tonn CO2. «Hvis vi skulle flydd begge veier, ville jeg ha brukt én tonn CO2, det vil si nesten halve karbonbudsjettet mitt for året.»

Jeg fikk lyst til å late som om jeg var med på ideen, men klarte ikke å lyve. «Unnskyld, men den turen gjør det umulig å få klimaregnskapet mitt til å gå opp.» Skuffelsen hans var til å ta og føle på. Dette var én av mange situasjoner hvor jeg ble frustrert fordi det å ikke skade klimaet er noe jeg selv må velge. På andre livsviktige områder er valgene utenfor min kontroll.

Og det er det at det er tvang på andre områder, som at vi må holde en viss fartsgrense, bruke bilbelte og ikke kjøre beruset, som er det Riise mener gir den åpenbare løsningen også når det gjelder personlig klimautslipp. Det må bli lovpålagte grenser for hvor mye hver enkelt kan slippe ut slik at de rike ikke kan betale seg ut av det med klimakvoter.

– Jonas og Trygve – la meg slippe å være hun kjipe som sier nei. Vi trenger en helhetlig ny politikk som ikke gjør bærekraft til et individuelt valg, men som styrer, veileder og tilrettelegger for at vi til enhver tid automatisk tar de mest bærekraftige valgene. Slik kan vi bytte ut forurensede flyreiser med elektriske eventyr, enten det er i lufta, på land eller vann, skriver lederen for Framtiden i våre hender.

Setter du pris på denne artikkelen? Resett trenger din støtte.

Vi har Vipps nr 124526, bank 1503.94.12826 eller dere kan sende SMSResett” (200,- en gang) eller SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474.

Tegn abonnement her

En stor takk til Klaus Mohn for hans hudfletting av meg

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon